Tord Skagestad Wold og Marcus Resch står bak tjenesten Nion
Tord Skagestad Wold og Marcus Resch står bak tjenesten Nion

Lanserer gratis samtaletjeneste før tiden: Skal hjelpe brakkesjuke nordmenn

En lang rettsprosess med staten gjorde at psykologi-studentene måtte lage en egen tjeneste.

Publisert Sist oppdatert

Den web-baserte samtaletjenesten Nion skal hjelpe vanlige folk i ekstra tunge tider. Bak den digitale tjenesten står Marcus Resch og Tord Skagestad Wold, begge med mastergrad i helse- og klinisk psykologi.

For noen uker siden måtte de hive seg rundt og planlegge lansering lenge før tiden; Nion skulle egentlig ikke være ferdig før nærmere sommeren. Men så kom coronaviruset og dermed massevis av «brakkesyke» nordmenn.

Viktigst å hjelpe til

– Vi følte at vi bare måtte hive i gang konseptet og starte en pilot. Vi skjønte at denne løsningen trengs nå. Vi hadde med oss akseleratoren XY01, som både investor og er strategisk partner. Det er de som står for utvikling av merkevaren og som skal skape teknologien bak Nion 2.0 frem mot sommeren, forklarer Resch.

For å kunne komme i gang raskt, starter de allerede denne uken med en ferdig videoløsning gjennom en annen norsk startup - Confrere. Løsningen brukes allerede av leger over hele landet - og selv tannleger har laget en digital klinikk.

– Det vil også komme en chatløsning snart. Hele Nion kommer til å bli en native teknologiplattform i fase to - om ikke alt for lenge, forklarer Resch.

Han legger til at hele poenget med å få dette ut nå, er å legge løsningen ut gratis i første omgang - for å kunne støtte mennesker i corona-tiden.

– Over tid vil dette bli en betalt tjeneste, men akkurat nå er det viktigst å hjelpe til.

I tjenesten vil gründerne bruke både videosamtaler, chatløsning og såkalte «walk and talks» hvor man går tur og snakker. Resch legger til at man også kan ta praten ute på en kafé.

– Det var i alle fall planen. Men nå blir det endret i første omgang, til å kun gjelde videoløsningen.

Hybridløsning

Tilbudet skal være en samtaletjeneste som dekker det som ligger i mellom tjenestene som allerede finnes på markedet.

– Du har psykologer som jobber i helsevesenet og i privat praksis. Det er ikke alle som verken tør eller har råd til det, og det er ofte lange ventelister. Videre har man hjelpetelefoner og chattelinjer, som kan være der som en støtte, og lytte til folk som et lavterskeltilbud. Dette er flotte tjenester som hjelper mange -vi ønsker å være en hybrid av disse, sier Resch.

Nion sikter seg inn på normal-psykologiske utfordringer, forteller han.

– Med det mener vi nedstemthet, bekymringer, kjærlighetssorg og relasjonelle problemer. Det som er helt normalt å kjenne på, men som i perioder kan føles overveldende å håndtere alene.

Både Resch og Wold har mastergrad i klinisk helse-psykologi, og vil hjelpe klienter med å sette ord på følelser, sette ting i perspektiv, og strukturere tanker som kan være kaotiske.

– Det er ikke slik at vi finner opp kruttet på nytt her. Men vi vil gjøre nytte for oss og sikter på å ha en høy grad av tilgjengelighet, forklarer Resch.

I rettsak med staten

Gründerne har foreløpig fått med seg 15 veiledere på plattformen, og håper på å øke graden av kapasitet raskt.

– I starten vil de aller fleste være tilgjengelig noen få timer noen dager. Vi tenker at dette er noe mange kan ha som hovedgeskjeft over tid, men at mange starter som en deltidsjobb ved siden av.

Veilederne på plattformen har samme utdanning.

– Dette er folk som har en mastergrad i klinisk helsepsykologi fra ELTE-universitetet i Ungarn, forklarer han. Dette gjelder også gründerne selv.

Det er her motivasjonen for å starte tjenesten kommer fra. I høst tapte 163 psykologistudenter rettssaken mot staten i spørsmålet om utdannelsen fra Ungarn skulle gi lisens og autorisasjon i Norge, hvilket utenlandsstudentene har fått siden 2003. Dommen er anket til Lagmannsretten.

– Selve ideen kom fra min far, som er gründer, og som satt i rettssalen de 8 dagene saken var oppe i Tingretten. Han innså at hvis vi ikke fikk lov av staten til å utføre vårt virke, måtte vi skape vårt eget marked, forteller han.

Tjenesten skal utvikle og spesialisere seg på en retning innen psykologien som ikke er utbredt i Norge fra før.

– Vi sammenligner det med det som i USA og UK kalles «counselling psychology». Der er det ikke fokus på patologi, men på å fostre frem karakter-styrker i klientene, relasjonell utvikling og normalpsykologiske problemstillinger og personlig vekst.

– Vi tror absolutt at dette trengs, og mener det er veldig god timing. Det er flere andre tilbud som også lanseres nå, men vi tenker at med den kompetansen vi har, og filosofien bak, vil vår tjeneste skille seg fra resten.