Skatte-advokater: Slik kan exit-skatten endres for å ikke ramme gründere for hardt 

– Det å få skatt på noe du ikke ennå har solgt, er veldig urimelig, og strider med det vi i skattejussen kaller for «skatteevneprinsippet», sier Nicolay Vold, skatteadvokat i Wiersholm. 

Regjeringen har foreslått at man i praksis skal skatte av urealiserte gevinster dersom man flytter til utlandet, som en innstramming av dagens exit-skatt. 

Få fullstendig oversikt over exit-skatten og innstrammings-forslagene nederst i saken!

Reaksjonene på dette har ført til opprop i gründermiljøet, som nå er på dagsorden nasjonalt. 

Shifter har spurt Vold og skatteadvokat Stig Nordal i DLA Piper – begge med gründere på klientlisten – hvordan den foreslåtte innstrammingen kan ramme gründerbedrifter og hvilke endringer man eventuelt bør gjøre. 

De peker på tre hovedproblemer ved regjeringens forslag:

• Beskatning av urealiserte verdier. 
• Verdifall etter utflytting kan føre til en urimelig høy skatteregning fra Norge om ikke skattekravet reduseres. 
• Fjerning av beskyttelsen mot såkalt dobbeltbeskatning.

Bør reverseres

– Jeg mener vel egentlig at hele endringen bør stoppes, men det går an å gjøre endringene bedre, sier Vold. 

Regjeringen har foreslått at et skatteoppgjør blir regnet ut på det tidspunktet man flytter ut. Deretter får man en 12-års frist til å betale beløpet. Skatteregningen vil altså inkludere gevinster på urealiserte verdier, dvs. aksjer man ikke har solgt. Eventuelle verdifall i ettertid vil ikke ha noe å si for regningen man betaler til Norge. 

Begge disse endringene mener Vold strider med «skatteevneprinsippet»: 

– Om du for eksempel flytter på et tidspunkt der gevinsten er på 100 millioner. Om det da i ettertid viser seg i at produktet ditt ikke virker likevel, og du selger med en gevinst på 10 millioner. Da får du likevel et skattekrav for en gevinst på 100 millioner fra Norge, forklarer Vold og fortsetter: 

– Hvis de fortsetter å stå på 12-års regelen burde man i hvert fall beholde bestemmelsen vi har i dag om at man ved et senere verdifall får skatte av den lavere verdien, foreslår Vold.

– Det andre man kan ta bort er endringen som gjelder dobbeltbeskatning, legger han til. 

I dag er det nemlig slik at man kan be om skattefradrag fra Norge, dersom man får skattekrav i utlandet om man realiserer gevinstene når man bor der. Dette har regjeringen også foreslått å fjerne (se punkt nr. 7). 

– Så nå vil man altså  bli henvist til å søke å unngå dobbeltbeskatning ved landet man flytter til skal redusere skatten, men det er jo der vedkommende bor når gevinstene blir realisert. 

Han tror få land vil gi en skatterabatt fordi innflyttere sitter på en skatteregning fra Norge som baserer seg på urealiserte gevinster.

– Så det betyr egentlig at reglene ikke burde gjennomføres slik foreslått, mener du?

– Ja, egentlig. At man fjernet femårs-regelen skjønner jeg jo, men nå som den er fjernet har man tettet hullet. Jeg tenker disse nye forslagene er et unødvendig grep som rammer for hardt og er næringsfiendtlig. 

Vold mener forslagene uansett bør reverseres for alle, i tillegg til gründerbedrifter. 

– Regjeringen og SV har jo flertall så det ser jo ut til at dette går gjennom. Jeg er ikke veldig optimistisk dessverre. Vedum sa Politisk kvarter for noen dager siden at de skulle lese høringsinnspillene nøye, så jeg er spent på om oppropet får virkning, sier Vold. 

Gründere i opprør om exit-skatt: Slik svarer Vedum

Usikkerhet om verdsettelse

Nordal mener selve verdsettelsen man skal legge til grunn for utregning er uklar, spesielt for gründerbedrifter, og ønsker derfor tydeliggjøring dersom man faktisk gjennomfører forslagene. 

Ofte kan nemlig teknologiselskaper og startups – som gjerne trenger store mengder investorkapital i utviklingsfasen – ha en høy teknisk verdsettelse på papiret selv om de går i underskudd og ikke har inntekter. 

Høyre vil skrote innstramninger: Et steg i riktig retning mener Mesh-gründer

På den måten kan gründere bli sittende med en skatteregning på et svakt grunnlag fra da man flyttet om man beskatter urealiserte verdier, mener Nordal. 

Han foreslår derfor:

– For noen år siden hadde vi en forskrift som sa at dersom du ikke greide å verdsette selskapet på noen annen måte, kunne du legge skattemessig formuesverdi/balansen til selskapet i grunn. 

Å gjeninnføre den typen bestemmelse kunne vært et tiltak, mener han. 

– Hvis ikke den blir gjeninnført, må man finne andre måter å fastsette verdien av tidligfase teknologiselskaper på, og det er viktig at det ikke blir for komplekst. 

Han mener også at skattekravet bør frafalle dersom selskapet går konkurs.

Forskjellsbehandling

Vold mener regjeringens retorikk for å forsvare forslagene så langt ikke holder:

– Under intervjuet i Politisk kvarter var finansminister Vedums hovedpoeng at de ønsker å likebehandle de som blir i Norge med de som flytter ut, fordi det er urettferdig at noen kan «stikke av fra regningen».

Venstres Bjørlo på åpningen av NAST: – Viktig å få denne «wake-up callen»

– Men det er ikke riktig, for de som blir i Norge kan sitte med holdingselskapene sine livet ut uten å skatte av papir-gevinstene. For dem som flytter ut blir det innført et helt nytt konsept: Nemlig at man skal skatte av gevinster man ikke har realisert. Så det er ikke snakk om likebehandling i det hele tatt. 

Vold understreker at de fleste synes det er helt rimelig å betale skatt av det man tjener. 

– Men her er det altså snakk om penger man ikke ennå har tjent som skal beskattes. Vanligvis er dette helt utenkelig i det norske inntektsskattesystemet.

– Det har blitt nevnt at dette kun rammer rundt 40 personer i året, og siden det ikke er så mange, er det ikke så farlig. Det er ikke noe godt argument, tenker jeg. Det er veldig urimelig å bare skattlegge en liten gruppe på en måte som fraviker de grunnleggende prinsippene vi har.

Vurderer å flytte

Begge jobber med klienter som har eller nå vurderer å flytte fra Norge. 

– Den opplevde risikoen for gründeren er et reelt problem og ikke noe man bare sutrer over, understreker Nordal. 

For enkelte handler det om hele skattetrykket i Norge, forteller Vold: 

– Jeg har blant annet hjulpet en startup som har blitt veldig vellykket, og har skaffet investorer som har skutt inn penger for å videreutvikle bedriften. Med de pengene er selskapet plutselig verdt masse på papiret, men virksomheten går fortsatt med underskudd og gründerne har helt vanlig lønn. Midlene som er skutt inn er øremerket videre utvikling av virksomheten, ikke utbytte. 

Vold forteller at de dermed ikke har hatt annet valgt enn å flytte. 

– Det blir jo også skummelt å flytte til Norge og starte en bedrift, for du risikerer jo å ikke komme ut igjen. Vi blir jo ikke så attraktive som land, legger han til. 

Nordal peker på andre problemstillinger gründere er opptatt av:

Venter med å hente penger som planlagt til de får mer klarhet om exit-skatten

– Noe jeg synes har vært interessant er spørsmålet om de som har flyttet til Norge med studentbevis og senere har fått arbeidstillatelse i Norge. Skal de få en skattebyrde herfra om de ikke får tillatelsen forlenget og må flytte? spør han seg. 

Han forteller at mange utenlandske gründere har tatt kontakt etter 20. mars. 

– Det er i utgangspunktet veldig positivt for det betyr at vi har greid å tiltrekke oss talent fra utlandet til Norge. Mange har kommet for å studere og har hatt en idé til en ny teknologi som de vil realisere. 

For disse vil det imidlertid være ganske enkelt å bare velge å flytte ut før de blir «stuck» i Norge, tror Nordal. 

– Det kan være snakk om store verdier og spennende virksomheter som de potensielt kunne bygget fra Norge.

Et vanskelig valg

De mener mange derfor står ovenfor et vanskelig valg: Skal man bli i Norge og prøve å finansiere utbytte- og formuesskatten, eller flytte ut og risikere en dyr skatteregning fra Norge som kan bli urimelig ved eventuelt verdifall. 

– Så er det lett å si at man bare kan flytte tilbake, men det er ikke alle som er i en sånn livssituasjon der det passer, sier Vold.