Deler av Idekapital-teamet.
Deler av Idekapital-teamet.

Idekapital nærmer seg milliarden: Nå er venturefondet størst i Norge

Ingen private fond har klart å mobilisere så mye kapital til startups. Svaret ligger i at Idekapital fått med seg en gruppe investorer som frem til nylig har brydd seg fint lite om å kaste de store pengene etter norske startups.

Publisert Sist oppdatert

Fire år etter oppstarten har de investert i noen av landets heteste tech-selskaper (se egen sak om avkastningen og strategien her). Egentlig skulle Idekapital lukke sitt nye storfond på 800 millioner i fjor. Men interessen viste seg å være så stor, at fondet nå tikker nærmere 900 millioner og trolig vil nå en milliard om kort tid.

Det såkalte kapitalgapet innenfor venture, der det for startups lenge var krevende å hente de store pengene etter de første innledende investeringsrundene, kan se ut til å være i ferd med å lukke seg for alvor. En rekke nye private fond har fylt seg raskt opp med investeringsvillige kapitalkrefter. Med påfyllet i sitt siste fond leder Idekapital an i å være størst i klassen.

Det er ikke bare det største private venturefondet i norsk sammenheng, men også investorene i fondet er av det uvanlige slaget. Man finner selvfølgelig statlige Investinor som i fjor fikk mandat til å investere i andre fond og siden har vært svært aktiv på denne fronten. Men man finner også en rekke kjente pensjonsselskaper, en type aktører som hittil ikke har vært altfor ivrige etter å gå inn i norske vekstcase.

Store aktører inn

Da Idékapital satte opp sitt første fond i 2017, var riktignok Oslo Pensjonsforsikring den som skjøt inn kapital først – nærmere bestemt 200 millioner kroner.

– De var ankerinvestorer og ekstremt viktige for oss den gangen, det er de nå også. De så det samme som oss, at det nå lå en kjempemulighet i norske vekstselskaper, sier partner og gründer Kristian Øvsthus i Idékapital.

Oslo Pensjonsforsikring ledet altså an, og etter hvert kom også Gjensidigestiftelsen og Formuesforvaltning inn i det første fondet. Alle disse tre er med videre, men denne gangen har de i tillegg fått selskap av store aktører som KLP og Pensjonskassen for helseforetakene i hovedstadsområdet, i tillegg til flere kjente familieformueselskaper - deriblant Grieg og Lundh Labrador. Foruten dette har Geir Førre og hans Firda gått inn. Alle de store institusjonelle har gått inn med mer enn 100 millioner kroner og oppover.

– Vår strategi har vært å adressere den institusjonelle kapitalen. De er både veldig proffe og veldig langsiktige. Dersom vi leverer som vi skal, altså god avkastning, så er de typisk der i neste fond og neste fond der igjen også.

Amerikanske tilstander

Enkelte norske pensjonsaktører har forsøkt seg med investeringer i startups – og flere kjente vekstselskaper har fått direkteinvesteringer fra disse. Men sammenlignet med en del andre land, der kapitalen fra institusjoner som dette har vært helt sentral i å bygge opp VC-markedet, er det som småpenger å regne. I USA har nemlig en stor del av vekstkapitalen kommet fra pensjonsaktørene.

– Det er det som skjer i Norge nå, at vi får med oss de institusjonelle investorene. Mange av dem har jo vesentlig erfaring fra investeringer i VC-fond og private equity internasjonalt, men frem til nylig har de ikke hatt noe særlig å investere i her i Norge, det har derfor gått mest kapital til tradisjonell private equity og case innenfor olje og eiendom. De siste årene har markedet utviklet seg enormt på tech-siden.

Det har riktignok vært selskaper som Nordic Semiconductor, Tandberg og mange andre, men disse har hentet kapital via børsen, ikke fra venturefond. Det har snudd nå.

Effekten av gründerbølge

Øvsthus peker som en del andre på vridningen som begynte å skje for ti år siden, da det så smått begynte å vokse frem et nytt startup-økosystem i Norge. Gründerne klarte gjerne å hente opp til noen millioner kroner til vekst, men det var få investeringsaktører som kunne hjelpe selskapene videre når de trengte de store pengene fra ti millioner kroner og oppover. Fondet til Idekapital var i så måte sårt tiltrengt da de kom på banen for fire år siden.

– Nå har det jo kommet til flere flotte VC-selskaper i Norge siden den gangen, og det er flere gode alternativer, påpeker Øvsthus.

Fortsatt er det slik at det er enklere å finne de store eksemplene på internasjonale suksesscase i Sverige og Finland, men Softbanks inntreden i Autostore, Kahoot og Kolonial viser at Norge nå for alvor er på kartet, mener Idekapital-gründeren.

– Det har jo vært flere case i Norge, særlig innen B2B, men de blekner litt i forhold til svenske B2C-suksesser som Klarna og Spotify. Men det skifter nå.

Her blir det vekst

Idekapital er allerede i gang med å investere fra det siste fondet, og har gått inn i blant annet Decisions, Saga Tenix og Ordr .

– Innen hvilke områder vil vi se vekst?

– Generelt mener vi at vi kun har sett toppen av isfjellet hva gjelder digitalisering og automatisering av næringslivet. Vi er langt fremme og verdensledende i Norge, men det er enorme muligheter innen de fleste bransjer fremover på global basis, sier Øvsthus og legger til:

– Så lenge teknologi kan erstatte analoge prosesser og effektivisere hvordan en driver ulike prosesser i bedrifter vil denne eksplosive veksten fortsette. En skulle ikke tro det, men for mange prosesser er fortsatt penn og papir det viktigste verktøyet.

Han tror vi vil se fortsatt vekst innen de aller fleste vertikaler innenfor B2B-software og softwarestøttet hardware.

– Det viktige er å finne de selskapene som virkelig utgjør en forskjell for sitt kjernemarked og som opererer i ett stort nok marked, ikke nødvendigvis bare lete etter de bransjene som totalt sett genererer høyest vekst.

Vekstbransjene

Det er særlig noen områder han mener det vil komme vekst:

Finansrelatert teknologi. Selv om vi som nordmenn opplever at dette markedet er veldig digitalisert, er det ikke slik om en stikker hodet utenom Norden, påpeker Øvsthus. Norge er utrolig langt fremme på dette området. Ute i verden er det enorme cash-baserte økonomier med gamle tungrodde og analoge bank- og finanssystemer som skal digitaliseres fremover. Og mange nye forretningsmodeller som skal rulles ut.

Tradisjonell industri. Her vil det også skje mye fremover, mener Øvsthus. Mange fabrikker og “heavy assets” genererer mengder med data og kan opereres på en mye bedre, mer miljøvennlig og mer effektiv måte ved hjelp av teknologi. I Norge er vi verdensledende på dette.

Robotikk. Innen både for eksempel fabrikasjon, logistikk og varelager vil roboter ta over mer og mer av det som før ble utført av mennesker.

Logistikk. En av verdens største bransjer og fortsatt veldig fragmentert og analog i bedriftssegmentet.

Energi. Praktisk anvendbar teknologi som bidrar til det grønne skiftet nå. Det være seg batteriteknologi eller teknologi som muliggjør mer ren og effektiv produksjon og distribusjon fra konvensjonelle energikilder.