Luke 3: Stirrekonkurranse med Murshid M. Ali

En gründer dulter borti mange fargerike personligheter. I Norsk Solar skulle vi, en gjeng med unge gründere uten erfaring fra bransjen, bygge et solkraftselskap i utviklingsland.

Da satt vi oss bare på et fly, og reiste verden rundt for å få til avtaler. Ofte måtte vi dele oss opp, for å rekke alle landene vi skulle til, titalls timer fra Norge, på økonomiklasse. I ett av disse landene, reiste jeg avgårde som representant for selskapet, og endte opp med å forhandle med beslutningstakeren om en viktig avtale. En gråhåret mann som ikke kunne et snev av engelsk, så vi kommuniserte via tolk.

Til slutt ville han vite om han kunne stole på oss, og for å finne ut av dette, stirret han meg i øyene. I det møtet var vel rundt ti stykker, men han og jeg satt og stirret på hverandre i det som virket som en evighet. Ingen sa et pip. Jeg tror aldri jeg har stirret en annen mann så lenge i øyene uten å blunke.

Til slutt sa han: «ok dere får prosjektet».

Moral: Stirrer du lenge nok ned i Abysset, finner du ditt sanne jeg.