I oktober la Erna Solbergs (H) regjering frem sitt siste statsbudsjett før maktovertakelsen etter valgseieren til Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Der var den viktigste nyheten for oppstartsbedrifter og gründere en ny ordning for opsjonsbeskatning, i tråd med det som har blitt etterspurt av miljøet i en årrekke.

I dag la den nye regjeringen, ved finansminister Trygve Slagsvold Vedum, frem sitt såkalte tilleggsnummer. Der kommer endringsforslagene til den nye regjeringen frem. Støre-regjeringen legger opp til samme oljepengebruk som forgjengeren, men flytter på en del midler.

De viktigste sakene for gründere og oppstartsbedrifter er samlet under.

Saken oppdateres fortløpende.

Savner du noe i saken, eller har andre innspill? Tips oss!

Opsjonsbeskatningen:

Regjeringen opprettholder forslaget om å innføre en ny opsjonsskatteordning for selskaper i opptarts- og vekstfasen. Slik blir ordningen. «Denne ordningen er mer målrettet enn ordningen for skattefri fordel ved ansattes kjøp av rabatterte aksjer i egen bedrift, som foreslås opphevet i sin helhet», skriver regjeringen.

Innovasjon Norge:

• Solberg-regjeringen la opp til et såkalt gevinstrealiseringsmål på 150 millioner kroner innen utgangen av 2024, hvorav 75 millioner kroner skulle realiseres i 2022. Denne målsetningen reduseres av den nye regjeringen til 100 millioner kroner innen tre år og 25 millioner kroner neste år.
• Siva består som selvstendig selskap, og flyttes dermed ikke inn i Innovasjon Norge (se mer under).
• Bevilgningen til etablerertilskudd økes med 100 millioner kroner, men disse pengene skal benyttes til tapsavsetning for Innovasjonslåneordnigen.
• Det foreslås å øke rammen for utlån, øremerket «grønne vekstlån», til 600 millioner kroner. Pengene er tiltenkt «større grønne prosjekter», uten at kriteriene konkretiseres. Selv med Senterpartiets tunge innflytelse på regjeringen, lener store deler av denne satsingen seg på EU. Av økningen er 300 millioner kroner nemlig betinget av at det inngås avtaler med Det Europeiske investeringsfondet (EIF) om å dele risikoen, gjennom deltakelse i investeringsprogrammet InvestEU. Rammen vil bli foreslått redusert med 300 millioner kroner dersom det ikke inngås en slik avtale.
• Noen av landets fremste vekstselskaper har nytt godt av tilskuddsordningen til miljøteknologi, deriblant Spacemaker. Nå foreslås posten redusert med 85 millioner kroner, til 455 millioner kroner. Grunnet endringene i gevinstrealiseringsmålet til Innovasjon Norge, reduseres ordningen til slutt med 72,7 millioner kroner.

Siva:

Solberg-regjeringens plan om å flytte Siva inn i Innovasjon Norge, avblåses. Ordlyden er imidlertid ikke klokkeklar og endelig; regjeringen skal bare «vente med å gjennomføre endringer i organiseringen» av det statlige selskapet for industrivekst.

Regjeringen vil vente på en vurdering av «enkelte deler av det næringsrettede virkemiddelapparatet, herunder organisering», og varsler at de vil komme tilbake til Stortinget med en slik vurdering.

Nysnø:

De borgerlige foreslo å øke rammene til Nysnø Klimainvesteringer med 900 millioner kroner. Den nye regjeringen foreslår å redusere denne kapitalen med 400 millioner kroner, hvorav 140 millioner kroner er risikokapital. Det foreslås fremdeles å bevilge en halv milliard i ny investeringskapital til selskapet i 2022.

StartOff:

Rettelse: I en tidligere utgave av denne saken sto det at Startoff avvikles. Det stemmer ikke.

Den foreslåtte økningen på fem millioner kroner, droppes av den nye regjeringen. Tidligere bevilgninger til programmet vil bli videreført innenfor budsjettrammene til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring og Digitaliseringsdirektoratet, samt i form av navngitt tilskudd til Nasjonalt program for leverandørutvikling (NHO).

Den ferske ordningen skal sørge for at det offentlige kjøpte flere varer og tjenester av oppstartsbedrifter gjennom egne «startup-anbud». I den avgåtte regjeringens budsjett ble det satt av fem millioner kroner ekstra, totalt 13 millioner kroner, til formålet. Målet til de borgerlige var å tidoble ordningen i løpet av fire år.

– Vi foreslår å videreføre den eksisterende finansieringen av StartOff på 7,9 millioner kroner. Vi mener det er riktig å droppe Solbergregjeringens foreslåtte økning på fem millioner kroner. Ordningen har kun vært i drift et års tid, og vi mener derfor det er klokt at StartOff høster noe mer erfaring før ordningen styrkes finansielt, sier kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram.

I et intervju med Shifter i september uttalte Arbeiderpartiets næringspolitiske talsperson Terje Aasland at ordningen ikke ville se vesentlig annerledes ut etter et eventuelt maktskifte.

I videreføringen av StartOff vil 4,9 millioner kroner gå til DFØ, som forvalter ordningen, to millioner kroner går til Digitaliseringsdirektoratet og én million kroner går til NHO og Leverandørutviklingsprogrammet.