Alt sammen startet på TV med programmet «Nå Eller Aldri» på TV2. Der kunne man følge gründerspirer med drømmer som de ville realisere, samtidig som de fikk veiledning av DNB-rådgiver Erik Larsen.
I dag bruker DNBs såkalte «oppstartsloser» tilsvarende fem årsverk til å gi råd til alle som har en drøm om å starte egen bedrift – enten drømmen er frisørsalong eller et multinasjonalt tech-selskap.
– Jeg tør påstå vi var en av de første bankene som virkelig turte å satse på oppstartsselskaper, sier Steffen Lie Pringle, som leder avdelingen som har det formelle navnet Oppstart og Vekst.
Få gratis nyhetsbrev
Abonner på Shifters nyhetsbrev for de siste nyhetene, trendene og analysene.
Hvert år prater de såkalte «oppstartslosene» med over 10.000 gründerspirer. Noen av dem følges hele veien fra første telefonsamtale til de har blitt etablerte selskaper i vekst.
En av losene er Sigrid Høisveen Ulekleiv, som selv har gründerbakgrunn. Hun mener det å tilby gratis rådgivning er en del av bankens samsunnsansvar.
– Det er grunnplanken. Vi ønsker å «pay it forward» slik at vi i fremtiden får flere vellykkede selskaper i Norge. Du kan jo også si at jo flere selskaper som startes og lykkes, jo større er vår potensielle kundebase.
Fintech-boomen som aldri kom
Fordi oppstartslosene gjerne kommer i kontakt med folk før det engang finnes en bedrift, er de godt posisjonert til å se tidlige trender og bevegelser i gründer-Norge.
På det området som kanskje ligger nærmest DNBs egen virksomhet kan de avsløre at det er få selskaper å spore i horisonten.
– Den store fintech-boomen man snakket om for fem år siden, kommer ikke. Den utviklingen har vært noe annerledes enn forventet, sier Ulekleiv.
Oppstartslosene tror det er mange grunner til at fintech-næringen ikke har fått det store gjennomslaget som det ble spådd. BankShift har tidligere skrevet om hvordan fintech-næringen ekskluderes fra skatteinsentiv-ordninger basert på næringskoder alene.
Ulekleiv nevner blant annet umodne markeder og at det er krevende å starte selskap innen et så regulert marked som finans, som kan har bidratt til det de har møtt relativt sett få fintech-gründere.
– Vi leter fortsatt etter fintech-selskaper som kan være komplementære til det vi gjør, men det er ikke alltid så lett å finne dem. Selv om det ikke er en stor trend, prøver vi å støtte opp under denne bransjen gjennom vårt akselerator-program, forteller hun.
Akseleratorprogrammet er kjent som DNB NXT, og gjennomføres hver høst i samarbeid med Startuplab. I september skjer det for åttende gang. Deltakerne her har imidlertid kommet mye lenger i startup-drømmene sine, enn de som vanligvis tar kontakt med oppstartslosene.
Da Shifter presenterte deltakerne i fjorårets akselerator, var det flere deltakere som var med for andre gang.
Flere av deltakerne i akseleratorprogrammet har også gått hele veien frem til en faktisk samarbeidsavtale med DNB. I 2022 deltok oppstartsselskapet Naer, som da het Cohere XR. I mai ble det kjent at DNB får hjelp av VR-startupen for å effektivsere møter på tvers av kontinenter.
– Vi er spesielt gode på de områdene som treffer oss direkte, men vi hjelper også til med å finne pilotkunder eller andre typer samarbeidspartnere gjennom vårt samarbeid med Startuplab og andre gründernettverk, sier han.
Helse, eldre og KI
Om det er tynt med fintech-gründere, er det bedre stilt på andre områder. Oppstartslosene møter mange gründere som ønsker å komme seg inn i helse- og omsorgssektoren.
– Vi har for eksempel en lege ansatt i DNB, som jobber i kundefront med både store og små kunder. Helse og medisin er en veldig kompleks bransje, men vi har bransjekompetanse som vi kan trekke på for å støtte opp under denne sektoren, sier Pringle.
– Vi ser også en vekst i eldre som ønsker å starte egne selskaper etter fylte 70 år, ofte som konsulenter, forteller Ulekleiv.
– De er ofte mer kompetente enn noen gang, og det at de kan fortsette å jobbe som konsulenter er fantastisk.
Kunstig intelligens (KI) er ytterligere en trend oppstartslosene ser mye av. De forteller at mange selskaper vil implementere KI uten helt å vite hvorfor eller hvordan, men at de også møter noen selskaper som «vet hva de holder på med».
Nytt vekstteam rigger for enhjørninger
Pringle forteller at oppstartslosene han leder har ulik bakgrunn. Noen, som Ulekleiv, er gründertyper. Andre har ikke nødvendigvis startet bedrift, men har erfaring fra både drift og ledelse.
– Og så har vi de som har jobbet i bank i ti-tyve år og sitter på den delen av kompetansen, sier Pringle.
Nytt av det siste året, er at DNB har satt opp et vekstteam som tar selskapene videre etter oppstartsfasen.
– Vi kan rigge selskapet for fremtidig finansiering fra banken, noe som kanskje ikke er riktig for en tidlig fase-startup, men som blir aktuelt etter hvert som selskapet vokser, forteller Pringle, og legger til at de samarbeider tett med Innovasjon Norge for å sikre riktig kapitalstruktur og finansiering gjennom hele selskapets utvikling.
– Vi arbeider nasjonalt, selv om vi sitter i Oslo, og vi jobber mot ulike regioner både på oppstart og vekstsiden, sier Pringle.
Oppstartslosene har en verktøykasse som inkluderer både samfinansieringer og egne produkter som de har sammen med Innovasjon Norge og Eksfin (Eksportfinans).
I tillegg signerte DNB nylig en avtale med EIF, som gjør at de kan dele risikoen med andre når de tar tidlige finansieringer. Etter hvert beveger de seg mot tradisjonell bankfinansiering i sine egne bøker.
– En fornuftig bruk av disse verktøyene gjør at vi kan følge flere selskaper, forteller Pringle.
Seriegründere har større sjanse for å lykkes
Pringle forteller at rundt en tredjedel av 10.000 gründerspirene de er i kontakt med hvert år, selv tar kontakt på telefon. Resten møter de på arrangementer.
– I fjor var vi på omtrent 100 arrangementer, og vi holdt foredrag på cirka 70 av dem. Vi er en gratistjeneste både for rådgivning og for de som ønsker at vi skal holde foredrag, gitt at timeplanen vår går opp. Da holder vi foredrag for eksempelvis ukrainske flyktninger og NAV.
Ulekleiv legger til at de prøver å være døråpnere til ulike miljøer og nettverk, både internt i banken og eksternt. Hun mener det er viktig å ha den rette støtten rundt seg, spesielt når man er et lite oppstartsselskap og ikke har all den kompetansen man trenger selv.
– Når du starter et selskap, er det viktig å ha et mindset om at du ikke kan gjøre alt alene, forteller Pringle, og viser til at seriegründere, de som har gjort det før, har en større sjanse for å lykkes.
Han mener det handler om å være åpen for å få med seg det riktige teamet, selv om det betyr å gi fra seg litt av eierskapet.
– Å bygge et sterkt team er avgjørende for suksess, understreker han.
Fra telefonsamtale til bedrift
Prosessen fra idé til bedrift begynner med et kontaktskjema på nettsidene til DNB. Ulekleiv forteller at noen skriver mye, mens andre skriver nesten ingenting.
– Hva gjør dere om noen ringer og har en veldig dårlig idé?
– Hvis noen ringer med en mindre god idé, tenker jeg også er en del av samfunnsansvaret vårt, at vi kan si på en pen måte at «nå vil jeg ikke at du skal bruke tiden din og pengene dine på noe som ikke er helt riktig», sier Ulekleiv.
Hun forteller at de noen ganger må hjelpe gründere med å bremse opp og tenke mer langsiktig.
– Det handler om å være ærlig på at de kanskje trenger å gå tilbake og gjøre mer forarbeid, som å undersøke markedet grundigere eller tenke over produktet og teamet sitt, forteller hun.
