Folkefinansiering slår nye rekorder – men ser fare i ny trend med private lånekampanjer utenfor plattformene

– 423 millioner kroner i første kvartal, er en fantastisk start på 2021, sier Ringvoll, som på torsdagen ble gjenvalgt som styreleder i Norsk Crowdfunding Forening.

– Betyr det at det ligger an til en dobling av fjorårets volum?

- Fortsetter veksten, er ikke matematikken vanskelig, humrer Ringvoll.

Hun synes imidlertid at det er litt tidlig på året for altfor bastante spådommer. Det kan skje mye, mener hun og nevner børsuro, renteendringer, vaksineringsproblemer eller rett og slett at den økte interessen for sparing vi har sett det siste året, vil dabbe av når folk igjen kan bruke penger mer som vanlig.

– At vi vil passere én milliard i totalvolum, er jeg derimot helt sikker på, sier hun.

– Hva er det som driver veksten?

– Utviklingen for aksjebasert folkefinansiering og eiendomslån er jo helt utrolig. Den bare fortsetter og fortsetter. På eiendomslån har vi tatt igjen nesten hele 2020-volumet bare på første kvartal, sier Ringvoll.

Det er godt drevet av nye rekordkampanjer på begge hold. Horde gjennomførte den desidert største emisjonen hittil, da selskapet hentet 25 millioner kroner fra over 600 investorer via Dealflow, og på eiendomslån var det Kameo som satte rekord da Akershus Prosjekt fikk en lån på 18,6 millioner kroner til et prosjekt i Aurskog-Høland.

Det er verdt å notere at av totalvolumet på 423 millioner kroner står eiendomslån for hele 57 prosent, eller 241,8 millioner kroner.

Økning i private lånekampanjer

Et mulig skjær i sjøen er at stadig flere selskaper velger å kjøre egne kampanjer utenfor plattformene.

For eksempel fikk Bikefinder inn syv millioner kroner på en egen emisjon i fjor høst. Det var faktisk den tredje største aksjebaserte kampanjen på hele 2020. Remarkable er et annet eksempel. De gjennomførte en veldig vellykket belønningskampanje da versjon to av selskapets tegnebrett ble lansert.

Fremfor alt har Ringvoll notert seg at eiendomsselskaper har begynt å henvende seg til folk direkte med kampanjer via sosiale medier.

– Sett fra foreningens og Kameos ståsted, er jeg veldig skeptisk til en slik utvikling. Det er vanskelig nok å vurdere den informasjon om et prosjekt som du får via plattformene. Da er den uavhengig sjekket.

Skulle den typen kampanjer begynne å bre om seg, kan det være dårlig for hele bransjen.

- Det vil jo være en crowdfunding-kampanje selv om det skjer utenfor plattformene. Det er nok med at en slik sak som gir negativ publisitet, for at det skal kunne ramme alle plattformene, sier Ringvoll.

Belønning funker dårlig i Norge

Ellers er belønning det segmentet innen folkefinansiering som kanskje forundrer Ringvoll mest. Internasjonalt er det veldig populært, og et selskap som Kickstarter baserer mye av sin virksomhet på slike kampanjer.

Solgt.no velger folkefinansiering: «Noe tiltalende med folk som putter sine egne penger på bordet»

I Norge er det nesten ingenting. I første kvartal bidro belønning med 5,9 av i alt 423 millioner.

– Det er litt rart siden den er den eneste finansieringsformen der du faktisk får testet produktet på markedet, i tillegg til å hente kapital, sier Ringvoll, som ikke har noe klar formening om hvorfor det er blitt slik.

Færre lån til bedrifter

Lån til bedrifter som ikke driver med eiendom, går det også tregt for. 19,7 millioner kroner i første kvartal gjør at trenden peker nedover.

Ifølge Ringvoll er kommer det som en følge av flere ting. Dels har det kommet noen neobanker som retter seg inn mot SMB-markedet og som tilbyr ganske så fleksible løsninger med gode renter for de som kvalifiserer.

Samtidig er det slik at mange selskaper i det segmentet likevel får nei fra bankene. Med kort historisk og lav inntjening er det vanskelig å komme gjennom nåløyet hos bankene.

Ringvoll mener det er to ting som trekker disse selskapene i retning egenkapital.

Det ene er at det er kostnadskrevende for plattformene å gjøre risikoanalysen og sette riktig pris (rente) på kampanjen. I tillegg er det ofte ganske så små lån, hvilket gjør at inntjening per sak blir lav.

Det andre er at risikoen i å investere i et selskap som ikke får lån i banken er så høy, at det fra et investorperspektiv er rimelig å kunne ha en ubegrenset oppside i form av en egenkapitalinvestering.

Ved årsmøtet i foreningen, som ble avholdt digitalt på torsdag, ble Linn Hoel Ringvoll gjenvalgt som styreleder. I tillegg ble Marius Dybdahl, Monner og Benedicte Bøhme, Spleis innvalgt som nye styre medlemmer, mens Gaute Kokkvold fra Bidra er nytt varamedlem.