Kron måtte lansere pauseknapp da aktiviteten skjøt i været
Nå vil også sparetjenesten «corona-teste» privatøkonomien din.
Publisert
Sist oppdatert
Kron-appens første tegn på corona-krise; betydelig økt aktivitet. Eksisterende brukerne sjekket pengene sine ofte, mye hyppigere enn før, men med en bismak:
– Adferdsforskning viser at hvis man følger med altfor mye, ser tap dag etter dag, så ender man ofte opp med å gjøre dårlige valg, som å selge seg ut på bunn, sier Joar Hagatun, daglig leder i Kron, selskapet som vil gjøre fondssparing gøy.
Kron reagerte derfor raskt med å implementere en pauseknapp. Den gjør at brukerne kan følge nyheter i appen, men ikke egen utvikling - i to uker.
Cirka 20 prosent har så langt tatt pauseknappen i bruk. Videre er det ifølge Hagatun en svært lav prosentandel som har trukket seg helt ut.
– Gjennom artikler som forklarer hva som har lønt seg i tidligere kriser, har vi rådet folk til ikke å ta ut pengene sine. Vi har også gjort en del endringer underveis på forvalterne vi bruker, sier Hagatun.
– Hvordan er det å gi råd i en så usikker tid?
– Ja, det er usikre tider, men det er ikke første gang det er krise i verden, selv om denne situasjonen har vært annerledes. Vi har gått til historien og akademia for å se hvordan vi best bør håndtere dette.
Summa summarum: Over 90 prosent av kundene i Kron er i pluss hittil i år, ifølge Hagatun.
– Det har vært mulig å få til ved å spre risiko og ha gode fond, sier han og viser til at miljøteknologi- og rene teknologi-fond har gjort det bra under krisen.
Verre er det med oljerelaterte-fond.
– Vi har hele veien hatt mine eksponering mot olje sammenlignet med resten av markedet, så det er nok andre som har fått kjenne mer på det, sier Hagatun.
Utnyttet muligheten
Fondspakkene består av alt fra passivt forvaltede globale indeksfond til aktivt forvaltede fond fra aktører som Blackrock, Nordea, DNB og Alfred Berg.
– Vi har passet på at forvalterne våre har gjort endringer og utnyttet de mulighetene som har dukket opp underveis, som gjør at man får en eksponering eller økning mot de selskapene eller bransjene som kommer positivt ut av dette.
Kron har de siste ukene også fått over dobbelt så mange henvendelser i appens chat. Brukerne står i kø for å søke råd; hvor mye bør stå i en buffer-sparekonto, og er det egentlig så lurt å spare i fond gjennom krisen?
– Og det enkle svaret er?
– Det finnes ikke ett enkelt svar til alle. Det kommer an på om man er permittert og har fått inntektsfall, for eksempel. I så fall bør man faktisk sette av mer penger på en buffer-sparekonto. Vi er nok en av ikke så mange aktører som faktisk anbefaler å selge fond - til de som ikke har nok på en buffer, sier Hagatun.
For å kunne gi et bedre svar til hver enkelt kunde, lanserer Kron denne uken en «corona-test» for privatøkonomien. Blant annet basert på brukerens arbeidssituasjon, kan verktøyet gi råd om hvor mye som bør spares i fond.
– Vi er ikke leger eller annet helsepersonell, men vi er gode på privatøkonomi, så for oss har det vært veldig motiverende å hjelpe folk i denne krisen. Vi har satt alle mann til pumpene for å gi råd til dem som trenger det, sier Hagatun.
– Ha litt i bakhånd
Han tror krisen har gitt økt bevissthet rundt sparing kontra forbruk.
– Mange har nok fått kjenne på verdien av å ha litt i bakhånd, enten i en buffer eller i fond. Det gir økt trygghet og sikkerhet hvis jobben står i fare, sier han.
Kron lanserte appen august i fjor, og de hadde på nyåret rundt 20.000 nedlastninger.
Kundene hadde på et halvt år investert over 400 millioner kroner i fond gjennom tjenesten, der halvparten av brukerne er kvinner.
– Vi tror på ærlighet, og at folk slik lærer hvordan de skal håndtere hendelser som ikke er så morsomme. Det gjør dem til bedre investorer, og at de tenker mer slik oljefondet gjør, og ikke forholder seg til vær og vind akkurat den dagen, har Hagatun tidligere uttalt i et intervju med Shifter.
