Menn får mesteparten når staten deler ut penger til å bygge selskaper

Sammen med teknologiselskapet Strise har Shifter gått gjennom tildelingene fra Innovasjon Norge til selskapene i "den nye økonomien", med tanke på kjønnsbalansen. Forrige gang vi gjorde det, var for 2017, og tallene den gangen viste at "menn forsynte seg grovt av kaka" hos staten. Undersøkelsen den gang tok for seg etablerertilskudd, miljøteknologiordningen og investeringstilskudd.

83,8 prosent av bedriftene hadde mannlige daglige ledere, mens 16 prosent hadde kvinnelige ledere. 88 prosent av bedriftene hadde mannlige styreledere, mens 12 prosent hadde kvinnelige styreledere.

De som hadde håpet at verden har gått fremover nå i 2022, må dessverre tro om igjen også denne 8. mars. Tallene vi har hentet ut denne gangen, viser nemlig at utviklingen har stått på stedet hvil, og faktisk har gått litt tilbake de siste årene:

• 14,8 prosent av selskapene som fikk ulike typer innovasjonstilskudd og oppstartstilskudd fra Innovasjon Norge i 2021 hadde kvinnelige toppledere. Det har gått trinnvis nedover fra toppåret 2018, da det var oppe på 18,2 prosent.
• 12,8 av selskapene hadde kvinnelige styreledere i 2021. Tallet har vært mer eller mindre det samme helt siden 2015.

Av midlene som er delt ut innenfor de utvalgte kategoriene fra og med 2016 og frem til i dag, gikk 5,7 milliarder kroner til selskaper som sto registrert med mannlig sjef, mens 739 millioner kroner til selskaper som sto registrert med kvinnelig sjef.

Del av sjekken

Strise har utviklet en plattform der hjelper brukerne med å effektivisere bakgrunnsjekken av nye kunder eller oppdage mistenkelige hendelser hos eksisterende kunder.

Gründer Marit Rødevand og hennes team har fått mest oppmerksomhet for sitt bidrag til å hindre hvitvasking, men tjenesten har de siste dager fått stor pågang fordi bedrifter trenger hjelp til å overholde de nye og omfattende sanksjonene mot Russland. Men denne gangen har de hentet ut relevante tall for kjønnsbalansen hos startups og vekstselskaper.

– Vi jobber med å kartlegge økonomisk kriminalitet, men ser i større og større grad at miljø, sosiale forhold og forretningsetikk (ESG) begynner å bli en viktig del av bakgrunnssjekken, både ved onboarding, men også i den løpende overvåkingen, sier administrerende direktør Marit Rødevand i Strise.

Skikkelig bra menn også

Selv fikk hun ekstraordinært innovasjonstilskudd i juni 2020, da verden hadde gått ned for telling i forbindelse med koronaviruset. Selv om hun er en av ganske få kvinnelige toppsjefer blant selskapene som får støtte fra Innovasjon Norge, er hun ikke fornøyd med tingenes tilstand. Strise har mannlig styreleder, og blant de ansatte er det fortsatt mye å gå på.

– Det er vanskelig å kritisere disse tallene når vi selv har en kvinneandel i Strise på 23 prosent - av 27 ansatte er vi 6 kvinner. Men vi jobber med det, påpeker Rødevand.

Hun presiserer at alle er velkomne, det eneste kravet er at man må legge fra seg utdaterte holdninger ved døra.

– Så selv om vi kun har 23 prosent kvinner, så betyr det at vi har 77 prosent andel av skikkelig bra menn som også er opptatt av likestilling, inkludering og diversifiserte teams, sier Strise-sjefen.

Grepene

Rødevand mener det er flere grep man kan ta, men det Strise gjør for å tiltrekke seg flere kvinner er:

• Inkluderende kjerneverdier som ikke går på personlige egenskaper (les mer om dette i denne Shifter-kronikken).

• Transparent lønnsstruktur. Dette strekker seg helt tilbake til da de spant selskapet ut fra NTNU og alle begynte med helt flat og lik lønn.

• Stiller opp på relevante initiativ, spesielt mot studentmiljøer. I høst var halve selskapet på “Jenter i AI”, en bedriftspresentasjon for over 100 jenter som studerer teknologi på NTNU.

• Inkluderende branding og design, som ikke støter fra seg ulike grupper.