I dag er siste frist for å sende innspill i høringsrunden etter at regjeringen foreslo innstramming av utflytterskatten, populært kalt exit-skatten.
Med det er tiden dermed inne for at finansminister Trygve Slagsvold Vedum skal gå gjennom alle de offisielle innspillene som har blitt lagt ved hans bord.
Shifter har fulgt reaksjonene i gründermiljøet etter at forslagene kom i mars.
Tilbakemeldingene fra gründermiljøet har så langt stort sett vært negativt, og førte blant annet til et opprop gjennom startup-foreningen NAST, der hundrevis signerte i løpet av kun et døgn.
Mye av argumentasjonen man allerede har hørt så langt kommer også frem i de over 50 høringssvarene Vedum skal gå gjennom.
En lang rekke er fra personer som ikke har oppgitt navn. Det er likevel åpenbart at flere av disse er fra gründere:
«De foreslåtte regelendringene er - som vanlig - gründerfiendtlige og vil være siste spiker i kisten for investorer som vurderer å starte noe nytt i Norge», skriver en anonymt.
«Don´t come to norway», skriver en annen med samme tittel som gründer Christer Dalsbøes protestsang som gikk viralt.
Utsett endringer
Seriegründer og investor Adam Scheuring er blant de som har sendt høringssvar. Han går hardt ut mot forslagene:
«Hvis jeg hadde blitt informert om at jeg potensielt måtte betale 38 % skatt på den urealiserte verdien av aksjene mine - selv om selskapet gikk konkurs eller tok 10 år til en likviditetshendelse - i tilfellet jeg flyttet tilbake eller flyttet til et annet land, kunne jeg rett og slett ikke ha akseptert risikoen. Jeg ville ikke ha kommet til Norge», skriver Variable-gründeren.
Scheuring flyttet fra Ungarn til Norge for 14 år siden og har siden vært med på å starte og investere i flere oppstartsselskaper siden.
Startuplab-sjef, Alexander Woxen, er blant de som tidligere har uttalt seg om exit-skatten i Shifter.
I sitt høringssvar ber han om grundig utredning før eventuelle endringer:
«Problemet er ikke frykten for å betale skatt, men frykten for å bli satt i gjeld uten dekning for det», skriver han.
«Tiltaket deres er myntet på noen få rike, men rammer i stor grad fattige gründere og ansatteaksjonærer», skriver han videre.
Vil ha strengere innstramming
Landsorganisasjonen i Norge (LO) har også sendt innspill, og støtter regjeringens syn om at verdier som opparbeides mens man bor i Norge skal bli skattlagt her og komme den norske velferdsstaten til gode.
«Behovet for en strammere utflyttingsskatt kommer fra en global utvikling der bemidlede mennesker bruker stadig mer ressurser på å sikre inntekt, profitt og eiendeler gjennom skatteplanlegging og tilpasning. Utflytting og endring av skattetilhørighet er en sentral del av denne aktiviteten».
På enkelte punkter vil LO imidlertid innføre det som i praksis kan være enda strengere regler enn det regjeringen har foreslått.
Blant annet ønsker de at betalingsutsettelsen skal måtte begrunnes gjennom søknad.
De er også skeptiske til en utsettelsesperiode på 12 år:
«Den lange perioden bidrar både til økt risiko, økt administrativ ressursbruk og kan føre til lavere skatteproveny», poengteres det.
Videre:
«LO mener departementet grundigere må vurdere kontrollhensyn i henhold til gjeldende regelverk i fastsettelse av utsettelsesperiode. Vi ser ingen grunn til at Norge bør ha en lengre utsettelsesperiode enn f.eks. Tyskland som har satt 7 år som maksimal utsettelse».
De mener heller ikke ordningen med ratebetaling over 12 år bør være rentefri, slik regjeringen har foreslått.
«Umulig situasjon»
Flere presiserer at de, i likhet med LO, er opptatt av å bevare velferdsstaten og betaler gjerne skatt, men forteller samtidig om hvordan en innstrammet exit-skatt slik foreslått kan ramme dem hardt.
En av dem er Confrere-gründer Dag-Inge Aas.
«Jeg er svært takknemlig for de mulighetene velferdsstaten har gitt meg, og ønsker å bidra til flere historier som mine. Likevel, det føles urettferdig at jeg skal drives til personlig konkurs basert på en verdsettelse som ikke lenger gjenspeiler den reelle situasjonen, kun fordi jeg ønsker å følge kjærligheten. Akkurat nå føles det mer som om jeg sitter i fengsel i Norge, og er tvunget til å velge mellom kjærlighet eller økonomisk ruin», skriver han.
Aas solgte Confrere og mottok betaling i form av aksjer verdsatt til 35 millioner kroner i 2021. Han poengterer at verdivurderingen i dag ikke reflekterer den faktiske verdien av selskapet:
«Med innføringen av utflyttingsskatten står jeg overfor en potensiell skattebyrde på 12 millioner kroner, beregnet fra en tidligere og sannsynligvis urealistisk høy verdivurdering av disse aksjene».
Aas har dansk samboer og vurderer utflytting til Danmark, og står dermed nå ovenfor det han kaller «en umulig situasjon».
Han kommer også med flere forslag til justeringer av innstrammingen som gjør at den ikke skal ramme for hardt.
Dette er de foreslåtte innstrammingene:
1. Skatteoppgjøret beregnes ved utflyttingstidspunktet
Om du flytter fra Norge blir du skattepliktig for potensielle aksjegevinster du har opparbeidet mens du har bodd her.
Oppgjøret blir utregnet og skal belastes som om du hadde valgt å selge aksjene ved det tidspunktet du flyttet. Kravet vil dermed gjelde uavhengig om du velger å realisere gevinstene eller ikke.
Skattesatsen er den samme som for utbytteskatten, som i dag er på 37,84 prosent. Det er først når du har gevinster til en verdi over 500.000 kroner skattekravet slår inn. Regjeringen har også foreslått at skatten skal beregnes for gevinster tjent fra aksjesparekontoer og fondskontoer.
Et sentralt poeng er altså at det foreslås å innføre skattekrav for alle verdier man har opparbeidet i landet, også urealiserte gevinster, for dem som flytter fra Norge.
I dag er det nemlig slik at man kun betaler skatt på gevinster ved verdiendringer om man selger aksjene, dvs. realiserer gevinsten. Det samme gjelder om man velger å realisere gevinstene etter å ha flyttet til utlandet (fra 29. november 2022).
2. Tre betalingsalternativer
Ved utflytting vil man i praksis få valget mellom tre betalingsalternativer:
Betale skattekravet med en gang.
Betale skatten i rentefrie avdrag årlig i 12 år.
Betale skatten etter 12 år med renter.
Man kan med andre ord utsette betalingen med inntil 12 år, men da med renter.
3. Utsettelsen bortfaller ved dødsfall eller realisering av gevinster
Dersom man har valgt å utsette betaling, men dør etter å ha flyttet, vil utsettelsen bortfalle og skattekravet vil gå til skatteyterens arvinger (familie).
Utsettelsen bortfaller også dersom man selger aksjene.
4. Om du flytter tilbake frafaller skattekravet
Dersom du flytter tilbake til Norge før 12-årsfristen har utløpt frafaller skattekravet.
Om du flytter tilbake til Norge, for eksempel etter fem år, vil du også få tilbakebetalt det du allerede har betalt om du fortsatt eier aksjene.
5. Verdifall har ingen betydning
Tidligere ville skattekravet bli redusert dersom aksjene falt i verdi etter utflytting og ble solgt for en lavere verdi.
Dette vil regjeringen oppheve ved at skatteregnskapet gjøres opp ved utflyttingstidspunktet. Verdifall etter utflytting vil dermed ikke redusere skattekravet.
Begrunnelsen er at verditapet ikke oppsto mens man bodde i Norge, og at det er gevinster av verdier opparbeidet mens man har bodd i Norge som skal komme samfunnet til gode.
6. Fjerner beskyttelsen mot dobbeltbeskatning
Med samme argumentasjon vil regjeringen fjerne beskyttelsen mot dobbeltbeskatning.
I dag kan man kreve reduksjon av skattekrav fra Norge på realiserte gevinster om man betaler skatt på de samme gevinstene til det landet man har flyttet til.
Dette vil regjeringen også oppheve, slik at landet man har flyttet til må stå for eventuell skattereduksjon.
Det er fortsatt kun skatteregningen for tiden man bodde i Norge som skal betales til Norge.
7. Gjelder for flyttinger fra og med 20. mars
Regjeringen har også foreslått at innstrammingene skal gjelde for utflyttinger som blir og har blitt gjennomført fra og med 20. mars.
Selv om forslagene nå kun er på høring, vil skattekravet slik det er foreslått dermed ha tilbakevirkende kraft om innstrammingene blir gjennomført.
Regjeringen vil med andre ord forhindre at mange flytter ut for å slippe unna skattekravet i tiden før innstrammingene eventuelt blir gjennomført.
8. Oppsummert
Slik vil skattekravet kunne bli for de som flytter/har flyttet ut av Norge:
- For dem som flyttet før 29. november 2022 (dvs. før forrige regelendring) bortfaller fortsatt skatten etter fem år i utlandet.
- De som flyttet fra og med 29. november 2022 til 20. mars 2024 kan utsette betaling av skatt frem til realisasjon etter dagens regler.
- De som flytter fra og med 20. mars må betale senest innen 12 år etter utflytting, ved realisasjon innenfor 12-årsfristen eller ved skatteyters død, dersom innstrammingene gjennomføres.
Få gratis nyhetsbrev
Abonner på Shifters nyhetsbrev for de siste nyhetene, trendene og analysene.
