Innovasjon for de få? En forenklet fortelling om gründersuksess

Kommentaren i Shifter, Innovasjon for de få – hvorfor nettverk avgjør hvem som lykkes som gründer, gir et forenklet bilde av hva som avgjør gründeres suksess

Ved å redusere problemet til et spørsmål om nettverk, overser den mer fundamentale utfordringer som markedspotensial, gjennomføringsevne og forretningsforståelse. Ja, nettverk spiller en rolle, men å fremstille det som hovedgrunnen til at noen lykkes og andre ikke, gir et feilslått narrativ.

Nettverk bygger seg ikke selv

Etter det jeg kunne finne, ble det i 2024 arrangert over 50 større nettverks- og pitch-arrangementer for startups i Norge. Dette er ikke et massivt antall, men det gir en start for gründere som vil utvide kretsen sin.

Det er viktig å huske på at nettverksbygging ikke bare handler om å møte investorer. De beste introduksjonene kommer ofte via andre gründere, bransjefolk eller rådgivere. Å ta initiativ, kontakte folk i industrien du vil inn i, be om råd og spørre om introduksjoner – ikke nødvendigvis direkte til investorer, men til de som kan gi verdifull innsikt – er ofte mer effektivt.

Jeg blir ofte kontaktet på LinkedIn og arrangementer. Det skal mye til at jeg sier nei til en samtale om noen ønsker råd, og jeg gjør gladlig introduksjoner dersom jeg tror det er en nyttig introduksjon for begge parter. Min nåværende co-founder, Lasse Andresen, møtte jeg da han holdt en Founder Talk jeg deltok på da jeg selv var førstegangs-gründer uten nettverk til kapital. 

Min erfaring er at investor-gründer-relasjoner sjelden skjer over natten. Investorer ønsker å bli kjent med gründeren, følge utviklingen og se fremgang før de vurderer å investere, og for gründeren er dette også viktig for å se at det er en god match. Relasjonsbygging skjer over tid – og det starter med å stikke hodet frem.

Å hevde at mangel på nettverk er den største hindringen for gründere, overser betydningen av personlig initiativ. Gründere som aktivt søker kunnskap, deltar på arrangementer og bygger relasjoner, øker sine sjanser for suksess betydelig. Passivitet og forventning om at muligheter skal komme av seg selv er ikke en bærekraftig strategi.

"Who you know" vs. "What you know"

Det hevdes ofte at "who you know" trumfer "what you build" i startup-Norge. Det er en forenkling som ikke reflekterer virkeligheten. Ja, nettverk kan åpne dører, men det er ikke nettverket i seg selv som sikrer suksess – det er hva du gjør med det. Min opplevelse er at investorer verdsetter gründere som har dyp forståelse for sitt marked og produkt, og som viser at de kan bygge noe av verdi.

Det er også misvisende å fremstille det som at gründere må være lønnsomme før de kan få investering. Investorer forventer ikke nødvendigvis umiddelbar lønnsomhet, men de ser etter en tydelig vei dit. Uten en realistisk plan for inntjening blir et selskap ikke investerbart, uansett hvor stort nettverk gründeren har. Samtidig er lidenskap alene ikke nok til å bygge en bærekraftig virksomhet. De mest innovative løsningene oppstår ofte fordi noen brenner for å løse et problem, men uten en forretningsmodell vil selv de beste ideene mislykkes. Investorer ser etter prosjekter som kombinerer lidenskap med en klar plan for inntjening.

Nettverk er viktige, men de er ikke den eneste faktoren som avgjør en gründers suksess. Kompetanse, initiativ og en bærekraftig forretningsmodell er minst like essensielle. Å overfokusere på nettverk som en ekskluderende faktor gir et skjevt bilde av realitetene i gründerverdenen.

Det er nok av utfordringer å ta tak i i det norske startup-økosystemet – fra mangel på risikovillig kapital til kortsiktige investeringshorisonter og behovet for sterkere kommersialiseringskompetanse. Men jeg tror ikke løsningen ligger i å forklare gründersuksess med nettverk alene. I stedet bør vi diskutere hvordan vi kan gjøre det enklere å teste, bygge og skalere selskaper her i landet. En mer konstruktiv samtale handler ikke om hvem du kjenner, men om hvordan vi kan legge bedre til rette for at flere gode idéer blir til bærekraftige selskaper.

Investorer er forelsket i seriegründere, men de beste ideene kommer ikke alltid fra hodet til «de som har gjort det før»