investor
Jørn Haanæs bannet til grantrærne og var redd for å bli en seig kotelett, men så slapp han taket og fikk jobb
Overgangen fra å ha posisjon og penger i Katapult til å være arbeidsledig var tøff, før han nå gjør comeback som klimainvestor i et nytt storfond.
Publisert
Jørn Haanæs skulle så gjerne ha fortsatt i Katapult - Selvaag-arving Tharald Nustads storstilte investeringsprosjekt i gründere som sikter seg inn på noen av klodens største utfordringer. 42-åringen var investeringsdirektør for klimafeltet, men kapitalmarkedet for å hente inn penger til nye fond strammet seg til. Katapult måtte konsentrere seg på færre ting, og styret valgte seg Ocean og Afrika. Dermed var et nesten fire år langt eventyr over for den profilerte impact-investoren på Bøler.
Da han snakket med Shifter etter avskjeden, kalte han det en «bittersøt» følelse – riktignok takknemlig over det han hadde gjort og fått til, men samtidig skulle han gjerne gjort mer før det tok slutt.
Nå er ventetida på å gjøre flere investeringer innenfor klima over for Haanæs. Denne uken sprakk nyheten om at han begynner som Associate Partner i det internasjonale klimateknologifondet Climentum Capital.
En identitetskrise
Når han nå er glad for å ha landet den nye jobben, reflekterer han over hvordan det var å forlate partnerrollen hos Katapult. Det var en overgang å gå fra å være den som satt på pengesekken og makten over hvilke selskaper som fortjente kapital, til selv å gå ut i arbeidsledighet og usikkerhet.
– Hvordan har denne kontrasten vært?
– Jeg hadde virkelig lyst til å bygge et større klimafond i Katapult. Så fikk vi ikke ting til å stemme, og var uenige om retningen. Å være der var en veldig viktig del av identiteten min. Jeg var Kapapult-Jørn i alle sammenhenger. Det å gå vekk fra noe slikt, var en greie jeg måtte jobbe meg gjennom, sier Haanæs når Shifter møter ham for å snakke om den nye jobben.
Han hadde riktignok hatt overganger tidligere, som da han gikk av som markedsdirektør i Warner Music for å begynne i startupen Soundrop – og det i en tid hvor gründerselskaper ikke var det feteste man kunne være i.
– Det var ikke så kult å være «chief et eller annet»-officer i 2013 som det er nå. De samtalene jeg kom lett til med autoriteten som fulgte min forrige jobb, var jeg redd for at kom til å forsvinne. Det gjorde de også til en viss grad, og det var det jeg var redd for også nå - når jeg skulle gå fra å være investeringsdirektør til å finne ut av min egen arbeidshverdag.
Bearbeidingen
Medisinen mot skuffelse og redsel fant han i marka
– Jeg måtte bearbeide det litt, med lange skiturer og banning til grantrærne. Så innså jeg etter hvert hvor frigjørende det var.
Han reflekterte mye over hvordan mange opparbeider seg posisjoner i samfunnet, han inkludert, og blir låst til å fortsette i jobbene selv om de egentlig hadde hatt lyst til å gjøre noe annet - ikke bare på grunn av det økonomiske, men også det hierarkiske.
Jørn Haanæs hadde jo blitt tvunget til å gå fra sin posisjon, men plutselig føltes det veldig bra.
– Mange føler at de ikke kan gjøre ting som er interessant, morsomt og bra - bare fordi de tenker at det ikke er på deres «nivå». Det gikk opp for meg at jeg ikke er hevet over noe som helst arbeid. Jeg hadde lyst til å komme i gang, gjøre noe. Jeg var ikke på en karriererute.
– Jeg slapp taket, og bare begynte å jobbe sammen med folk.
Restart
Haanæs gikk ut på LinkedIn og sa at han ikke ante hva han skulle bli, men at han hadde en god idé om hva han hadde kunnskap om – hjelpe oppstartsselskaper med investorer og hjelpe investorer med å snakke med oppstartsselskaper, blant annet.
– Min tanke etter at jeg gikk ut av Katapult, og hadde surret meg ferdig på disse lange skiturene, var å fortelle at jeg ønsket å omsette denne kunnskapen i praktisk arbeid.
– Var du noen gang redd for at prosessen skulle ende i ingenting?
– Jeg skal ikke trekke det for langt, at jeg er en slags «hvit mann som pusher 50». Men i 40-årene kjenner man jo gjerne på frykten for å bli «en seig kotelett som ligger igjen i kjøledisken».
Han spurte seg i den sammenhengen hva han hadde å fare med i jobbmarkedet.
– Man går jo gjennom en syklus, fra å være «jeg er så bra, jeg fikser alt» til «jeg er litt usikker, er dette egentlig så bra». Litt slik tvil tror jeg alle har godt av å kjenne litt på, så prøve grundig å tenke gjennom hva man gjør som virkelig er bra, noe som man synes er gøy og andre synes er verdifullt. Det fikk jeg brukt mye tid på.
Mistet kapitalen
Jørn Haanæs har vært et velkjent fjes både som konferansier og deltager på ulike startup-events, ganske ofte omkranset av ivrige gründere og andre investorer.
– Da du gikk fra å være Katapult-Jørn som bar på virtuell koffert med startup-kapital, til bare å være Jørn, ble du da mindre omsvermet?
– Når man går rundt med pengesekken og er investor. Det er mange som har inntrykk av at man sitter på toppen av næringskjeden når man er en investor i et fond, men på ingen måte. Man har tusen sjefer rundt i markedet. Sjefene er de flinkeste gründerne, sjefene er de største investorene i fondene, sjefene er de som skal lese rapportene, man svarer til alle hele tida.
– Inntrykket mitt av forholdet mellom de som vil ha penger og de som har penger på et startup-event er altså misforstått?
– Når du har investor-badge på en konferanse, får du mange som kommer bort og vil snakke om ting. Det er ikke noe problem å være populær på events. Men investordialogene med de heteste gründerne krever en helt annen form for arbeid. Den ydmykheten kjenner man ganske kjapt på, og blir veldig fort satt på plass av virkeligheten. Det er bare knallhardt arbeid, ikke mye glamour.
Mange samtaler
Da Jørn Haanæs gikk ut i Shifter og fortalte at han skulle slutte i Katapult, og gjerne tok en prat med folk, utløste det en strøm av henvendelser. Han snakket med alt fra oppstartsselskaper og investorer, til konsulentselskaper.
Denne våren og sommeren har han blant annet jobbet i Unlisted, som har utviklet en plattform som holder orden og oversikt over unoterte investeringer. Det har føltes godt.
– Som investor sitter man og snakker om erfaring man har fra noen år tilbake. Etter hvert kan jeg lure på om jeg blander sammen mine egne erfaringer med ting jeg har sett på LinkedIn eller ting jeg har hørt fra andre. Det er fort gjort å lure på hva man egentlig kan. Derfor har det vært veldig verdifullt å komme i gang med arbeid.
Får betalt for klima-gevinst
– Hvordan fikk du jobben i Climentum?
– Jeg har snakket mye med dem i et par år, og har blant annet invitert partnerne til investordagen hos Katapult. Jeg har også sendt dem noen investeringsmuligheter nå og da. Jeg har jo også investert i veldig mange selskaper som er relevante for dem.
Climantum investerer i såkornsrunder og opp til såkalt serie A. Det skal være høyteknologi og helst hardware – og det skal ha en direkte effekt på utslippene. Investeringene ligger på mellom en million og fem millioner euro, og sikter seg inn på et eierskap på fem til femten prosent.
Selskapet har allerede et første fond oppe å gå, nå er målet å hente et nytt fond. Mens de andre i Climentum sitter i København, Stockholm og Berlin, skal Haanæs altså sitte i Oslo.
Fondet har for øvrig noe ikke så mange andre fond har, nemlig at oppsiden måles både finansielt og klimamessig.
– Vi som jobber i fondet er insentivert til at klimakutt lønner seg.
– Hvordan føles det å jobbe med klima igjen, og hva sier familien?
– Det er noe veldig tilfredsstillende å kunne fortsette arbeidet jeg var i gang med. Å koble gründere med kapital er en god investering, både personlig og profesjonelt. Klima er ikke bare den viktigste jobben de neste ti årene, det har også den største inntjeningsmuligheten
