Gründerduoen i Vic.ai, Kristoffer Røil og Alexander Hagerup.

I det stille har den norske gründerduoen bygget milliardselskap i New York

Nå får Kristoffer Røil og Alexander Hagerup i Vic.ai noen av de tyngste venturenavnene i verden på eiersiden.

Publisert Sist oppdatert

– Det er 2021, og det er på høy tid at finans- og regnskapsteam omfavner kunstig intelligens, sier gründer og daglig leder Alexander Hagerup i Vic.ai.

Det amerikanske selskapet ble etablert av den norske gründertrioen Kristoffer Røil, Alexander Hagerup og Rune Løyning i 2016. Siden har de utviklet en AI-plattform som automatiserer regnskapsføring.

En rekke store selskaper har latt seg overbevise. På kundelisten står blant andre KPMG, BDO, PWC og HSB. Til sammen har Vic.ai rundt 5000 klienter på plattformen, opplyser selskapet selv.

– Jeg og Kristoffer er futurister. Biler kommer til å kjøre seg selv, og vi skal ut i verdensrommet. Vi var hellig overbevist om at hvis biler kan kjøre seg selv på Manhattan, da måtte vi kunne bygge AI-algoritmer for å føre regnskap, sier Hagerup.

Nå har Vic.ai hentet 50 millioner dollar, tilsvarende 433 millioner kroner, i ny vekstkapital. Prisingen er ifølge selskapet «flere milliarder kroner». Blant eierne er noen av de sterkeste venturenavnene i verden.

Skal hente mer

Pengeinnsprøytningen gir ifølge Hagerup selskapet en «runway» på 30 måneder, som er lang tid i ventureverdenen.

– Men vi kommer garantert til å hente penger lenge før det, påpeker han.

– Runway er ikke tema nå lenger, så lenge ikke alt kræsjer. Vi er i en kul situasjon, fordi vi har brukt langt tid på AI-teknologi som nå fungerer på høyt nivå. Vi har mange lange kontrakter i 10 millioners- og 20 millionersklassen i året. Selskapet begynner å bli solid. Det er masse etterspørsel. Sjansen for at alt går åt skogen er mindre, og sjansen for at vi kan hente mye, mye mer, er stor.

Hagerup mener det er «ganske sannsynlig» at Vic.ai gjør en ny emisjon innen et år.

– Som forhåpentligvis blir veldig stor. Denne er ganske stor, men den er ikke så stor i USA. Da snakker vi 100 millioner dollar, sier han.

Han påpeker at halvparten av selskapet driver med forskning og produktutvikling, som er dyre oppgaver.

– Det krever mye. Det å operere på kryss og tvers av regioner skaper også en kompleks tech i backend. Det investeres mye, sier han.

Legendenes kapitalforvalter på eiersiden

Hovedinvestor i denne runden er vekstarmen til det hemmelighetsfulle amerikanske firmaet Iconiq, som håndterer formuen til en rekke profilerte teknologifolk - deriblant Facebook-gründer Mark Zuckerberg og Twitter-gründer Jack Dorsey. I ventureporteføljen er størrelser som Adyen, Epic Games og Uber, samt norske Sanity.

– Som vekstinvestorer er vi fokusert på å spleise modige innovasjoner og dyp erfaring. Derfor er vi begeistret over å kunne hjelpe Vic.ai med å bringe kunstig intelligens inn i hjertet av bedriftsregnskap og finans, sier Will Griffith, en av grunnleggerne bak Iconiq.

Han viser videre til deres porteføljeselskaper i samme kategori, og lister opp navn som nevnte Adyen, Bill.com og Blackline.

– Vic.ai-teamet viser den samme lidenskapen, produktfokuset og kunden-først-mentaliteten som vi ser i andre eksepsjonelle gründere, sier han.

Griffith blir etter kapitalinnhentingen en del av styret til Vic.ai.

Liker «boring tech»

Hagerup forteller at han ble introdusert for Iconiq av en av deres styremedlemmer for noen år siden.

– Det var en infocall. De tok den av høflighet. Så ble det en god samtale. De er B2B, de liker litt «boring technology». De har vært inne i regnskapsføring og denslags før. De liker sånne selskaper.

– Vi måtte bare vokse litt. Så tok de kontakt halvveis gjennom pandemien, i april i år. I mellomtiden har det skjedd veldig mye på vår side. Vi hadde gode tall å vise til. De ble veldig gira. Seks uker senere var «term sheet» signert.

50 sider om seg selv

Etter at avtalen var i boks, delte Iconiq sitt investeringsnotat med Hagerup og Røil. Et 50 siders detaljert dokument.

– Det var ganske interessant å lese. De hadde ringt mange av kundene våre, stilt smarte spørsmål, gjort analyser av konkurransen. Det er superinteressant å lese om seg selv på den måten. Det var mye positivt, og det er jo en slags validering - «shit vi har bygget noe kult, jo»!

Eksisterende fulgte opp

I tillegg til Iconiq skyter eksisterende aksjonærer inn mer penger i selskapet. Blant disse er GGV Capital, Costnoa Ventures og Cowboy Ventures.

Førstnevnte har selskaper som Slack, Aibnb og Square i porteføljen, og kom inn på eiersiden i Vic.ai gjennom en emisjon på 100 millioner kroner i 2019.

Cowboy Ventures gikk på sin side inn i Vic.ai med 12 millioner kroner allerede i 2017. Bak fondet står Aileen Lee, tidligere partner i Kleiner Perkins. Hennes partner igjen, Ted Wang, er tidligere styremedlem i Twitter og blant annet kjent som advokaten til selskaper som Facebook, Twitter og Dropbox. Wang er i dag styremedlem i Vic.ai.

Satser på enterprise

Pengene skal i hovedsak brukes på teknologiutvikling, samt på salg og marked. Vic.ai satser særlig på å vokse innen enterprisesegmentet, og Hagerup kan avsløre at de har samtaler på gang med både Uber og Doordash.

Den første avtalen i enterprisesegmentet, er med svenske HSB - et selskap som likner norske Obos. Systemet til Vic.ai håndterer 1,3 millioner fakturaer årlig for dem. Avtalen er verdt 20 millioner kroner.

– Det er en stor kontrakt, og det går veldig bra. Resultatene fra AI-plattformen er veldig gode. Det var en viktig milepæl. Når vi viser at vi kan takle så store kvantum, blir det lettere å få andre store selskaper med.

For øvrig er Skandinavia et svært viktig marked for Vic. ai.

– Posisjonen er annerledes i regnskapsmarkedet her enn i USA, fordi nesten alle bruker en ekstern regnskapsfører. Det er pålagt revisjon, og det er strenge regler for godt regnskap. Selskaper investerer derfor mye penger i å gjøre det riktig. Det er en fundamental driver for oss, sier Hagerup.

Suksess her betyr dobbel gevinst for selskapet, mener han, fordi de samtidig viser at de kan håndtere svært strenge reguleringer.

– Vi starter i et marked med veldig høye krav.

Bryter norske barrierer

Når det er sagt, har gründertrioen - som nå er to, etter at Løyningen har tatt fatt på nye prosjekter, valgt å registrere og drive selskapet fra USA. Riktignok har selskapet tilstedeværelse i ni land, deriblant Norge, men hovedvirksomheten er i statene. Hagerup holder til i New York.

– Jeg tror det er en fordel å gjøre det herfra, sier Hagerup på spørsmål om forskjellen mellom å bygge selskap i Norge og USA.

– For min del har det at så mange selskaper vokser fort, gitt meg en følelse av at man aldri vokser fort nok. Det blir «peer pressure» i porteføljen til investorene. Du blir veldig tent, og du bryter alle «mind barriers». Jeg tror det er sunt for «mindsetet».

Når det kommer til kapitaltilgang, tror han derimot at forskjellene er mindre.

– Du kan nok hente penger fra Norge til nærmest samme terms nå. Der har det skjedd mye på noen år.

– Men de amerikanske fondene er veldig flinke til å hjelpe selskapene med introduksjoner, salgsmuligheter, rådgivere, råd og innspill. Man blir pushet til å prestere. Det er den største forskjellen. Vi hadde ikke fått det i Norge.

Dette presset viser seg tydelig i veksttakten til Vic.ai. Ifølge Hagerup ligger selskapet an til å tredoble i år, og det samme neste år. Absolutte omsetningstall vil han imidlertid ikke kommentere.

To store utfordringer

På gjøremålslisten fremover står utvikling av liknende algoritmer for analyse, besparingstiltak og leverandøroptimalisering.

Den største utfordringen fremover, er imidlertid å levere på eksisterende etterspørsel, ifølge Hagerup.

– Vi har ekstremt stor etterspørsel fra veldig mange ulike retninger, både regnskapsbransjen i Norge og fra store selskaper i Europa og USA. Det er utfordring nummer én.

Deretter består utfordringene i å skaffe riktig og nok kompetanse. Innen året er omme regner Hagerup med å lede en organisasjon med 80 ansatte. I løpet av de neste månedene håper han å ansette et titalls utviklere.

– VC-ene har enormt mye penger og det investeres enormt mye i startups. Da blir det shortage på dyktige folk. Det påvirker enkelte roller. Så har du de svære, Google, Facebook, Netflix, som suger til seg talent.

Han mener det er vanskeligere å tiltrekke seg den riktige kompetansen i USA enn andre plasser.

– Trykket er ikke like hardt i Europa. Vi har foreløpig ikke begynt å etablere «offshore teams» i Sør-Amerika eller Øst-Europa, men man ser at nesten alle de store selskapene har armeer med utviklere i lavkostland. Vi er ikke der ennå, men det blir potensielt neste steg.