Klynger
Mener klyngene har feilet om Norge ikke lykkes med internasjonalisering utover «sardinboksen»
NHH-professor Bram Timmermans mener både Innovasjon Norge og norske bedrifter må skjerpe seg.
Publisert
– Det er for dårlig. Et av formålene med klyngeprogrammet er å styrke internasjonaliseringen i norsk næringsliv. Innovasjon Norge har jo også ansvar for å styrke eksport av norsk næringsliv, sier NHH-professor Bram Timmermans, ekspert på innovasjon og entreprenørskap.
Nylig omtalte Shifter en fersk evalueringsrapport som viser at 60 prosent av 19 undersøkte klynger har svake resultater når det gjelder internasjonalisering.
Seks av ti klyngemedlemmer melder at de ikke har fått noen internasjonale relasjoner som følge av medlemsskapet. På spørsmål om klyngene har bedret vilkårene for virksomheten for internasjonale relasjoner og eksportmuligheter er tallene enda lavere.
Nå sier professoren med doktorgrad i økonomi at både Innovasjon Norge og norske bedrifter må skjerpe seg.
Se svar fra Innovasjon Norge nederst i saken.
– Hvis Norge skal være i stand til å posisjonere seg internasjonalt må dette forbedres. Hvis vi skal styrke norsk eksport utover det som Abelia refererte til som den norske sardinboksen, altså olje, fisk og aluminium, må vi lykkes med klyngene.
– Innovasjon Norge påpeker at internasjonalisering i seg selv ikke er et krav for klyngene. Er det da ok at klyngene ikke gjør det så godt på internasjonalisering?
– Internasjonalisering er en del av formålet med klyngene. Det må være på plass. For eksempel en klynge som heter Ocean Autonomy Cluster - hvorfor ligger den så lavt? Her bør det være mulighet for en sterkere internasjonal posisjonering med den kompetansen vi har i Norge, sier Timmermans.
Se svar fra Ocean Autonomy Cluster nederst i saken.
Timmermans mener noe svikter på systemnivå i Norge, både i virkemiddelapparatet og blant bedriftene.
– Norsk næringsliv er utrolig teknologi-optimister, men teknologi er ikke nok. Det er når teknologien er på plass at arbeidet starter. Da må man posisjonere seg så man ikke blir forbikjørt, sier Timmermans.
Delt ansvar
Han mener klyngene burde understøtte bedriftene bedre til å gjøre seg klare til utlandet, men at det er et delt ansvar.
– Bedriften må bygge kompetanse som styrker deres evner til å internasjonalisere. Dette omfavner blant annet rekruttering av siviløkonomer, markedsøkonomer, ansatte med internasjonal erfaring, og ikke minst folk som kan språk, sier Timmermans.
Han mener norske bedrifter går glipp av store muligheter som følge av mangel på internasjonal kompetanse.
– Vi har mange små og mellomstore bedrifter som har fantastisk teknologi, men de er ikke i stand til å posisjonere seg internasjonalt, sier Timmermans.
– Målet med klyngene er å blant annet hjelpe norske bedrifter å vokse - hvor viktig er internasjonalisering i en slik sammenheng?
– Norge er en liten økonomi, og for at Norge skal kunne oppnå sitt vekstpotensial, er internasjonalisering avgjørende. I tillegg representerer klyngene industrier hvor det er forventet at de vil utgjøre fremtiden for norsk industri. Hvis disse industriene skal kunne ta denne rollen, må de også innta en internasjonal posisjon, sier Timmermans.
Som forventet
Professor Amir Sasson ved Institutt for strategi og entreprenørskap ved Handelshøyskolen BI mener evalueringen av klyngene var som forventet.
– Jo høyere opp i klyngehierarkiet, jo mer forventes det når det gjelder internasjonalisering. Arena-klyngene skal ikke ha fokus på internasjonalisering, mens NCE-klyngene og GCE-klyngene skal ha mer av det, sier Sasson.
Han støtter bekymringen til Timmermans om at det er store forskjeller i internasjonalisering i norsk næringslivet - der tradisjonelle næringer som olje og fisk er gode på internasjonalisering, mens nye næringer har en vei å gå.
– Det er et stort problem i Norge at det ikke er nok internasjonalisering utenfor de mest etablerte industriene. Vi er vant med å selge råmaterialer. Når vi skal selge for eksempel innen helse er det en helt annerledes business. sier Sasson.
Han mener Innovasjon Norge fremover må stille flere krav til klyngene.
– Innovasjon Norge må komme med tydelige og økende krav i takt med økende klyngestatus, sier Sasson.
Svar fra Ocean Autonomy Cluster ved klyngeleder Frode Halvorsen:
– Ocean Autonomy Cluster startet arbeidet 1. mars 2020, så med tanke på Covid-19 ble det vanskelig å gjennomføre internasjonale prosjekter på en vanlig måte de neste årene. Derimot ble det lagt grunnlag for fremtidige samarbeid og prosjekter gjennom hele første del av Arena-perioden, som varte ut 2022. (Det er perioden 2020-2022 som ligger til grunn for Menon-rapporten).
– Ocean Autonomy Cluster har nå flere prosjekter pågående med partnere i USA, spesielt knyttet opp mot nord-vest kysten. Vi har også flere pågående løp i Europa, blant annet med et pågående samarbeidsprosjekt med aktører i Kroatia, samarbeid med European Investment Bank og Blue Invest, og har nå introdusert flere medlemmer til både marked og partnere i Europa. Ocean Autonomy Cluster er også medlem i maritim arbeidsgruppe i Tysk Handelskammer og har nå i år blitt invitert inn i ESAs maritime task force. Så Menons rapport fra 2022 er ikke representativt for den nåværende aktiviteten i OAC.
Svar fra porteføljedirektør Jorunn Birgitte Gjessing-Johnrud i Innovasjon Norge:
– Vi støtter fullt ut budskapet om at Norge tre nger å styrke seg som eksportnasjon. Dette jobber vi for i bredden av virkemidler og innsatsområder i Innovasjon Norge.
– Klyngeprogrammet er innrettet med mål om å utvikle, styrke og modne innovasjonskraftige miljøer over hele landet. Det er et viktig verktøy som fremmer verdiskapingsevne og samarbeid i næringslivet, noe som er nødvendige forutsetninger for å lykkes med økt eksport fremover. Klyngeprogrammet skal virke sammen med andre innovasjons- og eksportprogrammer, både hos Innovasjon Norge og andre aktører.
– Vi ser at det ofte er de mest modne klyngemiljøene som samspiller tettest med eksportprogrammene og eksporttjenestene. De er for eksempel aktive i våre store eksportkampanjer (high potential opportunities), der næringslivet går sammen ut i verden for å gripe særlig store markedsmuligheter. I tillegg er medlemsbedriftene i klyngene aktive brukere av Innovasjon Norges tilbud knyttet til internasjonalisering og eksport, uten at aktivitetene alltid er i regi av klyngen.
Innovasjon Norge skal endre klyngeprogrammene. Shifter har fått opplyst at informasjon om de nye klyngeprogrammene vil være klart i april.
