offentlig støtte

Innovasjon Norge har brukt opp gründer-midler for Oslo 

Alle midlene i 2024-potten til Oppstartstilskudd 1 i Oslo er brukt opp. Innovasjon Norge skrur av kranen fra og med i dag.

Innovasjon Norge-sjef Håkon Haugli.
Publisert Sist oppdatert

Når det gjenstår ett kvartal av året, er det allerede helt tomt i en viktig gründerpott hos Innovasjon Norge.

«Fordi vi i år har hatt stor pågang av gode søknader, er det nå tomt for penger», heter det på Innovasjon Norges nettsider.

Shifter får opplyst at det ordningen Oppstartstilskudd 1, herunder Mentortilskudd og Bedriftsnettverk for bedrifter i Oslo, som er oppbrukt. Hittil i år er det bevilget om lag ni millioner kroner gjennom ordningen. Det er fordelt på 56 søknader fra selskaper i Oslo. 

Se oversikt over gründere som har fått oppstartstilskudd tidligere i år - og hvor de bor:

Dette er Oppstartstilskudd 1

Innovasjon Norges oppstartsmidler er delt i tre. For prosjektene i den aller tidligste fasen, er det gjerne tilskudd 1 som er mest relevant. Oppstartstilskudd 1 er tilgjengelig over hele landet, og det er Kommunal- og distriktsdepartementet som fordeler pengene mellom fylkene. Det gjør at det er stor variasjon i hvor mye som er satt av til ordningen i fylkene.

Det gjelder for:

  • en bedrift som er yngre enn tre år (unntaksvis fem år)
  • en bedrift som er etablert med organisasjonsnummer, vanligvis gjennom et enkeltpersonforetak eller aksjeselskap. Datterselskap der mer enn 50 prosent er eid av etablert virksomhet kvalifiserer ikke. Oppstartsbedriften kan være eid av et holdingsselskap eldre enn fem år, hvis holdingsselskapet eies av gründerne selv, og at det er snakk om en reell nyetablering med forutsetninger for og ambisjoner om å bli en vekstbedrift. Da må eventuell støtte gis som "bagatellmessig støtte".
  • definert eller utviklet en foreløpig løsning som representerer noe vesentlig nytt i markedet
  • gjort en markedsanalyse og kan presentere data som gir grunnlag for å vurdere markedspotensialet
  • en viss oversikt over konkurrenter og alternative løsninger, og kan beskrive hva som er dine konkurransefortrinn
  • et kunde-, salgs- og kommersialiseringsfokus, og kan vise til en foreløpig interesse fra potensielle kunder eller samarbeidspartnere
  • hypoteser eller minimumsløsninger som kan testes på mulige kunder eller brukere for å lære
  • en klar målsetning med markedsavklaringen og kan beskrive aktivitetene du vil gjennomføre i denne fasen
  • grunnleggende kjennskap til, erfaring fra eller forståelse for markedet dere skal inn i
  • tydelig uttalte vekstambisjoner og kan gjøre rede for hvilke muligheter som eksisterer i forhold til å beskytte løsningen
  • tilgjengelig kapital, menneskelige ressurser og kjernekompetanse som sannsynliggjør god gjennomføring av prosjektet
  • Kilde: Innovasjon Norge

Forskjell på fylkene

Innovasjon Norge kommer derfor ikke til å behandle søknader om dette tilskuddet fra og med i dag og frem til det fylles på med friske midler i midten av januar. 

«De som allerede har sendt inn en søknad, kommer til å få avslag, uten at vi har gjort en vurdering av søknadene deres», heter det på nettsiden.

I mellomtiden oppfordres gründere til å jobbe videre med prosjektene sine på egenhånd eller om å søke om Oppstartstilskudd 2, hvor det stilles krav om 50 prosent egenfiansiering.

Har ikke skjedd tidligere

Kommunikasjonsrådgiver i Innovasjon Norge, Kjetil Svorkmo Bergmann, svarer på spørsmål fra Shifter. 

– Har dette skjedd før?

– Nei, det har så vidt jeg vet ikke skjedd før.

– Men er det bra nok jobba fra deres side?

– Ordningen er landsdekkende, og det er samme regler som gjelder for ordningen over hele landet. Det er KDD som fordeler pengene utover landet. Det gjør at det slår veldig ulikt ut på forskjellige steder. Noen fylker har da mye penger og relativt få gründere og søkere på den ordningen. Mens andre steder, som Oslo, ender opp med å ha mange søkere. Det er selvfølgelig en del penger, men i forhold til volumet av søknader, er det lite.

– Så det burde i teorien vært en smartere fordeling?

– Det må du nesten snakke med noen i departementet om. Da er du inne på politiske spørsmål. For det er jo et politisk spørsmål om hvordan man fordeler disse pengene.

– Men når dere ser at det begynner å gå tomt, burde man ikke bremset tidligere?

Kommunikasjonsrådgiver i Innovasjon Norge, Kjetil Svorkmo Bergmann.

– Da ville det jo bare ha betydd at færre ville ha fått tidligere på året.

– Er dette et problem?

– Ja. Vi har vært i dialog med både departementet, og i dette tilfellet Oslo kommune, som jo også er et fylke. Vi har forsøkt å finne løsninger, men har ikke greid det.

– Hva er det som er vanskelig?

– Kommunen har bare de pengene som er satt av fra KDD, og de kan ikke uten videre flytte andre penger til dette.

– Hvor skjevt er bildet på landsbasis?

– Det er store forskjeller. I noen deler av landet har de fremdeles en god del penger igjen. Men vi har ikke noen mulighet til å flytte de pengene. Så vi får ikke gjort noe med det.

– Hva er en ønskesituasjon for dere nå?

– Ønskesituasjonen er jo at det skal være nok penger til at vi kan støtte alle de gründerne som trenger det. Men den fordelingen er til dels et politisk valg som er gjort. Det er jo ikke vårt område på den måten. Men det er klart at det er veldig uheldig vi går tomt i Oslo, hvor det er stor aktivitet.

– Og det har vært unormalt høy aktivitet i år også?

– Det har vært en betydelig økning fra i fjor, ja. Og i tillegg så har vi da også økt summen som vi innvilget til hvert prosjekt. Fram til 2023 så var maksgrensen 100 000 kroner, og nå er det 200 000 kroner. Og det er jo mye penger, men med økte kostnader på alt, så er det ikke veldig mye å bruke i en oppstartsfase.

– Hva frykter du dette vil føre til nå?

– Det vil jo kunne føre til utsettelse av prosjekter, eller at prosjekter ikke blir noe av.

– Har dere allerede begynt å gi avslag til gründere i Oslo?

– Ja, fra og med i dag så gjør vi det.