grønn kapital
Nysnø nærmer seg fullt investert
Samtidig varsles et stramt statsbudsjett. Politikere frykter for kapitaltilgangen.
Nysnø-sjef Siri Kalvig
Foto: Elisabeth Tønnessen
Statens investeringsselskap for grønne selskaper og prosjekter, Nysnø, nærmer seg fullt investert.
– Det stemmer at vi snart er fullinvestert og at vi har kapital til å følge opp porteføljen der det er hensiktsmessig. Vi jobber med flere investeringer nå, og regner med at vi gjør en tre-fire investeringer til i løpet av året, sier direktør for strategi og samfunnskontakt i Nysnø, Ingvild Meland.
Tre grønne milliarder
Fondet har siden oppstarten fått 2,925 millioner kroner i forvaltningskapital over statsbudsjettet. Det er blitt omsatt i 30 investeringer i selskaper og fond i en portefølje som er bygget opp jevnt og trutt siden oppstarten.
Dette er Nysnø
- Nysnø er et investeringsselskap eid av staten, og eierskapet forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet.
- Selskapets mål er å redusere klimagassutslipp gjennom lønnsomme investeringer i ny, klimavennlig teknologi.
- Nysnø ble stiftet i desember 2017, som Fornybar AS, og er lokalisert i Stavanger. Kapitalen i selskapet skal bygges opp over tid.
Overføringene til Nysnø har kommet i rykk og napp. I 2018 fikk fondet 225 millioner kroner. I 2019 ble overføringen økt til en samlet bevilgning på 500 millioner kroner, mens det i 2020 endte på 700 millioner.
For 2022 hadde Erna Solbergs regjering foreslått å øke støtten til 900 millioner kroner. Men da Trygve Slagsvold Vedum tok over som finansminister og fikk muligheten til å legge frem revidert statsbudsjett, ble summen barbert ned til 500 millioner kroner.
Venter i spenning på budsjettet
Statsminister Jonas Gahr Støre har de siste ukene varslet at det kommende statsbudsjettet vil måtte bli stramt som følge av situasjonen i verdensøkonomien.
– Har det kommet noen signaler fra departementet om hva dere kan vente av ny kapital fremover?
– Vi har god dialog med vår eier, men det er ikke naturlig at vi får noen signaler på dette nå. Vi venter i spenning på budsjettet, men uavhengig av hvordan det spiller seg ut så jobber vi kontinuerlig med verdiutvikling av porteføljen på 30 investeringer som vi har i dag. Totalt har vi bidratt med kapital til utvikling av mer enn 150 klimateknologiselskaper, sier Meland.
Ser store behov for risikoavlastning
Hun minner om at for å nå klimamålene i Paris-avtalen er det behov for store investeringer i ny klimateknologi, og ifølge det internasjonale energibyrået IEA så vil de fleste av kuttene i klimagassutslipp frem mot 2030 komme fra teknologi som allerede er på markedet.
Nysnø investerer i selskaper som møter disse kriteriene
- Klimaeffekt – Virksomheten skal direkte eller indirekte bidra til reduserte klimagassutslipp. Lav- og nullutslippsløsninger skal prioriteres.
- Virksomhet – Nysnø skal hovedsakelig investere i virksomheter som jobber med ny teknologi i overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering.
- Geografi – Nysnø skal investere i selskaper og fond med virksomhet i eller ut fra Norge.
- Eiersammensetning – Private aktører skal eie minst 50 prosent i selskaper og fond som Nysnø investerer i. Selskaper som er heleide av det offentlige regnes i denne sammenheng ikke som private aktører.
- Lønnsomhetsutsikter – Nysnø skal foreta investeringer man forventer skal være lønnsomme over tid.
Kilde: Nysnø
– Etter 2030 er mer enn 50 prosent av klimateknologiene fortsatt i pilotering og i demonstrasjonsfase. Vi tror det vil kreve risikokapital for å kommersialisere og vokse disse teknologiene.
– Og skal vi bygge nye grønne verdikjeder i Norge, typisk for CO2-håndtering, hydrogen, batteri, bioøkonomi, prosess- og maritim industri, så vil det kjennetegnes av kapitalkrevende løp med relativ lang tidshorisont. Mye av risikoen vil være knyttet til oppskalering og kommersialisering, og risikoavlastning vil trolig være nødvendig i ulike fasonger for de ulike verdikjedene.
Opposisjonspolitikere vil styrke Nysnø
Venstre har vært en av forkjemperne for Nysnø. Stortingsrepresentrant Alfred Bjørlo forventer at fondet blir tilført investeringskapital også i neste års budsjett.
– Nysnø er et av de viktigste verktøyene vi har for å bygge norske bedrifter som utvikler ny og grønn teknologi. Vi er enige med regjeringen i at budsjettet må være stramt, men i den økonomiske situasjonen vi nå står i blir det enda viktigere å prioritere investeringer og pengebruk som tar Norge framover, sier han.
Bjørlo er bekymret for at Nysnø med mindre investeringskapital vil føre til mindre private investeringer.
– I en tid hvor renten er på vei opp og kapitaltilgangen for vekstbedrifter skrumper inn, er det potensielt uheldig for utviklingen av et grønt næringsliv.
Naturlig for SV å ta Nysnø med i forhandlingene
SV tok for et par år siden til orde for å styrke Nysnø med 20 milliarder kroner i forvaltningskapital.
Politisk rådgiver i partiet, Hege Skarrud, sier til Shifter at de fortsatt jobber med å lande prioriteringene sine til forhandlingene om statsbudsjettet for 2023.
– Men Nysnø var med oss inn i fjorårets forhandlinger, og er fortsatt en viktig sak for oss, fordi Nysnø er allerede en nødvendig aktør, og må bli viktigere, i å sikre nødvendige investeringer i den grønne omstillingen.
Nyheter og innsikt rett i epostboksen
Motta høydepunktene fra Shifters redaksjon direkte i innboksen din.
