– Etter korreksjonen i fornybarsektoren gikk vi til markedet med en viss ydmykhet, sier daglig leder Thomas Reinertsen.

Selskapets teknologi skiller hydrogen fra biogass og naturgass, og kapitalen vil sette fart på kommersialiseringen og veksten i årene som kommer, melder selskapet.

Hydrogen Mem-Tech har utviklet en teknologi som produserer ren hydrogen av biogass og naturgass, samtidig som CO₂ og andre restgasser fanges og deretter kan brukes eller deponeres. Palladium er et hydrogenselektivt metall, og HMTs membranteknologi bygger på mer enn tjue års SINTEF-forskning. Utprøvingen av teknologien har vært omfattende og har pågått over flere år.

– Er det mulig å bygge hydrogenselskaper fra Norge?

Reintersen som har bakgrunn fra olje- og gassektoren erklærer seg ekstremt inhabil.

– Vi har gode forutsetninger for å gjøre det. Kunnskapen fra olje- og gass er relevant, den må bare anvendes på en litt annen måte. Vi snakker om teknologi på et høyt plan, sier han.

Hydrogen har vært spådd et snarlig gjennombrudd i flere tiår. Denne gangen skjer det, ifølge Reinertsen.

– Jeg tror det løsner nå. Så blir jeg sikkert referert på det i fremtiden, men det viktigste er at man ser at prosjektene begynner å komme. Kundene har navn denne gangen. Det er konkrete ting å by på. Slik har det ikke alltid vært, sier han.

Investorene er tydeligvis enige.

– Vi er glade for å ha ledet investeringsrunden for Hydrogen Mem-Tech sammen med en sterk gruppe medinvestorer. Som en etablert investor i verdikjeden for hydrogen forstår vi det spennende potensialet som ligger i denne teknologien. Her ligger det muligheter for karbonfjerning i bransjer og fremkomstmidler der utslippsreduksjon har vært vanskelig», sier Andrew Hinkly, ledende partner i AP Ventures.

Slik fordelte Innovasjon Norge pengene til gründere under pandemien

Ledende hydrogenfond i front

AP Ventures er et ledende venturefond dedikert til hydrogensegmentet. Fondet investerer globalt i hele verdikjeden for hydrogen, fra produksjon til transport, lagring og bruk.

Yaras investeringsselskap for oppstartsbedrifter, Yara Growth Ventures, er også en av de nye investorene.

– Vi tror denne lovende teknologien som er utviklet i Norge, vil bidra til etablering av ny norsk industri og være med på å øke bruken av hydrogen og ammoniakk. Dette er én av flere investeringer vi planlegger i Norge, sier Stian Nygaard, investeringsdirektør i Yara Growth Ventures.

De to energiselskapene Shell og Saudi Aramco ønsker også å satse på Hydrogen Mem-Techs teknologi, mens Sintef har vært med siden starten.

I gang med storstilt rekruttering

– Vår ambisjon er å være en spydspiss i det grønne skiftet. Med en solid kapitalbase og flere av verdens ledende aktører i ryggen, kan Trondheim bli et kraftsentrum innen internasjonal miljøteknologi. Vi trapper nå opp driften og er nå i full gang med å rekruttere, slik at vi kan etablere et sterkt kompetansemiljø innen hydrogenteknologi, sier Reinertsen som ønsker å rette en takk til det norske virkemiddelapparatet.

Offentlig finansiering har vært utløsende

Thomas Reinertsen ønsker å takke det det norske virkemiddelapparatet som har bidratt til selskapets vekst.

– Hydrogen Mem-Tech har mottatt støtte fra Gassnova, Innovasjon Norge og Forskningsrådet i utviklingen av teknologien. Gjennom offentlig finansiering har vi fått den støtten vi trengte for å kommersialisere teknologien. Nå tar vi et stort skritt videre og vi forsker også på muligheten for om teknologien kan omdanne ammoniakk til hydrogen, og slik bidra til å løse utfordringen med transport av hydrogen. Hvis vi lykkes, vil det være et solid gjennombrudd som virkelig kan sette fart på det grønne skiftet», sier Reinertsen.

Rapport: Kritisk mangel på metaller til det grønne skiftet

Gjennom CLIMIT-programmet (et program som støtter utvikling av CCS-teknologi) har Gassnova støttet utviklingen av palladium-membranteknologien fra lab til felt.

– Å se utviklingen og modningen av teknologien i løpet av disse årene har vært både interessant og spennende. Hydrogen Mem-Tech er et glimende eksempel på hvordan fokusert samarbeid mellom industri og forskningsmiljøer kan sikre et raskere løp mot kommersialisering. Det videre løpet er en viktig satsing innenfor en teknologi som kan ha flere viktige anvendelsesområder i det grønne skiftet, sier Jørild Svalestuen fra CLIMIT-programmet.

Samtidig peker han på at det er ting som gjenstår.

– Blant annet må verdikjeden utvikles videre. Men at det nå kommer konkrete prosjekter, vil få mye å si.

– Hva blir den største utfordringen fremover?

Reinertsen peker på det å være nykommer.

– Vi kommer med ny teknologi. Da må vi sørge for å få gode referanser med oss videre. Det er viktig å bygge tillit i markedet og det gjør vi best med fornøyde kunder.

– Opplever du det annerledes å jobbe med fornybar enn olje- og gass?

– Vi retter oss mot mange segmenter, men felles for dem alle er at det handler om å skape gode produkter og leveranser og forståelse for problemet til kundene. Så er det klart at vi får i større grad kjenne på forskjellene mellom segmentene og kundenes villighet til å satse på ny teknologi.