intervju
Mange suksessgründere har evnen til å se hva menneskene rundt seg kan få til. Lasse har gjort det til en metode
Seriegründer Lasse Andresen om nettverksbygging, egen metode, amerikansk arbeidskultur, norsk skatt og Indykites første megakunder.
SAN FRANCISCO. Klokken er 04.38 og det ramler inn meldinger fra Lasse Andresen. Suksessgründeren sjonglerer familie og selskapsbygging i Norge og USA, og da er bieffekten konstant jetlag.
Ikke at han virker spesielt trøtt.
– Jeg lever ikke etter tidssoner, sier han. – Jeg bare står opp, og så er det «go».
Etter noteringen av Forgerock på Nasdaq, en transaksjon som verdsatte selskapet til rundt tretti milliarder kroner, kastet Lasse seg ut i dypet på nytt med startupen Indykite.
Begge selskapene driver med identitetsteknologi, altså løsninger som gjør det mulig å identifisere seg og sørge for sikker kommunikasjon for alt som er koblet på internettet.
Heispitchen for Indykite er at alle store selskaper sitter på mye data. Problemet er at dataene lever i siloer, og skal man gjøre noe med dem, må de hentes ut og plasseres i en applikasjon, som for eksempel et regneark. Dessuten blir dataene ofte endret, for eksempel gjennom selskapets egne kundehåndteringsprogrammer (CRM) eller logistikksystemer.
Indykites løsning er å la dataene være der de er, slik at de kan hentes når de trengs og sørge for at tilgangen til dem er sikker. At systemet også passer på dataenes identitet gjør det enklere å vise hvor kunnskapen kommer fra.
Det er ganske teknisk, og ganske langt fra den opprinnelige planen til Stavanger-mannen.
Ville bli rockestjerne
– Jeg ville egentlig bli rockestjerne. Det er derfor selskapene har fått navnene de har, sier han.
I ungdommen var han lidenskapelig opptatt av punk og hørte mye på Sex Pistols. Senere forelsket han seg i indierock som Nirvana og Foo Fighters.
Han har tatt musikken med seg inn i gründerlivet på flere måter. Mens alle på Wall Street var ikledd dress under IPOen, ble gründeren intervjuet i tskjorte med påskriften «Punk rock is good for you».
Selv spiller han på alt med tangenter. Piano, Hammond-orgel og masse skriking, har alltid vært en sikker oppskrift.
Trengte penger - begynte i tech
Men det var mangel på penger som gjorde at musikkarrieren måtte legges på hylla til fordel for tech.
– Da vi var ferdige å spille, skyldte vi stort sett mer enn vi fikk for gigen. Så jeg havnet i tech fordi jeg måtte ha en jobb, egentlig.
Lasse begynte i et lokalt selskap i Stavanger som var leverandør til Texas Instruments. Interessen for teknologi ble raskt vekket.
– Jeg er født nysgjerrig. Når andre sa at dette vil jeg ikke ta i, så tok jeg alltid en ekstra kikk på det, og pushet alltid etter det aller siste.
Han ble etter hvert tilbudt å flytte til Austin i Texas.
– Og jeg sier alltid ja. Så da dro jeg dit.
I Austin ble han en del av Texas Instruments 72.000 ansatte. På den tiden handlet det mye om kalkulatorer, mens computer-biten som Lasse jobbet med, og som ikke hadde samme prioritet i selskapet, ble solgt til Hewlett Packard. Det ble en oppvåkning for Lasse som ikke ønsket å være den siste i verden som kunne noe om det man da anså som et døende felt.
Startup-kulturen i Sun Microsystems
Han gikk over til å jobbe med teknologien til Sun Microsystems. På 90-tallet var Sun, som ble startet av blant andre Scott Mcnealy og VC-legenden Vinod Khosla, blant verdens største og mest omtalte teknologiselskaper, helt på høyde med datidens Apple og Microsoft.
– Sun hadde en vanvittig bra kultur. Det var en egen nysgjerrighet der som var helt spesiell. Tankene om innovasjon føltes forfriskende, og de hadde campuser basert på universitetsstil i stedet for skyskrapere, og det lenge før Google ble kjent for det, sier han.
– Du kunne tekste toppsjefen, selvfølgelig ikke bare for å si hei, men likevel, det var noe annet enn man var vant med.
Lasse ble ansatt for å bygge Suns software-business i Norge. Den norske oljebransjen var på vei opp, og Suns systemer fant mange gode kunder i den.
Da det gikk bra, fikk han ansvar for Skandinavia. Og da det også gikk bra, ble han CTO for Sentral- og Nord-Europa, uten noen form for formell utdannelse.
Gir folk tillit
Også i overgangen fra karrieremann til gründer peker han tilbake på musikken.
– Jeg har startet flere band enn bedrifter. Det som går igjen er at jeg har det med å samle en bra gjeng, få dem på scenen, på riktig klokkeslett og helst litt edru.
Mange suksessgründere har evnen til å se hva menneskene rundt seg kan få til. Lasse har gjort det til en metode.
– Folk er veldig forskjellige, du møter jo så mange rare folk, men du må få dem til å spille sammen. Hvis trommisen og bassisten ikke fungerer sammen, så blir det ikke groovy.
Han tror det handler om tillit.
– Gir du folk tillit, så, elleve av ti ganger, vil folk levere bedre enn forventet.
Og så er det noen ganger hvor det ikke fungerer. Lasse viser til ordene til Sun-gründer og mentor McNealy. Han pleide å spørre retorisk om noen noensinne hadde angret på å sparke noen for tidlig.
– Når du endelig sier opp noen, så sitter du der og tenker, søren hvorfor gjorde jeg ikke det for lenge siden? Du må tørre å ta sånne beslutninger selv om de er tøffe.
Det har blitt en del oppsigelser i årenes løp. Seriegründeren er ikke blind for at det er mennesker og familier som berøres av det.
– Ofte ligger det andre ting bak, så det må gjøres på en fin måte. Det ligger nok litt i den norske etikken, og det tror jeg er lurt. Samtidig, «if there is doubt, there is no doubt».
– Har du alltid vært så handlekraftig?
– Nei, tidligere har jeg nok prøvd lengre for å få det til å fungere. På den andre siden har jeg fått mer forståelse for at mangfold har 30 parametre utover kjønn og slike ting. Det finnes utviklere som bare vil sitte i et hjørne, fullstendig usosiale, men som lager fantastisk teknologi. Trikset er å få dem til å fungere med de mest strigla folkene.
– Noen fikk Keith Richards til å spille med de andre i Rolling Stones, og det ble jo et bra band av det.
Nettverksbygging via Linkedin
Lasse er ikke typen som kan sette seg ned med en bok, men han liker å klikke rundt på Linkedin til han finner en tråd å fordype seg i.
– Stort sett tar jeg kontakt med interessante folk jeg finner der, og så en uke eller to senere så tar vi en kaffe og utforsker muligheter og idéer. Det er veldig ofte at det ender med veier jeg ikke hadde planlagt å ta i utgangspunktet, men jeg liker det. Livet er jævlig kult sånn.
– Hvor mye tid bruker du på å møte folk og bygge nettverk og forstå mennesker?
– Veldig mye. Ikke fordi jeg føler at jeg må, men fordi jeg er så nysgjerrig.
Han har noen tips til gründere som kommer over for å bygge nettverk selv. Ikke bestill returbillett, i hvert fall ikke etter bare noen uker.
– Ting tar tid. Skal det fungere, må gründerne eller noen sentrale i nøkkelteamet bo her for å ta inn kulturen og få med seg det som faktisk skjer her. På Linkedin snakker alle med caps lock og alt er «fantastic» og «amazing», da kan man gå glipp av viktig informasjon på bakkenivå.
Startup-by på hell?
For ting er faktisk ikke helt amazing i San Francisco for tiden. Pandemien har satt dype spor i byen i form av svært mange nedlagte butikker og restauranter og et hopp i antallet hjemløse og folk med tunge rusutfordringer.
Det største kjøpesenteret i byen har falt på vanskelige økonomiske tider. I dag er kun 25 prosent av butikkene fra toppåret 2016 fortsatt i drift der. Deler av turistområdet rundt Fishermans Wharf fremstår som en spøkelsesby.
– Selv om det har tatt seg litt opp, er det helt klart roligere her nå, sier Lasse som selv ble utestengt fra USA i lang tid etter en Norgestur under pandemiens tidligste faser.
– Det er ikke den samme «viben» her som vi hadde i 2019. Det mangler noe. Før var det 150 startups bare i nabolaget mitt. Lunsjstedene var fulle av gründere som forsøkte å overtale investorer og ingeniører som diskuterte tech. Slik er det ikke nå.
De siste årene har en del av miljøet flyttet til New York eller Miami i Florida, Austin i Texas eller steder som Boulder i staten Colorado.
Bay Area er dyrere, ofte ligger lønnsnivået dobbelt så høyt som andre steder, inkludert Norge. For kampen om talentene er beinhard. Det verserer historier om startups som har strukket seg langt for å overgå hverandre som arbeidsgiver. Alt fra gratis vasking hjemme til nedfrysing av kvinners egg har blitt lokket med.
Lasse Andresen mener det uansett er verdt det. Selv sjokkerte han egne ansatte da han i sin tid foreslo fem ukers ferie. Det vanlige i USA er to uker. Folk trenger ferie for å være produktive, sier han.
Dessuten er det, ifølge ham, en myte at amerikanere jobber så mye mer enn europeere, noe også Oljefond-sjef Nikolai Tangen nylig trakk frem.
– Det er bare tull. De går kanskje fra jobb i fem-seks tiden, men så kommer de ikke før ti heller. Det er flinke folk overalt.
Han er ikke overbevist om at utflyttingen fra Silicon Valley er på permanent basis.
– Det er noe spesielt med dette stedet. Og vi merker allerede en motreaksjon mot utflyttingen, sier han.
Ifølge Wall Street Journal er det tegn til at det lokale boligmarkedet våkner opp.
En side ved pandemien som synes mer permanent, er overgangen til hjemmekontor. Amerikanere som ofte har lange pendlerveier, har vist seg svært lite villige til å komme tilbake på kontoret igjen.
Lasse synes det er helt topp.
– Joda, det skjer noe magisk når folk treffes, men man trenger ikke komme på kontoret fem dager i uken. Det holder at man har lokaler som er fristende nok til at folk dukker opp jevnlig, sier han.
Planlegg familielivet nøye
Tiden i Forgerock var til tider tøff. På det meste hadde han 240 reisedøgn. Mange av de i et fly mellom San Francisco og Stavanger, hvor familien har holdt til hele tiden.
– Hvordan har du balansert familielivet med gründertilværelsen?
– Det har gått bra, men det må planlegges nøye.
Hvert år setter han seg ned med et ferskt regneark og plotter inn alle skoleferiene. Deretter legger han inn to uker i USA og to uker i Norge innimellom disse periodene. Så er det bare å følge opplegget slavisk.
– Jeg har aldri vært vekke fra noen av barnas skoleferier, uansett hvor viktig det har vært på jobb.
– Er du flink til å planlegge?
– I hvert fall de viktige tingene. Teamet mitt er også blitt vant til at jeg gjør det på denne måten, så da venter de gjerne en uke, så er jeg tilbake igjen. Stort sett trenger jeg ikke være der hele tiden. Det store bildet er likt uansett hvor man sitter.
Sikret Fortune500-kunde
Nå har Indykites 60 ansatte akkurat ferdigstilt en tidlig versjon av et produkt som også har fått noen betydelige kunder, et Fortune500-selskap og et av Nordens største finansforetak.
– Det begynner å ta av, så det er gøy.
Startupen er posisjonert for AI-bølgen. Dataene i systemet kan enkelt vektoriseres og er bygget på graph-teknologi, altså databaser bygget opp av noder og sammenhenger i stedet for tabeller, litt som et sosialt nettverk. Det gjør det enklere å kalle på dataene når man faktisk trenger dem, og det er også egnet til å gi dataene en kontekst.
– Kommer denne blodprøven fra en apekatt eller en gutt på ni år? Det er interessant informasjon å vite hvor datene kommer fra. LLM er kun statistikk, som at 94 prosent av de som omkom i flykrasj, drakk melk. Det er statistisk korrekt, men det mangler vesentlig kontekst til at det kan brukes til noe nyttig. Her kommer vi inn.
Men fortsatt er det påfyll av ventureinvesteringer som gjelder, og Indykite kommer til å gjennomføre flere kapitalinnhentinger før det står helt på egne bein.
– Kunne dette selskapet vært bygd fra Norge?
– Ja, absolutt. Mesteparten av teamet sitter jo faktisk der, men det er eid fra Delaware, USA.
Landeveis-røveri på høylys dag
Lasse Andresen er skattemessig bosatt i Norge, og blir sånn sett berørt av debatten rundt formuesskatt og innstrammingen i exit-skatten.
– Politikerne kan ikke være så idiotiske at de ikke forstår at skattlegging av monopolpenger ikke er et problem for startups. Exit-skatten er vel bare den siste spikeren i kisten, egentlig. At man ikke får tilbake skatten når selskapet feiler, er landeveisrøveri på høylys dag. De burde vite bedre, er hans klare melding fra utkikksposten i San Francisco.