Det nye innovasjonsfondet til NATO ble lansert av generalsekretær Jens Stoltenberg på toppmøtet i juni. Som en av 22 allierte sluttet Norge seg til fondet som skal investere en milliard euro i startups over 15 år. Da statsbudsjettet ble lagt frem denne uken, ble det klart at den norske andelen foreløpig blir på 37 millioner euro, eller cirka 386 millioner kroner med dagens kurs. Nyheten er også at Investinor skal stå for den nasjonale oppfølgingen av fondet, på vegne av Forsvarsdepartementet.

Investinor skyter kapital inn i fondet på samme måte som de gjør med sine fondsinvesteringer i norske VC-fond som blant andre Norselab, Idekapital og nå senest Sondo. Med investeringen sitter Investinor på fire prosent av eierskapet i militæralliansen investeringsarm.

Lobber for Norge

Det pågår nå en prosess for å sette opp avtaleverket og strukturen i fondet, ikke minst også hvem som skal jobbe som forvaltere i fondet. Fra norsk side vil det være viktig at fondet blir satt opp på en måte som gjør at forvalterne har god innsikt i hva som rører seg av potensielle investeringsobjekter i Norge. Investinor legger ikke skjul på at de vil at norske startups og vekstselskaper skal nyte godt av investeringer fra det nye fondet.

– Vi ønsker at det nye forvaltningsteamet skal kjenne godt til det norske økosystemet av selskaper og fond, sier investeringsdirektør Johan Bjørkevoll i Investinor etter at nyheten ble kjent.

Investeringsdirektøren understreker at NATO-fondet skal stå fritt til å gjøre sine investeringer uten at Investinor som «limited partner» blander seg inn, akkurat som at det statlige fondet ikke legger seg direkte opp i investeringsbeslutningene til de norske VC-fondene som har fått kapital.

Påvirkningen ligger først og fremst i avtaleverket, og det vil uansett ta en god stund før man vil se investeringer fra fondet.

– Det er ennå «in the early days». Så jeg tror ikke fondet vil skrive sin første «ticket» før til våren eller sommeren neste år, sier Johan Bjørkevoll.

Dobbelt formål

Fondet omtales som verdens første flerstatlige venturekapitalfond. Fondet, som vil være registrert i Luxembourg, skal investere i teknologier med både sivil og militær anvendelse, såkalt «dual-purpose technologies».

Dette betyr teknologier med stort potensiale for militær bruk, men som ofte utvikles av næringsaktører utenfor den tradisjonelle forsvarsindustrien, for et ordinært kommersielt marked.

– Løsningene er først og fremst kommersielle, men har også et bruksområde som er interessant for Forsvaret, påpeker han.

«Bomber og granater» er ikke en del av mandatet, men det er derimot teknologier innenfor kunstig intelligens, cyber-sikkerhet, sensorer, droner og også romfart.

En veibombe i Afghanistan ble starten på en gründerreise

Norske aktører

Bjørkevoll viser til at NATO-fondet er opptatt av at det skal være både «bits and atoms», fremfor bare «bits».

– Jeg opplever at den norske oppstartsverden har veldig mye «atoms» i seg, ofte software med et hardware-element.

Bjørkevoll mener det er sterke norske aktører innenfor områdene som er blitt nevnt.

– Vår rolle vil være å gjøre NATO kjent med disse miljøene, og like fullt gjøre disse miljøene kjent med kriteriene og måten NATO investerer.

Historisk har det vært flere norske startup-exits innenfor dette segmentet. Den Sintef-utviklede ørepluggen Nacre er bare et eksempel. Den demper plutselige smell eller annen høy lyd. Viking Venture gjorde en kule da selskapet ble solgt for 750 millioner kroner for noen år siden.

Et annet selskap som begynte sivilt som et leketøy, men etter hvert fikk det amerikanske forsvaret som storkunde, var Prox Dynamics. Selskapet som ble startet av Petter Muren, ble solgt for en milliard kroner til FLIR Systems.

Dårlig VC-match

Selv om det historisk har vært norske selskaper som har gjort det godt med forsvaret som kunde, har militærteknologi og VC-investeringer hatt en dårlig match.

– Innkjøpsregelverket til det militære er veldig krevende, og utfallet for en startup er ofte binært. Enten går det knakende bra, eller så er det meste tapt. Derfor er det få selskaper i startup-verdenen som har forsvaret som kunde nummer en. Så det eksisterer knapt venture-kapital som kun ser på forsvarsprodukter.

Forsvaret er likevel ofte kunder av teknologiselskaper, eksempelvis Microsoft, som leverer til det sivile.

– Så fondet skal ikke investere i rene våpensystemer?

– Nei, ikke i det hele tatt. Men det kan for eksempel være satellitt-teknologi som kan brukes av både av telekom-selskapet og militære, sier Bjørkevoll, og legger til:

– Et moderne forsvar er så mye mer enn kuler og krutt. Det er også utrolig mange teknologier som har sitt utspring derfra – som radar, digitale foto, duct-tape, GPS, ja selve internett ble jo utviklet av det amerikanske forsvaret.

Følger i amerikanske fotspor

Det nye NATO-fondet vil primært rette seg mot europeiske selskaper i alliansen. Amerikanerne har allerede sitt In-Q-Tel, som er et uavhengig statlig venturefond finansiert av CIA, NSA, FBI og US Defence. Fondet ble opprettet allerede i 1999, den gangen under navnet Peleus. Mandatet er å investere i selskaper som utvikler cutting-edge-teknologi som tjener amerikanske sikkerhetsinteresser, og fondet er inne i alt fra bio-tech til kvantum-computing.

På spørsmål om Investinor nå vil bygge opp et eget miljø innenfor forsvarsteknologi, slik fondet har på en del andre områder, viser Bjørkevoll til Innovasjon Norge og hvordan de jobber med EUs investeringsinitiativ overfor innovative selskaper.

– Innovasjon Norge har en eget fasilitatortjeneste som støtter og tester selskapene før de skal videre til Brüssel for å vise seg frem. Det må bidras til at de relevante norske selskapene har den kunnskapen som er nødvendig, slik at de viser seg fram fra sin beste side.

Studentene brukte pandemien til å starte droneselskap for frakt av biologiske prøver

Visse føringer

På spørsmål om NATO vil legge eventuelle politisk relaterte krav på selskapene som får en investering, viser han til at dette er et NATO-fond for NATO-allierte land.

– Fondet investerer primært i allierte land, og det legges begrensninger mot investeringer i ikke-nærstående land. Da vil man for eksempel ikke investere i kinesisk overvåkingsteknologi . Så i ordlyden på term-sheeten vil det ligge visse føringer, selv om NATO er en minoritetsaksjonær.

– Det er jo bindinger som er klokt å tenke over på forhånd for en startup?

– Ja, men det er ikke så annerledes enn at du får et selskap som Equinor, Apple eller andre store aktører som aksjonær. Med slike investeringer følger det ofte at du ikke kan selge produktet til en konkurrent.

– 2022 er jo et spesielt år for Europa. Hadde det vært mulig å få til et slikt fond hvis vi går to år tilbake?

– Det er et politisk spørsmål jeg ikke ønsker å svare på. Men kommersielt burde dette vært opprettet for lenge siden. Det vil være en viktig bidragsyter til selskaper som opererer innenfor et krevende område, der det er vanskelig å selge inn til det offentlige.