Sirkulærøkonomi
I Oslo får de det til, men i Bergen sier politikerne nei: – Sørgelig og lite ambisiøst, sier Monica Mæland
Gründer ønsker å hjelpe byggenæringen, men får nei fra bergenspolitikerne. Monica Mæland, leder i Bergen Næringsråd, mener Bergen bør gjøre som Oslo.
Publisert
Sist oppdatert
I Oslo er det privat-offentlig samarbeid når det gjelder ombruk i byggenæringen. Både kommunale og private aktører leverer ombruksvarer fra byggenæringen til Sirkulær Ressurssentral på Økern.
I Bergen mangler et slikt tilbud til private aktører i byggenæringen.
Gründer Joakim Eikeland Hordvik i Bergen Ombrukssentral vil gjøre noe med dette, men får trolig nei fra bergenspolitikerne denne uken.
– Det er sørgelig og lite ambisiøst at kommunen sier nei til et initiativ som er så sterkt ønsket fra byggebransjen, sier Monica Mæland, administrerende direktør i Bergen Næringsråd.
– Forferdelig trist og synd for Bergen. Byggebransjen har behov for dette med tanke på alle kravene som kommer. Dette er en virkelig en stor mulighet for Bergen, til å prøve dette ut da vi søker om en midlertidig driftstillatelse, sier Hordvik.
Mæland og Hordvik viser til at bransjen står overfor en stor omstilling, og at en rekke nye krav har og vil bli innført de kommende årene om at vi skal slutte med bruk og kast av materialer.
– Etableringen av Bergen Ombrukssentral vil hjelpe bransjen med å svare på disse nye kravene, sier Mæland.
Den tidligere Høyre-politikeren kjenner både næringslivet og byen godt - og har tidligere vært både næringsminister og byrådsleder i nettopp Bergen i ti år.
Nå representerer hun 1100 bedrifter i Bergen og omegn gjennom Bergen Næringsråd.
Vil bygge tre haller for ombruk
Bergen Ombrukssentral har søkt om å bygge tre lagerhaller. Tomten eies av medgründer Ole Peter Duus og ligger ferdig opparbeidet i Ytrebygda bydel, like ved Fana kirke. De siste åtte årene har tomten blitt leid ut til Statens vegvesen i forbindelse med anleggsarbeid.
Bergen Ombrukssentral fikk ja fra byutviklingsbyråd Ingrid Nergaard Fjeldstad (Venstre) før valget i 2023, men nå skal det behandles på nytt grunnet klager fra naboer som ikke vil ha industri og økt trafikk i området.
Denne uken skal saken behandles i Utvalg for miljø og byutvikling i Bergen kommune. Etter hva Shifter kjenner til vil bergenspolitikerne si nei til gründeren. Ett av partiene som sier nei er Høyre. Mæland er helt uenig med sine tidligere partifeller.
– Ambisiøs klimaplan
– Bergen kommune har vedtatt en ambisiøs klimaplan og har selv sagt at de trenger hjelp av private aktører til å løse problemstillingene knyttet til ombruk og logistikk, sier Mæland.
Hun viser til at byggenæringen er den største avfallskilden i landet, og at den nasjonalt står for rundt 15 prosent av klimagassutslippene.
– For å kutte utslippene er ombruk av byggevarer en viktig nøkkel. Det vanskeligste med ombruk og logistikk er at man rett og slett trenger et sted å lagre byggevarene. Her har private aktører nå fått på plass en god løsning, som politikerne må tilrettelegge for, sier Mæland.
Hun legger til at hun har stor respekt for politiske prosesser og nabointeresser, men at hvis kommunen sier nei til det private initiativet må de komme med andre løsninger.
– Kommunen må finne områder der dette kan la seg gjennomføre, sier Mæland.
Entreprenør misunnelig på Oslo
Prosjektutvikler Henning Bang i Veidekke Bygg stiller seg også kritisk til nei-et fra politikerne.
Veidekke holder blant annet på å renovere Sentralbadet midt i Bergen sentrum. Det gamle badet skal bli til et scenekunsthus. I prosesser som denne er Veidekke opptatt av ombruk.
– Jeg blir vilt misunnelig når jeg hører hvordan det er i Oslo, sier Bang.
Han forteller at store og små entreprenører i Bergen mangler en logistikkplass for ombruk. Resultatet blir at gode ombruksvarer og også helt nye varer går rett i bosset («søppel» på bergensk).
– Vi har mange store prosjekter der vi både river og bygger nytt, og får overskuddsmaterialer. Når vi ikke har et system for lagring av disse varene, går de dessverre rett i en kontainer, sier Bang.
– Hva tenker dere om tjenestene som Bergen Ombrukssentral ønsker å tilby?
– Vi støtter opp omkring dem som ønsker å få det få det til. Jeg tror mange heier på dem. Vi som alle andre ønsker å bidra til at bransjen blir grønnere, sier Bang.
Nye regler stiller krav til entreprenører som Veidekke at de dokumenterer hva som kan ombrukes og for å oppnå ulike Breeam-sertifiseringer (Norges mest brukte miljøsertifisering for bygg) kreves ulik grad av faktisk gjenbruk.
I tillegg trekker Bang frem det nye kravet om at klima og miljøhensyn skal vektes 30 prosent i offentlige anbud. Disse reglene kom fra 1.januar 2024.
Helt konkret betyr det at når Veidekke for eksempel legger inn et anbud om å bygge en videregående skole, skal deres arbeid med klima og miljø vektes tungt, altså rundt en tredjedel.
– Uten en ombrukssentral for private blir ombruk for tungvint og for dyrt for entreprenører, sier Bang.
Bergen kommune har en egen Ombruksavdeling, men dette er kun for kommunale aktører. Bergen Næringsråd var en pådriver for å få til et offentlig-privat samarbeid rundt denne ombrukssentralen, men fikk nei fra kommunen.
Endelig avgjort torsdag
Leder i Utvalg for miljø og byutvikling, Chris Rødland fra Høyre, at et stort flertall i utvalget vender tommelen ned for søknaden til Hordvik om å få bygge tre lagerhaller og lage en ombrukssentral for Bergen og omegn.
Byråd Ingrid Nergaard Fjeldstad (Venstre) ga gründerbedriften tillatelse før valget høsten 2023, men dette vedtaket er blitt klaget inn av naboer. Nå får naboene medhold.
– Tomten der Bergen Ombrukssentral ønsker å bygge har en lang historie. Den ble opprinnelig solgt av Fana kirke, og er regulert til idrett - og friluftsområde. Hvis det skal bli aktuelt å omgjøre dette til næring, må det gjennom en større prosess. Slik det ligger nå skal denne tomten brukes til idrett og friluftsliv, sier Rødland.
Politiske enighet om sentral
Han forteller at det er politisk enighet om at Bergen ønsker å få til en ombrukssentral, også for private aktører i byggenæringen. Per i dag er det bare et tilbud for kommunale aktører gjennom Ombruksavdelingen i kommunen.
– Vi er enige med det Monica Mæland sa i saken du skrev, eller Monica som vi sier, om at Bergen trenger en ombrukssentral også for private aktører. Neste uke vil jeg gå i dialog med aktørene på feltet for å se hvordan vi kan få det til, sier Rødland.
Han forteller at de vil se til Oslo.
– Det ideelle ville vært å få til det samme som i Oslo, der både private og offentlige aktører samarbeider og leverer til samme ombrukssentral, sier Rødland.
Sirkulær Ressurssentral i Oslo eies av private bedrifter, men både kommunale og private aktører leverer til ombrukssentralen.
