Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge.
Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge.

Innovasjon Norge-sjefen freder ikke gründersatsingen: Varsler oppsigelser over hele landet

Gründersatsingen er like utsatt som alle andre deler av virksomheten, når Innovasjon Norge må frem med sparekniven.

Publisert Sist oppdatert

Den nye regjeringens justeringer av Statsbudsjettet ble en todelt affære for Innovasjon Norge. På en side ble det statlige selskapet tilført nye midler, med en ny pott å låne ut til grønne prosjekter.

På den andre siden krever myndighetene at Innovasjon Norge reduserer kostnadene med 100 millioner kroner i løpet av tre år, hvorav minst 25 millioner må spares inn neste år. Riktignok ble kravet redusert fra 150 millioner kroner i de borgerliges budsjett.

Løsningen blir «digitalisering og automatisering», forteller Innovasjon Norge-sjef Håkon Haugli. Samt oppsigelser på tvers av organisasjonen.

– Primærbekymringen er de kunderettede aktivitetene. Vi må nedbemanne. Det påvirker tilstedeværelsen og tilgjengeligheten for kundene, sier han.

Kontinuerlig bekymret

Innovasjon Norge har en desentralisert organisering, som betyr at de har sentrale funksjoner fordelt på ulike lokasjoner rundt om i landet. For eksempel ligger gründersenteret i Førde, mens selskapet har et regionkontor i Oslo.

Haugli forventer at det vil bli kuttet i bemanningen på tvers av organisasjonen, men det er foreløpig ikke klart hvor mange som må gå.

– Er du bekymret for at kuttene vil gå ut over gründersatsingen til Innovasjon Norge?

– Ja, jeg er generelt bekymret. Men det er ingen grunn til å tro at den satsingen er mer utsatt enn andre ting. Vi er godt fornøyd med det som har skjedd på gründersiden i Norge de siste årene. Vi tar ikke æren for det, men det er ikke gitt at vi skal fortsette å lykkes med det. Så jeg er kontinuerlig bekymret for at vi ikke skal ha en tilstrekkelig verktøykasse.

Mer eksport, mindre gründer

Regjeringen har satt av 100 millioner kroner ekstra til tapsfondet for risikolån til finansiering av grønne prosjekter. Det betyr at Innovasjon Norge kan øke utlånene med 600 millioner kroner, dersom de inngår en avtale om garantier med det europeiske investeringsfondet. I tillegg setter regjeringen av 100 millioner kroner til å vri investeringene i «store prosjekter» i distriktene i grønn retning.

Haugli forteller at potten er todelt; halvparten går under kategorien industripolitikk, og vil typisk gå til industrielle prosjekter. Resten er vekstlån, som kan benyttes av alle - fra små oppstartsselskaper til Equinor.

– Det kan oppleves som at Innovasjon Norge er i ferd med å vris fra et virkemiddel for startups, til mer eksport og større prosjekter?

– Det stemmer at vi har vært mer opptatt av skalering og eksport de seneste årene, men det kommer i tillegg, ikke i stedet for. Dessuten er disse industri-initiativene også for gründerbedrifter, som batterifabrikken til Beyonder.

Beyonder utvikler battericeller basert på sagflis, og planlegger et gigantisk produksjonsanlegg i Rogaland. Selskapet har blant andre Equinor og Arendals Fossekompani i ryggen, og har investert flere hundre millioner kroner.

– Men jeg ser tydelig, og jeg tror det ligger i spørsmålet ditt, et uttrykk for politiske prioriteringer. Men entreprenørskap har en plass i 50 prosent av all eksport. Det samsvarer godt med de gründerne jeg treffer. Oppgaven vår er fra liten til stor, slår Haugli fast.

Videre understreker han at «vekstagendaen er et unisont ønske fra gründerbedriftene over tid».

– Vi og andre har lykkes med å få på plass et økosystem i Norge. Men at vi har fått noen unicorns betyr ikke at oppstartsgründeren er mindre viktig.

Haugli peker på den store eksportutfordringen Norge står overfor når landets mest lønnsomme næring, olje og gass, skal fases ut.

– Da må vi gjøre mer overalt. Dette er forenlige ambisjoner. At vi snakker mindre om gründere enn vi gjorde, er riktig. Men de er ikke mindre viktige. Vi må glede oss over at flere lykkes, at oddsen er bedre for å vokse.

Powered by Labrador CMS