inzpire.me-gründer Marie Mostad og
inzpire.me-gründer Marie Mostad og "Client Partner" Marie Nordli-Mathisen skulle sammen bygge opp London-kontoret. Nå er planene pauset.

Krisestøtten må gå til lønn: «Vi trenger hjelp til å holde folk i arbeid, ikke ute av arbeid»

Noen av Norges mest fremgangsrike vekstselskaper kan havne helt bakpå i den internasjonale konkurransen dersom myndighetene ikke trår til.

Publisert Sist oppdatert

Marie Mostad i markedsføringsplattformen inzpire.me, er opptatt av at man ikke må dra alle SMB-bedrifter under én kam.

– Det er veldig stor forskjell på de som nå er pålagt å stenge og derfor ikke har noe inntektsgrunnlag - og vekstbedrifter som oss. Vi trenger hjelp til å holde folk i arbeid, sier hun og legger til:

– Akkurat nå får man hjelp til å ta folk ut av arbeid, men for oss er det viktig å holde fart gjennom dette. Jeg tror det også ligger i startups natur at man er gode til å omstille seg og se nye muligheter.

Selskapet har nå satt både utenlandssatsingen fra London og en større finansieringsrunde på vent.

Mostad mener regjeringen bør se til Danmark eller Frankrike der bedrifter får dekket 75 prosent av lønningene.

– Det betyr at vi kan beholde hele teamet, og at staten betaler for verdiskapning istedenfor å ta folk ut av jobb. Husleie og øvrige faste kostnader som spilt inn på dagens pressekonferanse, er ifølge gründeren ikke hovedutfordringen nå.

Styrker verktøykassen

inzpire.me har i disse dager byttet ut mye av oppgavene relatert til salg og kundekontakt med produktforbedringer.

De var forberedt på at markedsføringsbudsjettene hos bedrifter ofte ryker først i en krise. Til gjengjeld kommer de ifølge Mostad som regel raskt tilbake.

Marie Mostad i inzpire.me.
Marie Mostad i inzpire.me.

– Vi har implementert helt nye objectives for de tre neste månedene, så vi kommer til å ha hendene fulle. Det vil ikke gi verdi i morgen, men vil styrke verktøykassen vår når kundene returnerer, sier hun.

Mostad frykter likevel at norske vekstselskaper vil få dårligere konkurransevilkår på et internasjonalt nivå, dersom regjeringen ikke gjør mer for å lose disse selskapene gjennom krisen.

– Vi blir nå helt avhengige av de forutsetningene vi blir gitt i Norge kontra de løsningene andre land implementerer. Vi er et ungt økosystem som har lykkes godt de siste årene, men nå kan vi potensielt tape fart, sier hun.

Ikke fornøyd

Sjur Usken i Smart Plants er ikke fornøyd med de nye tiltakene som ble lagt frem fredag morgen.

– Vi klarer ikke å finne noe som treffer oss, sier han og legger til:

– Joda, vi kan ta opp lån. Men her er ikke rammene satt opp. Og det er mye usikkerhet.

 Sjur Usken i Smart Plants. Foto: Per-Ivar Nikolaisen
Sjur Usken i Smart Plants. Foto: Per-Ivar Nikolaisen

Usken mener også det er viktigere at pengene går til å holde hjulene i gang.

– Vi kan ikke bruke permitteringer. Det er viktigere at vi kan ha folk på jobb.Han sier at han er mer redd for det samfunnsøkonomiske aspektet med krisen.

– Det er idiotisk å permittere folk når NAV har jobbet i 20 år for å få folk inn i arbeidslivet. Det å gå hjemme med dagpenger er «smittebærende» i seg selv, sier han og legger til:

– Du skyter deg selv i foten over tid. La heller folket jobbe, og hold de i gang, selv om det nødvendigvis ikke er så mye å gjøre.

Han mener samfunnet kommer til å svi for dette de neste ti årene.

– Det private næringslivet går vest nå.

Holde hjulene i gang

Også Liv Freihow i IKT Norge mener det er viktig å holde på de ansatte.

– For mange av de små, er det viktigste å holde hjulene i gang. Hvis de blir pasifisert tar det mye lenger tid å komme i gang igjen senere.

– For å få til det, er det aller viktigste å holde de ansatte i arbeid. Det ser jeg ingen løsning på ennå, med det som er presentert.

Hun tar forbehold om at vi ikke ennå vet hva politikerne lander på i løpet av uka som kommer.

– Men det ser ut som at dette vil dekke husleie, forsikring, og slike ting. Men lønn er de største kostandene til disse bedriftene.

– En god løsning ville vært å erstatte permitteringsordningen med at staten dekker lønn opp til et visst nivå. Bedriftene kunne valgt å erstatte én ordning med en annen, mener hun.

– Er det en ting folk vil nå, så er det å jobbe. Å bli beordret til passivitet er ikke en god løsning.

– Men mye er nødvendig av smittehensyn?

– Absolutt. Men veldig mye kan gjøres hjemmefra, og de bør ikke bli oppfordret til å være passive.

Liv Freihow i IKT Norge.
Liv Freihow i IKT Norge.

Hun forstår politikernes reservasjoner, særlig fordi en slik løsning kan gi rom for misbruk.

– Det er et valg mellom to onder. Men om vi kan holde hjulene i gang, så må vi gå for det. La folk jobbe der det er mulighet for det. Da kunne det vært en god ordning å la bedriftene velge å frasi seg permitteringsordningen, hvis de får dekket lønn opp til et gitt nivå.

Freihow legger til at hun nå oppfatter regjeringen som lydhøre, og støtter gangen i det som blir gjort nå.

– Det mest prekære må løses først. Vi kan være tålmodige, for eksempel når det gjelder forbedringer i opsjonsordningen - selv om det hadde vært et effektivt virkemiddel.

– Det som gjelder nå, er å gi bedriftene ro, slik at de ikke trenger å bekymre seg for om de må avvikle.

Powered by Labrador CMS