Co-CEO Magnus Arveng var med å teste den nye konsept-romdrakt til Collins Aerospace, der fokuset i år var systemintegrasjon mellom Ntentions Astronaut Smart Glove og deres it-system i drakten.

Norske gründere sikter mot månen: Rapporterer hjem vellykket test med romfartsgiganter

Oppstartsbedriften Ntention vil gjøre NASAs neste månelanding smartere.

Publisert Sist oppdatert

I dag er astronauter avhengige av fysiske notatbøker bundet med spiral og festet til albuene, for å kunne bla gjennom sjekklister på romvandring, forteller Moina Medbøe Tamuly, medgründer i det norske «deep tech»-selskapet Ntention.

Morgendagens romdrakt har allerede i mange år vært under omfattende utvikling, blant annet gjennom forskningsprosjektet NASA Haughton Mars Project.

Her spiller det norske oppstartsselskapet med kontorer i Trondheim, en sentral rolle i et tett samarbeid med prosjektets direktør; den anerkjente amerikanske planetforskeren Dr. Pascal Lee, i tillegg til luftfartsgiganten Collins Aerospace.

Ny vellykket test

Sistnevnte eier anbudet på «life-support»-systemene i forrige generasjons romdrakter og har nå utviklet en løsning som lar astronauter spore sjekklister autonomt, blant annet gjennom helsedata som vises i et system på hjelmene.

Nylig ble det gjennomført en vellykket test der Ntention integrerte sin Astronaut Smart Glove med dette it-systemet.

Den norske teknologien lar en astronaut betjene et bredt spekter av robotaktiviteter med minimale håndbevegelser, forklarer Medbøe Tamuly, og viser eksempelvis til robotarmer, kraner, rovere og droner.

Ntention deltok også i 2019 på en vellykket test med de samme aktørene.

– Årets felttest viste hvordan vi sømløst kan tilby fremtidige astronauter på månen og Mars mye større persepsjon, rekkevidde og kontroll over omgivelsene, sier han.

Historisk plass

Medbøe Tamuly forteller videre at årets felttest blant annet kunne demonstrere en vellykket innsamling av steinmateriale som lå langt unna astronautene.

Alt foregikk i Oregon, på samme sted som Apollo-astronauter testet sine romdrakter i forkant av den historiske månelandingen på slutten av 60-tallet.

Testteamet startet ifølge Medbøe Tamuly å arbeide ved daggry hver morgen, slik at de best kunne unytte sollyset, fordi det er utfordrende lysforhold på månens sørpol.

Ntention Astronaut Smart Glove (ASG) sitt "electronics board" er designet av Jostein Lysberg med støtte fra Nordic Semiconductor. Foto: NASA Haughton-Mars Project / Pascal Lee

Månelanding

Offisielt har NASA har lenge tviholdt på at en ny amerikansk månelanding skal skje i 2024, og de har som viden kjent allerede gitt SpaceX-gründer Elon Musk en kontrakt verdt 2,9 milliarder dollar for å bygge et romfartøy til ekspedisjonen.

Det har imidlertid vært spekulasjoner omkring en utsettelse av denne datoen.

Til Shifter uttaler Greg Quinn, EVA-sjefsingeniør i Collins Aerospace, at selskapet nå forbereder et bud på å gi NASA EVA-tjenester for å utføre oppdraget sitt.

EVA er engelsk for extra-vehicular activity og innebærer all aktivitet utenfor romfartøyet.

Moina Tamuly (Ntention Co-CEO), Magnus Arveng (Ntention Co- CEO), Jostein Lysberg (Ntention Engineer), Jake Rohrig (Collins Aerospace spacesuit information systems lead), and Pascal Lee (NASA Haughton-Mars Project director). Foto: NASA Haughton-Mars Project / Sawan Dalal)

Quinn snakker videre om i hvor stor grad Ntentions «Smart Glove»-teknologi er en forlengelse av de betydelige egenskapene i romdrakten de er med å utvikle.

Han mener at Ntention muliggjør en enklere og et mer instinktivt samspill mellom astronauten og diverse robotikk som vil bli plassert på månen og Mars.

– Jeg gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg i løpet av det neste året, og hvordan vi kan inkorporere denne innovative teknologien, sier Quinn.

Heller ikke Medbøe Tamuly kan gi et konkret tidsestimat på når romdrakten eller romferden blir en realitet, men sier:

– Det skjer mye spennende fremover, og vi jobber for å være en del av det.

«Langsiktig teknologi»

Ntention ble startet i 2016, da gründerne ennå var studenter ved NTNU i Trondheim. De fikk raskt stor oppmerksomhet rundt hansken som kunne styre droner, men fant det etter hvert vanskelig å skalere denne type hardware i forbrukermarkedet.

De snudde derfor opp ned på hele planen for selskapets fremtid, men beholdt visjonen om radikalt å forbedre menneske-maskin-interaksjon.

I dag har selskapet syv ansatte.

– Ntention jobber med langsiktig teknologi. Dette er krevende som et kommersielt selskap, sier Medbøe Tamuly.

Deltakelsen i det amerikanske romdrakt-prosjektet er ifølge medgründeren bare ett av flere parallelle prosjekter på vei mot å bygge det han kaller Ntention Interaction Framework (NIF).

Han beskriver det som et rammeverk som skal revolusjonere måten vi interagerer med maskiner på, ved å ta utgangspunkt i menneskelig sensordata.

For å støtte den tunge utviklingen som kreves for levere på selskapets visjon, forteller han, er Ntention nå i en søknadsprosess til EUs EIC Accelerator.

Akseleratorprogrammet tar inn innovative små- og mellomstore bedrifter med internasjonale ambisjoner og stort potensial for vekst. Ordningen tilbyr blant annet finansiering på et titalls millioner kroner, coaching og akseleratortjenester.

Ntention er videre til runde to av prosessen.

– Hvis vi kommer videre i EIC-programmet vil det først og fremst være en bekreftelse på at teknologien vi utvikler er så banebrytende som vi påstår, og at vi har gjennomføringsevne til å det til, sier Kasper Rise, Head of Design i Ntention.

Ntention tjener i dag penger gjennom datterselskapet NEXUS, som tilbyr et VR-produkt til bruk i byggeprosjekter. Samarbeidspartneren Norconsult er blant dem som har tatt systemet i bruk i prosjekteringen av nytt vannbehandlingsanlegg for Asker og Bærum Vannverk. Disse er igjen er en betalende pilotkunde av Ntention.