Kritiserer regjeringens lederlønn-grep: – Kan få utilsiktede konsekvenser

Nylig varslet næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) en innstramming som innebærer at ledere i statlig eide selskaper ikke skal ha høyere lønnsvekst enn gjennomsnittet til de ansatte - regnet i kroner og øre, ikke i prosent.

Hensikten er å stagge lønnsutviklingen som har ført til at flere av statens ledere kompenseres med et tosifret millionbeløp.

Slik er det imidlertid ikke i alle selskapene som omfattes av endringen, påpeker tidligere NTNU-rektor Gunnar Bovim. Han er styreleder i Innovasjon Norge (IN) og ved Oslo Universitetssykehus (OUS).

– Jeg har personlig forståelse for inngrepet i lederlønnene for noen av de statlig (del)eide selskapene. Lønnsbetingelser over ti millioner hører ikke hjemme i vår kontekst. Jeg er imidlertid kritisk til at dette legges til grunn også for selskap som allerede har en nøktern lederavlønning, sier han til Shifter.

Uheldige konsekvenser

Bovim var med å ansette Håkon Haugli da Anita Krohn Traaseth ble erstattet som toppsjef i Innovasjon Norge. Haugli fikk da lavere lønn enn sin forgjenger. Den årlige godtgjørelsen hans, inkludert bonuser og pensjonsordningen, har ifølge årsrapportene til Innovasjon Norge økt fra 2,1 millioner kroner i 2019 til 2,34 millioner kroner i fjor.

Bovim kjenner også helseforetakene godt, og mener situasjonene er lignende der som i virkemiddelapparatet.

– Her er det så vidt jeg kan se, ikke grunnlag for en slik regulering. En svakere lønnsjustering over tid for toppledere som tross alt jobber svært mye, har stort ansvar, komplekse lederoppgaver, og som har ansatte som har nesten samme lønn, kan få utilsiktede konsekvenser, mener han.

For eksempel tror han at en innstramming kan føre til at kandidater vil kreve en høyere inngangslønn, og at andre vil bytte jobb for å oppnå normal lønnsutvikling.

– Begge deler er uheldig, sier Bovim.

For øvrig ønsker han og Innovasjon Norge mye av det som varsles i eierskapsmeldingen velkommen, og peker for eksempel på rapportering om bærekraft.

Næringsministeren svarer

I eierskapsmeldingen til regjeringen ble det presisert at styrer kan foreslå høyere lønnsvekst for ledere enn skissert, men en slik justering skal begrunnes godt og nøye.

– Det er styret som er ansvarlig for å fastsette daglig leders lønn både i forbindelse med ansettelse og årlige justeringer. Det er også styret som er nærmest til å vurdere hva som er riktig og nødvendig lønn for å rekruttere og beholde ledende ansatte, sier næringsminister Vestre.

– Det er imidlertid verken i selskapenes eller staten som eiers interesse at selskapene betaler høyere godtgjørelse enn nødvendig og bidrar til større og urimelige forskjeller internt i selskapene og i samfunnet generelt, mener han.

Vestre sier at han er opptatt av at styrene gjør en «reell vurdering» av størrelsen på lønnsjusteringer til ledende ansatte.

– Dersom styrene lander på at det gis en høyere lønnsvekst i kroner eller i prosent, enn hva som er gjennomsnittet for øvrige ansatte, forventer jeg at styrene begrunner dette. Hva som er en god begrunnelse vil variere fra selskap til selskap.