Shifter har fulgt reaksjonene i gründermiljøet etter at regjeringen i forrige uke la frem et nytt forslag om endringer av den såkalte «exit-skatten». 

Det var finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) som la frem forslaget på vegne av regjeringen. 

Ny exit-skatt: Gründere spør seg om de bør flytte ut av Norge før oppstart og kapitalinnhenting

Nå har stortingsrepresentant Alfred Bjørlo (V) i Næringskomitéen sendt inn et spørsmål han ønsker besvart av næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) – altså ikke Vedum – om den foreslåtte skatten. 

Bjørlo ønsker svar på hvordan den nye exit-skatten er forenelig med de uttalte målene Vestre har kommet med tidligere, blant annet i forbindelse med utarbeidelsen av den såkalte «gründermeldingen». 

LES OGSÅ: – Jeg vil ha flere unicorns, sier næringsminister Jan Christian Vestre

I spørsmålet, som han gir Vestre til rett over påske å svare på, står det: 

«Mener Næringsministeren at den nye «exit-skatten» på både realiserte og urealiserte verdier slik den nylig er skissert fra regjeringen, i kombinasjon med betydelig skjerpet særnorsk formueskatt på arbeidende kapital de siste tre årene, vil styrke, svekke eller virke nøytralt på Næringsministerens annonserte mål om «flere norske enhjørninger og oppstartsbedrifter med ambisjoner om å bli størst i verden på det de driver med», og at Norge «skal bli verdens beste land å starte og drive bedrift i»?». 

 – Forslaget som kom i forrige uke kom ut av det blå og føyer seg i rekka av skatteforslag fra regjeringen som er problematisk for Norge sin evne til å være attraktive for nye vekstbedrifter, utdyper Bjørlo ovenfor Shifter. 

– Alle er enige om at det må være en exit-skatt, men denne rammer også urealiserte verdier. 

Det er altså selve innretningen av skatte-forslaget han reagerer på (se faktaboks!). 

– Næringsministerens gründer-politikk kollapser, sier han videre. 

«Born global»: Her er Safetywing-gründer Sondre Raschs beste råd til gründere som vurderer å bygge internasjonalt fra start

– Ut av det blå 

At forslaget som kom i forrige uke, i likhet med tidligere forslag «kom ut av det blå», i følge Bjørlo, er en viktig årsak til at han er kritisk. 

Han peker da også på tidligere endringer i formueskatten og den ekstra arbeidsgiveravgiften (som for øvrig skal fases ut). 

– Med måten de nye forslagene kommer, vet man ikke hva som kan skje rundt neste sving. Det fører til stadig større usikkerhet om skattevilkårene for en bedrift der man må tenke langsiktig. 

– Hvordan kunne dette blitt gjort annerledes, mener du?

– Fra Venstres side kommer vi til å ha kontakt med VC- og startup-miljøene i tiden fremover for å se nærmere på hva slags tilpasninger man må ha. Vi er altså nødt til å snakke med miljøet, men forslaget kom like brått på oss som andre. 

–  Hva tror du Vestre vil svare?   

– Når det gjelder formuesskatt har Vestre tidligere svart at de må se på innretningen av den og hvordan den ikke skal ramme gründerbedrifter – men det skjer jo ingenting. 

– Jeg vil tippe at han svarer noe av det samme i denne omgang – altså at man skal se på hvordan dette kan ramme gründerbedrifter i høringsrunden. Det håper jeg inderlig skjer, svarer han. 

Shifter har vært i kontakt med Nærings- og fiskeridepartementet for å høre om Vestre har noen foreløpige svar. Departementet viser til at Finansdepartementet har ansvar for å svare på spørsmål om skatte-politikken. 

– Romslig 12-årsfrist

I Finansdepartementet er det statssekretær i Erlend Trygve Grimstad (Sp) som svarer. 

Han understreker at endringer i exit-skatten er nødvendig for å sikre skatt på gevinster opparbeidet mens eier bor i Norge, blir betalt og kommer det norske samfunnet til gode.

– Regjeringen mener derfor at det er viktig at de som ønsker å flytte ut, betaler skatt på verdistigning opparbeidet mens de bodde i Norge. 

– I forslaget som er sendt på høring, har vi likevel åpnet for en romslig 12-årsfrist for betaling av skatten. Flytter personen tilbake innen denne fristen, faller skatten bort. 

Han peker blant annet på lav arbeidsledighet og veksten av arbeidsplasser i det private næringslivet – som viktige tegn på at det er gode vilkår for å starte og drive selskaper i Norge. 

– Dyktige gründere som starter nye og lønnsomme bedrifter er viktige, sier Grimstad og fortsetter:

– Det er blitt etablert 6000 nye bedrifter i gjennomsnitt hver måned de siste to årene. I de tre første kvartalene i 2023 var investeringsnivået 20 prosent høyere enn i tilsvarende periode i 2019 – korrigert for prisvekst. 

Ønsker innspill

Grimstad sier at de ønsker innspill og tilbakemeldinger fra både folk og bedrifter nå mens hørings-runden pågår.

– Forslaget er sendt på høring nettopp for å kunne få nyttige innspill.

– Flere har blant annet uttrykt bekymring for at det kan bli vanskeligere for startups og vekstselskaper å hente nødvendig kapital: Hvordan svarer regjeringen på denne bekymringen? 

– Vi har et velfungerende og godt regulert kapitalmarked, med god tilgang på risikokapital. Det bør være forventninger om lønnsomheten til oppstartsbedriftene som påvirker kapitaltilgangen, ikke hvor eieren har planlagt å bosette seg, understreker Grimstad. 

– Hva skjer dersom et utflytter-selskap, som har valgt å betale skatten før 12-årsfristen, går konkurs eller dersom gründeren dør?

– Det er ikke nytt at utflyttings-skatten må betales når utflyttede dør. Dette fulgte allerede av tidligere regler. 

– Dersom selskapet skulle gå konkurs innen 12 år, og gründeren velger å flytte tilbake til Norge før konkursen, det vil si mens aksjene er i behold, vil utflyttings-skatten falle bort og eventuell betalt skatt bli tilbakebetalt.

Designeren gikk lei store konserner – flyttet til Bali og jobber kun med startups