intervju
Han var utslitt, og gikk i klinsj med styret og investorene: «Jeg tok ting litt for personlig»
Jonas Helmikstøl har ladet opp på Kanariøyene de siste ukene. Endelig er han klar for å snakke om både sitt nye selskap og nye detaljer i dramaet rundt Easee - etter en lang periode der han egentlig ikke har hatt lyst til å snakke i det hele tatt.
Publisert
Sist oppdatert
Det nærmer seg sommer og etter hvert årsjubileum for at Jonas Helmikstøl måtte gå fra oppstartsselskapet han startet – eller «babyen» som han selv kaller Easee. Historien om hvordan den unge rogalendingen på rekordtid bygget opp en milliardbedrift og nytt eksporteventyr, men ble sklitaklet av svenske tilsynsmyndigheter da han skulle sette ballen i mål, er etter hvert godt kjent.
Mindre kjent er det hva Jonas Helmikstøl har gjort, opplevd og følt etter avgangen som toppsjef i fjor, og enda mindre kjent er det nye gründerprosjektet han er i gang med. Før det kommer en tekstmelding fra Tenerife til Shifter-redaksjonen tidligere denne uka, der den hardt prøvede gründeren skriver at han er klar for en prat.
Alene på lading
Den tidligere Easee-sjefen er på en siste «lading» før det braker løs igjen med en ny startup. Egentlig var det kona som oppfordret ham til å ta denne reisen allerede i fjor, ha noen uker helt for seg selv på et varmt sted, men det er først nå han har følt at han er i stand til det.
– Jeg prøver virkelig å slappe av. Jeg har vært litt nervevrak, og har måttet gå med plugger i ørene. Når det har vært mye støy, har det ikke vært sunt for meg, sier mannen som fikk skylden for å ha satt Norges hurtigst voksende hardwarestartup på spill da svenskene mente de ikke fulgte den internasjonale standarden for ladebokser og nedla et salgsforbud.
For første gang i sitt 35 år lange liv er han helt alene over lang tid. Kona og barnet Atlas er hjemme i Rogaland. Her nede på den spanske ferieøya har han tatt seg tid til å gå inn i sitt eget hode, for å forstå stresset og angsten som han har slitt med etter Easee-exiten.
– Jeg er ekstra sensitiv etter det jeg har vært gjennom. Jeg merker at jeg er redd for så mye rart, først og fremst for å feile og være til bry, jeg har behov for kontroll for å føle meg trygg. Når jeg er alene, blir jeg ekstra godt kjent med meg selv, sier han.
Mistet lysten til å snakke
Egentlig er han ikke en alene-type.
– Jeg har alltid vært veldig avhengig av menneskelig kontakt. Gjennom årene har jeg likevel blitt ganske sliten, og i det siste har jeg helst ikke villet snakke i det hele tatt. Nå har lysten til det gradvis kommet tilbake, og her nede har jeg til tider hatt lyst til å ta kontakt med helt fremmede for å få litt menneskelig kontakt, forteller han.
Egentlig hadde han fryktet hvordan oppholdet kom til å bli, usikker på om han kunne stikke av på denne måten - om han kunne prioritere seg selv, stole på at det gikk bra med kona og barnet der hjemme mens han kom til hektene.
– Jeg har egentlig blitt litt for avhengig av å hjelpe andre – en form for flukt for å skjule min egen smerte og angst. Et evig jag etter å føle seg god nok, få tilbakemeldinger. Det er slike temaer jeg har hatt tid til å gå inn i nå de siste månedene, og jeg er veldig glad for å ha fått den roen jeg nå har fått. Den skal jeg ta med meg inn i de nye bedriftene jeg skal starte, sier Helmikstøl.
– Så er jeg blitt mer tålmodig. Man trenger ikke vokse fra 0 til 500 på få år, det går fint at det tar litt lenger tid.
Dropper startupbøkene
Den tidligere varianten av Jonas Helmikstøl spant seg gjennom podcasts, bøker og youtube-videoer på evig frenetisk jakt etter ny informasjon og kunnskap om hvordan han kunne bli en bedre entreprenør, leder, og person. Han nærmest bombet seg selv. Nå er det stopp.
– Det er begrenset hvor mye informasjon vi kan bearbeide. I stedet for å søke svar der ute, bør man søke svar i seg selv. Gjennom oppveksten blir vi fortalt at vi skal høre på foreldrene, på lærerne, ja på alle andre enn oss selv, man må tørre å gå tilbake til røttene.
Målet nå, med det nye prosjektet, er å ikke gå i den samme fella en gang til. Denne gangen skal han bruke tid på å sortere tankene, se at han er på rett vei, og lytte og stole på seg selv. Ingenting skal skli ut, og han skal ikke miste kontroll over seg selv og bedriften.
– Det skal samtidig ikke gå for langt, og folk som jobber for meg skal få en høy grad av tillit og frihet til å finne ut av ting selv. Folk må bare forstå at dette ikke nødvendigvis er noe som kommer helt gratis, og at alle handlinger får konsekvenser på et eller annet nivå. “cause and effect”.
Burde trukket seg vekk
– Hvordan har det vært de siste månedene, har du trukket igjen gardina eller fortsatt å følge med på alt som handler om Easee?
– Jeg er en person som gir folk stor grad av tillit. Når noen andre har tatt over, må jeg unngå å komme i veien. Jeg har vært der og gitt den støtten den nye lederen trenger, men sakte gitt slipp. Jeg kom til et punkt da jeg ikke følte en verdi lenger, da ville det vært krampeaktig å prøve bidra med noe og egentlig bare skapt mer støy. Jeg trakk meg heller vekk og burde nok gjort det enda tidligere.
– Jeg var svært sliten og nedbrutt, og har nok undervurdert og neglisjert hvor langt nede jeg faktisk var. Det tror jeg er typisk for mange gründere og ledere, og det går nok ofte for langt før folk tar grep.
– Jeg vil oppfordre folk til å lytte til seg selv og til å ta signalene kroppen gir deg seriøst, det har ikke jeg vært flink nok til. Ikke i det hele tatt om jeg skal være ærlig, og jeg har fremdeles en vei å gå.
Faen heller
Nå og da føler han på en urettferdighet når beskrivelsene av hans tid som Easee-sjef blir tatt ut av kontekst.
– Jeg kan kjenne på frustrasjon – noen ganger får jeg lyst til å plukke opp telefonen å si «faen heller, det var ikke slik det var» til en journalist. Men så må jeg si til meg selv: «Vet du hva Jonas, nå må du klare å gi slipp, ta tiden til hjelp, så kommer sannheten sakte, men sikkert frem».
– Min oppsummering er at vi vokste for fort, med for bredt fokus. Det var et resultat av meg og min ledelse. Jeg var ikke tydelig nok, og turte ikke si nei, var ikke flink nok til å sette på bremsen. Men det var heller ikke «happy go lucky» - det vi gjorde - slik noen fremstiller det som. Det er lett å si at vi burde gjort ting annerledes nå, men det kunne også gått bra.
Det har også vært mange forståsegpåere, går det frem. Helmikstøl påpeker at de færreste aner noe om alt som skal på plass i et raskt voksende hardwareselskap som går fra 250 til 500 ansatte på ett år – GDPR, HR, cybersikkerhet, bærekraftsrapportering, nasjonale og europeiske reguleringer, og det var altså produktdokumentasjon som til slutt felte Helmikstøl som leder.
For hard med styre og investorer
Styret tok til slutt initiativ til at gründeren måtte gå. Også i denne samhandlingen har Helmikstøl gjort noen erkjennelser.
– Jeg burde spilt kortene mine på en litt annen måte. Når jeg ser tilbake, var jeg ikke ydmyk nok. Jeg var altfor hard mot styret og investorer. Det skyldtes jo at jeg var veldig sliten og under et sinnssykt press. Jeg ser at jeg kunne involvert dem i mye større grad, så de fikk følelsen av at vi løste noe som et lag.
Han glemte at de også «bare var mennesker», som han selv sier det.
– Det er lett å tenke at de er noen slags overmennesker, men de har sin usikkerhet som alle andre. Jeg kunne vært mye mer forståelsesfull og raus, akseptert at folk reagerte slik de reagerte. Jeg tok ting litt for personlig, sier Helmikstøl.
Når noen viste en usikkerhet med tanke på noe Easee gjorde, følte Helmikstøl at de tvilte på ham som person.
– Det gjorde de ikke nødvendigvis. Da hadde de ikke stått i det så lenge, folka hadde ikke blitt værende, og Erik Færevaag hadde ikke blitt med.
– Så det ble en tilspisset konflikt som ikke hadde trengt å være der?
– Ja. Det er jo ikke alle jeg nødvendigvis er kompatible med, det er greit for min del. Jeg tenkte nok litt for mye at bedriften skulle være en familie. Det er jo fint og flott, men jeg tror heller det må være et sportsteam som spiller hverandre gode, som presterer, som tjener penger gjennom å ha forskjellige egenskaper og ta vare på hverandre. Samt at det må være en felles forståelse for at det er en tid for alt. Ikke alle er egnet til å være i en rolle til evig tid. Dette er dynamisk, og det må utvikle seg og bevege seg i tråd med behovet til selskapet.
En seier
Nylig fikk Helmikstøl en lenge etterlengtet seier etter at Elsäkerhetsverket vedtok at Easee ikke trengte å utbedre de eksisterende laderne fordi de ikke fremstår som farlige. Salgsforbudet ble likevel opprettholdt.
– Da nyheten kom, var det som en byrde lettet fra skuldrene. Easees ladere var sikre, vi hadde ikke juksa.
Han viser til at Easee-laderne etter saken med Elsäkerhetsverket antagelig er det meste gjennomtestede og dokumenterte ladeproduktet i verden.
– Hadde jeg visst det jeg hadde visst nå, hadde vi jo ikke gjort det slik vi gjorde det. Jeg gikk jo litt i strupen på dem, jeg ville tørre å stå for det vi hadde gjort. Sett i ettertid burde jeg gjort det på en mer ydmyk måte. Men vi følte den gangen at vi hadde et solid fundament, og nå har det vist seg at vi hadde det. Det var bare ikke dokumentert godt nok.
Helmikstøl følte at saken gikk rett på ham som person i alt for stor grad.
– Da det skjedde, gikk det løs på min integritet. Jeg hadde jo gått rundt og snakket fine ord om kultur og folk, og nå så jeg altså ut som en som ikke hadde bakkekontakt i det hele tatt. Men folk som har jobbet tett på meg vet at jeg er opptatt av å gjøre ting skikkelig – ja nesten ha sykelig kontroll. Det er jo egentlig ikke å forvente av en CEO av selskaper på denne størrelsen. Samtidig har det vist seg helt nødvendig, spesielt grunnet den ekstreme veksten og siden vi ble så godt kjent.
Fortsatt stor eier
– Er du bitter over pengene som forsvant for deg, med tanke på fallet i verdivurdering og utvanningen du vel fikk i eierskap i kriserunden?
– Jeg gjør ikke dette for pengene. Utvanningen totalt sett kommer heller ikke til å bli så stor hvis ting går riktig vei. Jeg klarer ikke å slippe jubelen helt løs ennå, men det ser bra og lovende ut.
Han viser til at han selv gikk inn med kapital i den mye omtalte kriserunden, og at han og medgründer Kjetil Nesje fortsatt sitter som forholdsvis store eiere.
– Dette har vært en maktdemonstrasjon i kreativitet, teamwork, og ledelse, og vi har klart å komme oss ut av gropa med stil. Vi var også utrolig heldige at Erik Færevaag kunne ta over stafettpinnen. Vi hadde ikke vært der vi er i dag uten bidraget hans, og ikke minst den enorme innsatsen til Easee-teamet. Bare tenk på alt de har vært gjennom det siste året.
Det nye prosjektet
Etter kroppsbatteriladingen på Tenerife røper han denne uken at han er i gang med det som skal bli hans hovedvirke i tiden fremover. Sammen med Easee-kollega Olav Stengel starter han Fyrstikk – en selskapsgenerator som skal skape hardware-startups relatert til fornybar energi.
Prosjektet bygger videre på det som startet med Easee - utviklingen av et økosystem av selskaper som leverer produkter innenfor dette området.
– Som eksempelvis innen elbillading, solceller, batteri, og smarthus. Ikke noe som er i direkte konkurranse med Easee, men som kan være utfyllende og som kan bidra til elektrifiseringen av planeten.
Planen er å opprette selskaper og gå inn med kapital og arbeidsinnsats. Selskapene skal jobbe spisset og fokusert med ett produkt. Fyrstikk-teamet skal være med i den første fasen, før selskapene går over i en ny fase og klarer seg uten teamets bidrag.
– Vi er typene som liker å sette i gang ting, få det opp å gå. Etter hvert som vi får inn de rette folka, når vi har klart å bygge et team, trekker vi oss ut. Det kan være små og store selskaper.
– Tanken er å bygge litt stein på stein, med et produkt per bedrift, ikke prøve å bite over for mye. Viktigst av alt er måten dette skal gjøres på, med menneskene og en god bedriftskultur i fokus.
Fyrstikk har allerede en samarbeidsavtale med Easee, der de skal jobbe med å bistå med produktutviklingen.
– Vi har kjempetro på Easee, og ønsker å gjøre vårt beste for å hjelpe til med å få utløp for det enorme potensialet som ligger der, sier Helmikstøl.
