– Jeg har lært å stå i usikkerhet 

Shifter har siden 2016 omtalt et stort antall gründere som skaper og utvikler fremtidens næringsliv, men mange av dem har av ulike grunner ikke figurert i spaltene våre på flere år. Hvordan gikk det, hva gjør de nå, og hva lærte de av startup-reisen sin? 

Kathrine Molvik ble i 2016 kåret til årets kvinnelige gründer av Innovasjon Norge.

Senere ble hun også trukket frem som en av Norges fremste teknologikvinner for jobben med å bygge FeC, i Shifter omtalt som den sveisetekniske oppstartsbedriften som tok delingsøkonomien inn i industrien, ved å utføre ingeniørtjenester basert på abonnement.

For to år siden ble selskapet hun etablerte i 2014 solgt til iTec, og sent i fjor sluttet gründeren. 

– De siste årene i FeC økte jeg omsetningen fra tre til syv millioner kroner. Jeg er ganske fornøyd med det, så jeg slapp taket i "babyen" på et godt tidspunkt. 

Samtidig var det en løsrivningsprosess, forteller Molvik. 

– Etter så mange år, blir det en form for identitet, og som gründer i selskapet blir du fort svigermoren som skal mene noe om alt, sier hun og ler.

– Men jeg hadde også gjort mitt, og jeg trengte nye utfordringer.

–  Vi kjenner ikke fremtiden, og det må vi bare akseptere

På nyåret ble Molvik ansatt som "Senior Vice President Technical" i Norwegian Electric Systems, heleid bergensbaserte Hav Group ASA. Søsterselskapet er en systemintegrator og utvikler blant annet teknologi for autonome fartøy i maritim bransje.

– Nå jobber jeg utelukkende som leder, deltar i strategiprosesser og er ansvarlig for implementeringen av denne på min avdeling. Jeg har ikke ansvar for det tekniske i våre leveranser, sier hun - og svarer ja på spørsmål om det kjennes godt med en pause fra livet som gründer. 

– Jeg tror det er sunt. Det er også nødvendig å stoppe opp og reflektere litt over det som har vært, sier Molvik, overbevist om at årene som gründer har gitt henne mange styrker.

Ved siden av den nye jobben, tar hun også en mastergrad i strategisk ledelse ved BI.

– Jeg er jo ganske uredd, og så har jeg lært meg å stå i usikkerhet.

Hun utdyper:

– På et generelt grunnlag lever vi alle med mye usikkerhet, alltid. Alle har på en måte sin fulle kopp, som på et eller annet tidspunkt kommer til å renne over. Som gründer tenker du alltid: Kommer selskapet til å klare seg? Vil vi få nok inntekt? Klarer vi å få tak i de rette folkene? Kommer akkurat denne satsingen til å fungere, og vil det bli aksept i markedet?

– Sånn er det, og det må vi tåle. Målet er bare at det ikke skal renne over.

– Hvordan håndterte du usikkerheten da det sto på som verst i FeC?

– Noe av det jeg har gjort, først ubevisst, og som jeg ennå trener på, er å ta én ting om gangen. For når det blir mye på en gang, blir jeg ekstremt fokusert. Barna pleier å si det; Å ja, nå ble mamma en maskin igjen. Trikset er altså ikke å tenke så langt frem.

– Sånn som i dag tidlig!

Hun forteller:

18 spørsmål: Kathrine Molvik leser barnepsykologi for å bli en bedre leder

– Et av barna våknet og gruet seg til eksamen. Jeg ba henne ta en ting om gangen. Stå opp av sengen og komme seg på badet. Om dét ble for langt; kom deg ut av sengen.

– Overført som råd til en gründer som står med hodet i møkka akkurat nå, så vil du si?

– Du må anerkjenne at mye er usikkert. Vi kjenner ikke fremtiden, og det må vi bare akseptere. Det vi derimot kan gjøre noe med, er å se på situasjonen her og nå, bryte det ned i enkle oppgaver, og eventuelt finne tiltak for å begrense usikkerheten. En ting om gangen.

– Og av og til, må vi stoppe opp og reflektere. Er vi egentlig på vei mot mål?

– Det høres jo så enkelt ut.

– Kanskje ikke når man står midt i det, men da kan det være lurt å ha gode støttespillere som kan se det litt utenfra.

– Livet er fort kort til å la være

Hennes fire barn har vært der gjennom hele startup-reisen, og Molvik har i perioder hatt den største delen av ansvaret, spesielt da de var små, forteller hun. 

Yngste var tre og eldste ti år da gründeren etablerte FeC.

Sistnevnte drømmer i dag om å bli gründer. En annen sier hun har mamma som forbilde, og en tredje er kreativ og har allerede begynt å lage ting, deler Molvik.

– Jeg har vært veldig åpen og tett på ungene mine. De har sett når ting har vært tøft, og det tror jeg har vært en viktig læring for dem. De er trygge på at når det skjer utfordringer, så er vi der sammen, for hverandre.

Hun har alltid vært opptatt av ikke å sy puter under armene på dem.

– Jeg har villet gi dem et innblikk i hva verden faktisk er for noe. Noen ganger må man erkjenne når ting er dritt, men det kommer alltid en ny dag.

Å ha (mange) små barn, er ingen hindring for å satse stort med egen bedrift, mener Molvik.

– Vi var aldri i tvil om at AI ville lede til den revolusjonen vi ser i dag

– Det går helt fint an, og vi kan lage mange unnskyldninger for oss selv, men hvis du virkelig har troen på det du har lyst til, så må du bare gjøre det. Livet er fort kort til å la være. Det er min leveregel. Du angrer kun på det du ikke torde å gjøre.

– Hva har likevel vært vanskelig?

– Jeg bestemte meg for eksempel tidlig for å satse på opplæring, utdanning og kurs, og da fikk jeg fra mine rådgivere beskjed om at dette var et dårlig valg. De mente jeg gikk ut og vekk fra min kjernekompetanse.

– Men jeg gjorde det likevel, sier Molvik og fortsetter: 

– Det var ingen på det tidspunktet som støttet meg i valget, men jeg sto i det. For til syvende og sist, når du driver et selskap, må du tåle å stå alene i avgjørelsene. Som eneste eier av selskapet, var det mitt ansvar å sørge for inntjening og at de ansatte hadde nok arbeid. Da oljekrisen slo in for fullt, var utdanning et smart valg for oss å satse på. 

Hun forteller om et viktig innblikk på et område de alternativt ikke ville satset på. 

– Med bakgrunn i blant annet denne satsingen, fikk selskapet også ny innsikt som igjen gav oss startskuddet til å satse internasjonalt. Med andre ord, så gjelder det å gripe muligheter når de dukker opp, for det kan igjen skape nye og andre muligheter.