Investinor har fylt krigskassen etter et exit-år. Har nær en halv milliard på bok

Investinor rapporterer om et driftsresultat i fjorårets siste kvartal på 138,2 millioner kroner. Porteføljebedriften SpinChip, som ble solgt til franske bioMérieu for 1,6 milliarder kroner, var ifølge Investinor-sjefen en spesielt viktig bidragsyter. 

Medtech-transaksjonen ble på nyåret omtalt som en av de største i Norge noensinne. 

– Det er det første kvartalet på tre år at vi har positive resultater, sier administrerende direktør Sten-Roger Karlsen til Shifter. 

– Vi hadde fått et bud på selskapet i fjerde kvartal, så derfor gjorde vi en oppskriving av verdiene på selskapet basert på det budet. 

– Det beste exit-året vi har hatt på flere år

I tråd med strategien om å realisere for å reinvestere salgsgevinsten i nye selskaper, solgte Investinor, helt eller delvis, også andeler i 15 selskaper i 2024, med et brutto vederlag på 326,4 millioner kroner, forteller Karlsen videre. 

Han viser til Investinors sterkeste «exit-år» siden 2022.

– 2024 var det beste exit-året vi har hatt på flere år, og det i et vanskelig marked. Vi har jobbet strukturert og langsiktig med dette i flere år, blant annet med å planlegge og jobbe med potensielle arvtakere tidlig, både strategiske og finansielle kjøpere. 

Investinor starter gjerne planleggingen av en exit allerede ved en investering. 

– Vi identifiserer tidlig hvem som kan være potensielle kjøpere, og hvilke medinvestorer vi bør få med for å bygge et selskap som er attraktivt for disse. Vi bygger samtidig verdier i eierperioden og fokuserer for eksempel på KPI-er vi vet disse kjøperne vektlegger.

– For eksempel innen software, der det finnes spesifikke SaaS-KPI-er du er helt nødt til å levere på for å oppnå en god verdsetting den dagen det skal være en internasjonal PE-aktør som tar over, Karlsen. 

– Mange trekker seg litt bort 

Investinor har ifølge sjefen nå nær en halv milliard kroner i frisk kapital på bok, øremerket nye investeringer, både i fond og direkte i selskaper.

– Det er for tidlig å si om dette representerer et vendepunkt i det norske tidligfasemarkedet, men som den klart største aktøren er det uansett gledelig å registrere at transaksjonsmarkedet viser tegn til bedring, sier Karlsen. 

Han legger likevel ikke skjul på noe motstand i dagens tøffe kapitalmarked. 

– Det kan for eksempel være vanskelig å få nye investorer med i runden. Mange trekker seg litt bort fra risikokapital i tider med geopolitisk uro og høye renter. Da må ofte eksisterende eiere dekke store deler av runden, som igjen kan gi lavere prising og påvirke motivasjonen til gründerteamet negativt, sier Karlsen og fortsetter: 

– Vi er helt avhengige av å ha med oss kompetente medinvestorer, særlig innen deeptech og helse, som krever både mye kompetanse, kapital og lang utviklingstid. Men fordi vi har et stort nettverk og lang fartstid, klarer vi ofte å få med oss de riktige investorene, selv i et vanskelig marked.

– Påvirker oss selvsagt

Det statlige investeringsselskapet ble dessuten omtalt som budsjett-tapere i fjor høst. Investinor ble bevilget totalt 8,4 millioner, vesentlig mindre enn året før, som var i overkant av 158,1 millioner. 

– Det påvirker oss selvsagt, sier Karlsen og utdyper:

– På direkteinvesteringene er vi selvfinansierende. Der har vi fått de pengene vi skal få, og derfor er vi opptatt av å rullere kapitalen for å kunne investere i nye selskaper. Her har vi nå en bra krigskasse.

– På fond-i-fond har vi pleid å få 150 millioner kroner i årlig bevilgning fra vår eier, men i en tøff budsjettforhandling ble fratatt oss. Det er jo ingen automatikk i det, men vi har fått det hvert år de siste årene. Vi har likevel penger på bok fra før, så vi er fremdeles i markedet for å gjøre flere fondsinvesteringer.

På spørsmål om det sendte negative signaler ut i miljøene, svarer Karlsen: 

– De miljøene som vi er opptatt av å bygge og støtte, blir jo bekymret for om Investinor har kapital til å være med å bidra. Mange ønsker å ha oss med tidlig, fordi vi er et kvalitetsstempel, og det gir en viss trygghet for andre investorer. Når det kommer signaler om at vi kanskje ikke har kapital, skaper det så klart usikkerhet.

– Men når folk så at vi fortsatt har midler, forsvant mye av bekymringen raskt. Det gjelder jo internt også - det er ikke alle som vet hvor mye penger vi har på bok til enhver tid, så det var også viktig å ta bort bekymringen internt, sier sjefen. 

Kan utløse flere milliarder

Karlsen forteller videre om bra aktivitet også i inneværende periode. Investinor vurderer årlig rundt 450 selskaper og rundt 25 fond. 

– Det er mye spennende, spesielt innen teknologi og helse. Vi har også vært involvert i Nato Innovation Fund, og sett på forsvarsteknologi i lang tid allerede, og det har blitt mer aktuelt i det siste, sier han.

– Det er flere som viser interesse for slike selskaper nå, og flere som ønsker å komme inn på eiersiden.  

Karlsen understreker at Investinor maksimalt tar 49 prosent av en emisjon, og ofte tar de ti til 15 prosent.

– Det betyr at vi alltid må ha med private investorer, og med en halv milliard i tilgjengelig kapital, kan det utløse flere milliarder i investeringer, sier han. 

Undervannsdroner og spesialsoldater: Her er 13 norske startups i Forsvarets og investorenes sikte