Politikk

Lanserte ny «vekstplan» for Norge: Vil lære UD-aspiranter teknologi og kutte skatten til investorene

Abelia lanserer 22 tiltak som skal få fart på omstillingen i landet - og næringsminister Jan Christian Vestre synes flere av forslagene er gode.

Næringsminister Jan Christian Vestre (t.v.) og Abelia-sjef Øystein Søreide møttes
Næringsminister Jan Christian Vestre (t.v.) og Abelia-sjef Øystein Søreide møttes "hjemme hos" Anne Dingstad i Saga Robotics. Her får de utdelt sokker med logoen til landbruksroboten Thorvald - til stor glede.
Publisert Sist oppdatert

Da Abelia lanserte sitt årlige omstillingsbarometer under Arendalsuka, viste resultatene at omstillingen hadde stått på stedet hvil. Næringsminister Jan Christian Vestre svarte med å be organisasjonen lage det han kalte «en vekstplan for Norge».

Gjennom høsten har Abelia samlet digitale toppledere, gründere, forskere, utdanningsledere og profiler fra blant andre Sintef, Microsoft, Google, Inventas og StartupLab.

Det har blitt til en plan med 22 tiltak til fem departementer. Denne uken ble «vekstplanen» leverte til ministeren under et møte hos teknologiselskapet Saga Robotics.

– Olje- og gassinntektene er på hell på et eller annet tidspunkt. Vi må få nye næringsben å stå på, påpekte Abelia-sjef Øystein Søreide, før han gikk gjennom tiltakene.

– Det er et alvor over det, men likevel en optimistisk tone. Hvis vi vil, kan vi lykkes, svarte næringsminister Vestre i møtet.

Tiltakene

Ministeren hadde fått planen tilsendt på lille julaften, og opplyste at han hadde allerede rukket å lese den to ganger nå før den formelle overleveringen hos Saga Robotics.

Flere av tiltakene i vekstplanen er relevante for norske tech-selskaper:

  • Styrke rammene til finansiering av selskapenes tidligste faser. Virkemidlene bør innrettes slik at selskapene tildeles midler som gir tilstrekkelig «runway» til å fokusere på forretningsutviklingen i en kritisk fase i selskapets liv.
  • Styrke insentivene for kommersialisering av forskning. Finansieringen bør innrettes slik at institusjonene nyter godt av at deres ansatte forskere samarbeider med næringslivet og skaper nye virksomheter.
  • Utvide rammene for skattefradrag for private investorer som går inn i oppstarts- og vekstselskaper. Grenseverdiene i ordningen er i dag svært begrenset.
  • Evaluere opsjonsskatteordningen, for å sikre at den treffer som ønsket og for å identifisere mulige forbedringspunkter.

I tillegg tar vekstplanen til orde for tiltak som kan gjøre at det offentlige i større grad kjøper fra startups og vekstselskaper. Den etterlyser også mer teknologikompetanse hos myndighetene som fremmer norsk eksport – blant annet på utestasjonene til Norge. Her foreslås det at UDs aspiranter skal få opplæring i «digitalisering».

Lærdommene

Næringsministeren har i turbotempo besøkt norske bedrifter siden han tiltrådte i 2021 – med mål om å få innsikt i hvor skoen trykker, og nikket gjenkjennende til flere av de etterlyste tiltakene.

– Hva er det du vet nå som du ikke visste før du la ut på denne reisen?

– Jeg var faktisk ikke klar over at Norge hadde en så stor andel nye selskaper med så stor vekstkraft. I tillegg har vi fått noen konkrete lærdommer, særlig for hvordan virkemiddelapparatet fungerer. At det er komplisert å finne frem – derfor har vi lansert ordningen med «en vei inn». Vi ser fortsatt at det er noen huller. Vi har derfor satt ned et gründerpanel som sammen med Innovasjon Norge har kommet med konkrete forslag som vi jobber med å følge opp.

– Politikere liker ikke å være usikre virker det som, men hva er det du er mest usikker på nå fremover?

– Om vi har nok folk. Alle skriker etter arbeidskraft. Det gjelder både vekstselskaper og startups, samt de store industribedriftene. Om vi er mange nok i Norge til å realisere ambisjonene våre. Det er en global konkurranse om hoder og hender.

Enig i mye

Han sier seg enig i flere av tiltakene i «vekstplanen» - og trekker frem etterutdanning og økt mobilitet i arbeidslivet, økt satsing på eksport fra norske teknologiselskaper og endring i offentlig innkjøp.

– Offentlig innkjøp er ganske konservativt. Her må vi tørre å ta mer risiko og være mer innovative. Vi må både gi innkjøperne trygghet og gi selskaper som leverer disruptiv teknologi trygghet på at de kan levere.

Han slipper også ut en prøveballong, og tar til orde for å følge samme modell som man gjør med bærekraft, der miljø vektes med minst 30 prosent.

– Det kan godt tenkes at vi skal gjøre noe tilsvarende når det gjelder ny teknologi.

Her er alle forslagene i «vekstplanen»

Her er alle de overordnende grepene Abelia har utarbeidet sammen med teknologibransjen. Inkludert i disse igjen er det flere konkrete undertiltak.

  • Gjøre det attraktivt å ta STEM-fag som kvalifiserer til teknologistudier
  • Fjerne eksamensmonopolet i videregående utdanning
  • Y-vei inn i tech-bransjen – fra fagskole til M/PhD
  • Omdisponering av studieplasser til teknologifag, uten "tech-vasking"
  • Effektivisering og styrket kapasitet hos Sivil klareringsmyndighet
  • Rettighetsbasert skattereduksjon for SMB-kompetanseheving
  • Kompetansevisum for å trekke utenlandske teknologitalenter til Norge
  • Bruke IKT for å løse samfunnsoppdraget på utenforskap
  • Gi flere offentlig ansatte muligheten til IKT-etter- og videreutdanning
  • Styrke rammene til finansiering av selskapenes tidligste faser
  • Legge til rette for at forskningsbasert kunnskap tas i bruk
  • Styrke og bygge landslaget for digitalisering og IKT-forskning
  • Sikre norsk deltakelse i DIGITAL gjennom nasjonal medfinansiering
  • Styrke insentivene for kommersialisering av forskning
  • Etablere et helhetlig system for kommersialisering av forskning (EIC)
  • Utvide rammene for skattefritak for private investorer (startup/scaleup)
  • Evaluere opsjonsskatteordningen
  • Sikre fleksibilitet i teknologiarbeidsmarkedet
  • Synliggjøre oppgaver det offentlige gjør i konkurranse med private
  • Etterlevelse av kravet om sourcing-strategi
  • Skape større åpenhet om og oversikt over offentlige innkjøp
  • Styrket innkjøpssamarbeid om anskaffelser i kommunal sektor
  • Digital teknologi og tjenesteyting som strategisk eksportnæring
  • Kompetanseheving innen nærings- og eksportfremme hos aktørene
  • Statlig eierskap som verktøy til markedsintroduksjon
  • Sette ned en teknologikommisjon etter modell fra energikommisjonen

Få gratis nyhetsbrev

Abonner på Shifters nyhetsbrev for de siste nyhetene, trendene og analysene.

Ja, takk!

Powered by Labrador CMS