Klarna-Sebastian, Spotify-Daniel, Blondinbella, kan dere høre meg? I januar hentet norske tech-startups mer enn de svenske

Spotify, Klarna og Voi; vi har kanskje ikke slått dem alle sammen, slik sportskommentator Børge Lillelien gjorde et poeng av i landskampen mot England i 1981, men at det norske kapitalmarkedet for tidligfase kan måle seg med det svenske i en enkelt måned, gjør det svært naturlig for Shifters redaksjon å hente frem den legendariske tiraden for å markere en nesten like utenkelig hendelse.

For dette har faktisk skjedd. I januar hentet ifølge Dagens Industri svenske tech-startups kun 1,45 milliarder svenske kroner i frisk kapital. På samme tid registrerte Shifter 1,5 milliarder kroner i emisjoner blant norske unoterte startups.

En knusende seier med andre ord.

Så kan man alltids innvende at ikke alle disse rundene ble avtalt i januar, og at de svenske selskapene, ifølge DI, hentet tre milliarder kroner i desember 2022, mens de norske måtte nøye seg med to milliarder. Men Sverige har så til de grader vært storebror innen startup-finansiering, at selv et uavgjortresultat krever en dypere forklaring.

Norges løftes av energi og klima

Norges sterke posisjon innen energi og klima, hjelper godt i landskampen, men svenskene er på ingen måte sinker i sektoren. For eksempel stod Qvantum for den største svenske runden i januar med 460 millioner svenske kroner.

Selskapet vil bytte ut dagens gassbaserte varmtvannsberedere i Europa med mer klimavennlige varmepumpesystemer og har et mål om å omsette for en milliard i 2025. Solcelleselskapet Sunroof hentet 152 millioner og ble med det nummer tre på listen.

Samtidig er det et lite gap opp til milliarden av januar-kapitalen som gikk til selskaper innen energi eller klima i Norge.

Sveriges paradegren ligger nede

Kapitalen som har strømmet til finans, og da særlig enhjørninger som Klarna og iZettle, har nok løftet det svenske markedet ekstra høyt, og den dramatiske reduksjonen i verdsettelse for Klarna merkes nok godt.

Men helt dødt er det ikke. Fintech-selskapet Anyfin som hjelper folk med kredittkortgjeld til å rydde opp i egen økonomi, hentet 323 millioner i januar, noe også Shifter omtalte.

I Norge er det foreløpig stille rundt de mest profilerte fintech-selskapene.

Rammer kapitalkrisen Sverige hardere?

En del tyder på at kapitalkrisen har truffet Sverige med mer kraft enn i Norge, men det er på ingen måte åpenbart hva effekten er.

Inflasjonen i Sverige lå ved siste måling på rundt 10 prosent - åtte prosentpoeng over inflasjonsmålet til Riksbanken.

En konsekvens er at styringsrenten er økt fra null til 2,5 prosent på kort tid. Torsdag blir det klart om Riksbanken kommer med ytterligere økninger.

Til sammenligning ligger SSBs konsumprisindeks for tiden på 5,9 prosent, mens den norske styringsrenten er 2,75 prosent, også den økt fra 0 i 2021.

Med andre ord kan ikke renten alene forklare mye av forskjellen mellom landene. Heller ikke relative forskjeller i arbeidsledighet overbeviser.

Riktignok var ledigheten i Sverige på 6,9 prosent i desember mot den norske på 3,4 prosent. Men i 2021 var ledigheten i Sverige på over 10 prosent. Og mellom 6-7 prosent ledighet har vært «normalt» i Sverige i flere år nå.

Avvikende fremtidsutsikter

Da står man igjen med fremtidsutsiktene. Svenske myndigheter forventer at ledigheten vil fortsette å øke og kanskje nå en topp på 7,8 prosent, mens den ventede aktiviteten i økonomien vil avta betydelig. Svenske husholdninger er mer pessimistiske enn på lenge.

Rett over grensen vanker statens oljeselskap opp med det største årsresultatet for noe norsk selskap noensinne. Det gjør noe med investeringslysten, selv med et stadig strammere skatteregime.