I en fersk analyse gjennomført av Forrester tegnes et dystert bilde for små fintech-selskaper som jakter kapital. De eldste og rikeste kan forvente fortsatt brukbar tilgang på kapital, men de yngste og svakeste vil oppleve tørke i markedet, noe som vil medføre flere bankoppkjøp og konkurser, ifølge analysen.
Bransjen som en helhet henter også mindre penger enn før, ifølge Reuters.
Det samme er tilfelle i det norske markedet, ifølge investeringssjef i Finstart Nordic, Christopher Hjelseth.
– Det har vært en del gode år, og fintech har vært i vinden. Det vil fortsette, og man skal ikke si at markedet er dårlig, men jeg tror nok at investorene vil kreve mer, sier han.
Tar mindre risiko
– Selvfølgelig er det penger tilgjengelig for tech-selskaper som har vokst litt. Men skal man hente kapital her i Norge, så er det ikke fryktelig mange som kan investere 10, 20, 30, 40 millioner i en viss tidlig fase uten et regnskap som bygger opp under det. Man kan fint konkludere med at det er mindre appetitt for risiko, slår Hjelseth fast.
Dermed kan det være duket for både oppkjøpsraid og konkursras. Selv mener han sektoren kunne hatt godt av flere sammenslåinger, og viser til hvordan oppstartselskaper i Sverige kjøper andre og bygger muskler på den måten.
– Vi har diskutert dette med mange, og vi synes det er rart at det ikke er mer M&A (Mergers and acquisitions, journ.anm.) her. Når to aktører ser at de sammen kan være sterke, bør de vurdere den muligheten.
– Men vi tror ikke helt på at det blir så mye av det. Andre steder er det investeringsbanker og små VCer som gjør den jobben. Hvem har vi i Norge som kan gjøre det?
Det er særlig nisjestartups som for eksempel kun jobber med en spesifikk kundereise som bør forbedres i en bank, som kommer til å slite fremover, tror Hjelseth. Enten slukes de, ellers blir de overkjørt av gigantene.
– Jeg tror nok det blir vanskeligere for dem. For de som virkelig kan disrupte og snu opp ned på ting, vil situasjonen være annerledes.
– Hjelper det ikke at kapitalmarkedet er støttet av en del statlige penger?
– Men Investinor skal også tjene penger. Og det blir i de selskapene man ser er gode investeringer, der man kan vise til resultater om tre år. Og det er ikke de yngste.
Dårlig forhandlingsposisjon
Samtidig har maktbalansen på forhandlingsbordet til de større også endret seg, viser analysen fra Forrester. Risikokapitalister er mindre risikovillige, og tilbyr selv veletablerte fintech-selskaper lavere verdivurdering. Reuters eksemplifiserer dette med Monzos emisjon på nær 15 milliarder kroner i sommer - til en prising 40 prosent under fjoråret.
De usikre omstendighetene kan tvinge en del norske selskaper til å gjøre det samme, tror Hjelseth.
– Vi ser for eksempel noen som tar imot mindre penger for lavere verdivurdering, med betingelser om at et visst resultat om et år vil utløse en høyere prising. Men selskapene er for tiden ikke i en veldig god forhandlingsposisjon, sier han.
DNB spår sammenslåinger og oppkjøp
Også investeringssjef Karen Elisabeth Ohm Heskja i DNB Ventures mener området en startup opererer på under fintech-paraplyen, er avgjørende for utviklingen gjennom krisen. Dette påpeker også analysen: infrastruktur fikk en oppsving, nettlån gjorde det dårligere.
– Hvordan vurderer du mulighetene i kapitalmarkedet for de minste oppstartsbedriftene innen fintech nå?
– Vi har gjort en vurdering av konsekvensene på kort og lengre sikt. Typisk for kriser er at man ser en økning i sammenslåinger og oppkjøp. Det er både fordi det er krevende å hente kapital, men også at det åpner seg andre mulighetsrom. Det er noe vi ser nå.
Krevende samarbeid
Hun påpeker at de overordnede utfordringene for startups i bransjen, ikke har forandret seg. Særlig krevende er det med distribusjon og markedstilgang.
– Man er avhengig av å nå ut til en kritisk masse. Det har blitt tydeligere og tydeligere at det koster å nå ut. Og når man vokser, er det stadig større krav på complience, som også koster.
Derfor mener hun at hele bransjen, store som små, er i ferd med å komme med noen store innrømmelser:
– For noen år siden snakket man om at de etablerte var utfordret. Det bildet endrer seg. De store er avhengig av de små, mens vi har distribusjonen. I større grad nå enn bare for noen år siden, ser det ut som et «must» å samarbeide.
Shifter har den seneste tiden satt søkelyset på nettopp slike samarbeid. Blant annet har Alf Gunnar Andersen i Horde sagt at de vil avslutte samarbeid med sparebanker fordi det ikke kommer noe ut av det.
– Vi kan godt forstå at man blir frustrert i samarbeidet med banker. Vi har andre beslutningsprosesser og tidslinjer enn startups. For et lite selskap er dette krevende, fordi det er kritisk for dem å få «traction» i markedet og vise at man leverer, for kunder - men også for fremtidige og eksisterende investorer. Jeg tror at vi har gått fra en situasjon der man har vært redd for fintechene, til å bli mer gjensidig avhengig. Men man har enda et godt stykke å gå for å få til gode samarbeid for begge parter, innrømmer DNB Ventures-sjefen.
Hoppet flere år frem
– Hvordan har deres vurderinger av potensielle investeringer endret seg de seneste månedene?
– Vi har jobbet mye med porteføljeselskapene vi har i denne perioden. Med tanke på nye objekter, så er vi ikke et VC-fond med en syvårig investeringstese - vi skal være relevante for morselskapet til enhver tid. Der vurderer vi kontinuerlig hva som er mest relevant å investere i.
– Og hvem er det?
– Alt av online-tjenester har fått økt oppmerksomhet. Vi har hoppet noen år frem på den digitale aksen. Der tror jeg ikke vi kommer til å gå tilbake. Og så jobber vi hele tiden med erfaringene vi høster.
