Oppstarts­selskapene som forlot oss i året som gikk­

Når Shifter teller over, er det minst 30 startups som har kastet inn håndkleet i år. De aller fleste er lagt ned for godt, men noen har gjenoppstått  – mens atter andre går med planer om å starte på nytt  – kanskje i et annet land. 

Her er litt å lære fra gründerne som har stått frem med sine historier. 

• Sørg for å ha sikret finansiering til planene du lover

• Bearbeid folks forventninger

• Tenk som en idrettsutøver – med nok søvn, mat og trening kan man tåle mye

• Boet blir gjerne kjøpt  – og da veldig billig

Her følger et utvalg av de sakene vi har omtalt i året som har gått.

Tjommi – det hjalp lite med Stordalen

Tjommi hadde siden 2018 hjulpet brukerne sine til å få utbetalt fra prisgarantier, slik som når butikken lover å matche den laveste prisen på nett.

Gründer Henrik Johannesen, som startet selskapet som 22-åring, hadde vært vokal om målet om å bli Norges neste enhjørning. I år endte det imidlertid med konkurs. 

Johannessen har likevel ikke gitt opp, og har kjøpt tilbake selskapet fra kreditorene. 

Sist han var i kontakt med Shifter var han i gang med å forsøke å sette sammen et nytt team

– Den eneste måten å klare det på, er å tenke som en idrettsutøver. Med nok søvn, mat og trening, da kan man pushe ting ganske hardt. Det kommer et stopp på et punkt, men nå føler jeg meg fin.

– Dette er en liten hump i veien, fastslo gründeren.

Unite Living – krisebrev funket ikke

Unite Living utviklet digitale løsninger som fakturering og kontraktsinngåelse for utleiere, og hadde blant andre Selvaag Utleie, Sem & Johnsen og Utleiehjelpen som kunder.

Blant investorene som satset millioner på Unite Living, var Pareto Bolig, Urbanium Gruppen, DNB, og skilegenden Bjørn Dæhli. Så sent som i 2021 ble det skutt inn 20 millioner kroner i selskapet.

Butikken virket lenge til å gå godt, drevet av et dyktig team. Derfor var det en lettere overrasket redaksjon som i høst fikk nyss om krisebrevet fra styret, der det ble varslet at det var over og ut dersom det ikke kom inn ny kapital i løpet av svært kort tid. 

Pengene kom aldri på plass, og to dager senere meldte selskapet oppbud.

– Dette er noe av det verste jeg har opplevd i hele mitt liv, kommenterte gründer Risul Islam.

Til slutt ble boet kjøpt av Apex IT, ledet av gründer Torkil Munkehagen, i en budkrig med flere, men likevel til en svært billig penge i forhold til tidligere verdivurderinger.

Quickorder – boet endte i Danmark

For et par år tilbake trodde nok de færreste at Andy Chen kom til å legge inn årene med sitt Quickorder med det første. Selskapet som lagde en løsning for å ta betalt gjennom mobilen på restauranter, opplevde en enorm vekst under covid-pandemien, og doblet inntektene fra 13 millioner i 2019 til 24 millioner i 2020. Veksten fortsatte ytterligere i 2021, til 33,8 millioner kroner. 

Quickorder hadde flere norske investorer på eiersiden. I 2021 skal de ha hentet 27 millioner kroner i en runde hvor blant annet pensjonsfondet til de meieriansatte, MP Pensjon, gikk inn med en sum.

Trond Riiber Knudsen og Simon Simonæs, CEO i konsernet som blant annet står bak Sumo-restaurantene og Los Tacos, var også på aksjonærlista. 

Så sent som i februar 2022 ble det formidlet to lån til QuickOrder via folkefinansieringsplattformen FundingPartner, på henholdsvis fem og ti millioner kroner, med over 1000 långivere.

Gründer Andy Chen har vært knapp med å kommentere oppbudet, men boet ble kjøpt av det danske kassesystem-selskapet Shopbox noen dager etter at konkursen ble kjent. 

Bizbot – i konflikt med egen investor

Didrik Martens hadde brukt flere år på bygge opp Bizbot og løsningen for en «hjerne i selskapet» som holdt styring på det meste. Revisjonskjempen BDO var kommet inn som investor. Men etter en tøff pandemi og en familieforøkelse med komplikasjoner, som tvang familien Martens til å flytte inn på Rikshospitalet i en lengre periode, truet konkursspøkelset.

Den midlertidige redningen kom i form av 247 Ventures og en avtale om å gi fra seg kildekoden mot at investoren spyttet inn kapital. Da Martens til slutt slo selskapet konkurs likevel, var det fordi han opplevde at denne avtalen holdt andre investorer unna. Noe 247 Ventures på sin side var sterkt uenig i. 

Uansett - kildekoden ble til slutt kjøpt av et datterselskapet av Nytt Foretak AS.

Minimeis – konkurs til tross for lønnsomhet

Selskapet bak bæremeisen Minimeis solgte i bøtter og spann. Selv om selskapet var (såvidt) lønnsomt, måtte det slå seg konkurs med 21 millioner i gjeld, rapporterte DN.

Ifølge bostyrer var selskapets største problem en endring i personvernlovgivningen fra 2021 som førte til økte kostnader til markedsføring. Markedsføring i sosiale medier måtte komplementeres med nye markedskanaler. 

Som en konsekvens måtte selskapet selge mer gjennom mellomledd fremfor direkte til sluttbruker.

Resultatene fra denne omorganiseringen skal ha vært lovende, men tok lengre tid enn ventet. I tillegg skal det ha vært stadig tøffere forhold i USA og Europa.

De siste månedene før konkursen gjorde selskapet flere forsøk på å skaffe finansiering, men uten hell.

CA Technologies – nådde ikke løsning i tide

Den kjente sykkel-startupen med Peter Hermanrud og Dag Otto Lauritzen på eiersiden startet opp i 2010. Selskapet bygget seg etter hvert opp til elleve ansatte og en liten fabrikk på Kalbakken i Oslo. Målet til CA var å bygge en fabrikk til 150 millioner kroner. 

Gründer Christian Antal hadde gjennom interessen for terrengsykler erfart hvordan åpne girsystem hadde enkelte svakheter når sykkelen rister eller utsettes for forurensing og salt fra veiene. Det ledet til det lukkede girsystemet Kindernays.

Bedriften fikk 11 millioner kroner fra Innovasjon Norge i 2019, og rundt 900.000 ekstra i årene 2017 og 2020. Tilskuddet fra det offentlige utløste privat kapital på 25 millioner. Selskapet lånte også fem millioner fra 389 småinvestorer via FundingPartner, og har også mottatt 6,5 millioner kroner i støtte via Skattefunn gjennom de siste årene, ifølge Forskningsrådet.

Våren 2023 ble det startet en prosess med å selge selskapet til en internasjonal aktør gjennom en europeisk og en asiatisk investeringsbank. Ledelsen hevdet det var flere interessenter, men arbeidet ledet ikke frem til en løsning. Konkursboet ble imidlertid solgt til en hittil ukjent kjøper, til en sum av 7,5 millioner.

Vipicash – pengeoverførerne som gikk tom for penger

Selskapet hadde utviklet en tjeneste som skulle sikre tryggere og rimeligere pengeoverføringer fra vestlige land til familie og venner i Afrika og Asia.

Det så lenge lyst ut for Vipicash. Olivier Mukuta og resten av gründerteamet fikk tidlig investorer på kroken, deriblant Startuplabs Founders Fund og Bekk-gründerne Olav Folkestad og Frithjof Fredriksen. Senere gikk også seriegründer Murshid Ali inn på eiersiden.

De ble også løftet frem av DNB som deltager i deres NXT-akselerator. 

I den siste tiden begynte det imidlertid å se mer og mer kaotisk ut. I Brønnøysundregistrene ble det registrert en rekke endringer - og rettelser - i alt fra daglig leder, styre og vedtekter til manglende roller og utelatt revisjon av årsregnskapet.

Oppmerksomheten til tross, i februar kom nyheten om at det var over og ut. 

Orbit – eiendomsstartup kom ut av bane

Orbit Technology skulle revolusjonere eiendomsmarkedet ved å gjøre tomme kontorlokaler om til rimelige arbeidsplasser og bruke teknologi til å lette jobben for utleierne og gjøre opplevelsen bedre for brukerne. 

Prosjektet ble startet av den tidligere DNB- og Telia-toppen Wasim Rashid, backet av eiendomsselskapet R8. I en proptech-bølge som var preget av mye optimisme, så det lenge lyst ut. Men da rentene steg og eiendomsmarkedet kjølnet kraftig, ble det en tøff hverdag også for Orbit.

Ifølge Estate Nyheter hadde det gått med 77 millioner kroner på satsingen, da selskapet til slutt måtte stenge dørene i høst.

På nettsiden finner man nå en tekst fra selskapet, der de beklager utfallet og at de hadde håpet å fortsette. Det understrekes at de har prøvd alt som kunne prøves.

Wavefoil – folkefinansieringsfavoritten fikk aldri luft under vingene (foilene)

Selskapet utviklet innfellbare vinger - eller foiler - for skip, som kuttet kraftig i drivstoff-bruken. Selv om produktet ikke var for hvermannsen, solgte de aksjer for fire millioner kroner på seks timer da de som et av de første industrirettede oppstartsselskapene hentet kapital på Folkeinvest.

Tross en lovende start og positive tilbakemeldinger fra markedet, slet selskapet med finansieringen og hadde en samlet gjeld på 2,8 millioner kroner da de meldte at det ikke gikk lenger

Til tross for at selskapet var lovende og mottok 21 millioner kroner fra EUs EIC Accelerator-ordning i 2020, klarte det ikke å tiltrekke seg tilstrekkelig kapital for videre vekst. Den politiske uroen etter krigen i Ukraina førte til at kapitalmarkedet tørket inn, ifølge daglig leder Bente Storhaug Dahl.

Etter en kritisk periode der flere ansatte ble permittert, prøvde Wavefoil å forhandle frem en avtale med en potensiell kjøper. Avtalen gikk dessverre ikke gjennom. 

Velixio – AR-selskapet som møtte de harde realitetene

De fløy lenge lett og fint under radaren, men i høst styrtet AR-selskapet.

Bak konseptet som skulle kombinere mobilspill og direktesendinger i en slags hybrid underholdningsopplevelse, sto gründeren og flere fra kjerneteamet som i sin tid drev det havarerte The Future Group.

Det ble etter hvert ganske mange paralleller mellom de to, først og fremst at det ikke gikk veien, og det hele endte med konkurs i høst. Bostyrer var kritisk til teknologi-gehalten i prosjektet.

Det ble skutt inn mellom 15 og 25 millioner investorkroner i løpet av selskapets levetid, og i en transaksjon med Future Investment Group ble det priset til 304 millioner kroner i 2020. På eiersiden var hotellmilliardær Asmund Haare og Europris-gründer Terje Tom Høili, samt en rekke startup-veteraner, deriblant Trond Riiber Knudsen, Thomas Falck, og Per Otto Wold.

Freepower – sola gikk ned for folkefinansierte solcellebåter

Sola skinte på Freepower på tampen av 2022, da 153 folkeinvestorer satset millioner på at selskapet skulle klare å sjøsette, bokstavelig talt, sine solcelledrevne båter.

Tre kvartaler senere sank konseptet til bunns - til tross for at prospektet publisert på Folkeinvest hevdet at driften ville sikres ut 2025 om minstemålet ble sikret. Da kunne verdien være én milliard kroner, sto det.

Selskapet har hatt god standing i miljøet, med deltakelse i akseleratorene til både Startup Norway og Katapult Ocean.

Da én av produsentene bak prototypen trakk seg, gikk likevel hele konseptet over bord.

Helt over er det likevel ikke. Noen uker etter at Freepower erklærte konkurs, kom Amina-storeier Arne Magnus Berge, som også var med å bygge opp Easee, inn som redningsmann. Så gjelder det å se om han får hevet vraket.

Kruser – elbåtselskapet som gikk på grunn

Det var det første av sitt slag, proklamerte selskapet; en båtpool du fikk tilgang til gjennom abonnement, priset til 30.000 kroner og oppover.

Selskapet hadde holdt på siden den første koronasommeren, da alle ville ha både hytte og båt her hjemme. Siden stilnet medvinden.

I august kom meldingen om at selskapet var nær havari - alle de ansatte ble permittert, og en omstrukturering ble iverksatt. Det ledet ingen vei, og i november grunnstøtte selskapet.

Kruser fikk i løpet av sin levetid et samlet underskudd før skatt på 10,4 millioner kroner - like mye som selskapet omsatte for i samme periode.

Nå må båtglade uten egen båtplass finne nye metoder for å nyte «bøljan blå» til sommeren.

Wa.works – rekrutteringsgründeren som fikk ny jobb

Shifter hadde skrevet om at det var tunge tak i Wide Assessment, bedre kjent som Wa.works, så det kom ikke helt som lyn fra klar himmel da selskapet gikk konkurs i oktober. 

Gründer Stine Andreassen hadde siden 2016 bygget rekrutteringsplattformen for selskaper som jakter teknisk kompetanse.

Etter et rekordår i 2021, falt omsetningen i fjor. I stedet for å nærme seg lønnsomhet, falt resultatet før skatt til et underskudd på 2,5 millioner kroner. Frem til i høst hadde selskapet gått på et ytterligere underskudd på 4,4 millioner kroner, ifølge Finansavisen.

Det hadde over en lengre periode blitt jobbet med å hente frisk kapital til selskapet, uten hell. Gjelden til blant andre Innovasjon Norge og DNB ble til slutt for tung å bære. 

Som i så mange tilfeller med gründere som til slutt må gi tapt, viste det seg raskt at kompetansen til Andreassen var ettertraktet der ute. I desember ble det kjent at storkonsernet Eveny hadde snappet henne opp til en jobb der hun skulle lede satsingen på IoT.

Recognition – gründerene som innså at de ikke løste et stort problem

Gründerne skulle gi fysiske butikker like god data som netthandelen, og priset ideen sin til 50 millioner kroner. Etterhvert skulle de innse at de egentlig ikke løste et veldig stort problem, og valgte selv å sette strek etter to år.

Før dette hadde et halvt dusin gründere med ulik teknisk bakgrunn jobbet med å bygge det som skulle bli et slags Google Analytics for fysisk handel. En god dose ekspertise innen såkalt datasynsteknologi skulle bidra til å utligne forspranget netthandelen har fått hva gjelder kundedata.

I høst meldte teamet at de hadde gitt opp, og at om lag halvparten av investorpengene hadde blitt betalt tilbake.

– Jeg tror bestemt på kraften i å pivotere for startups, men det begynte å føles som om vi unngikk en fundamental sannhet; kanskje vi ikke løste et reelt problem, eller i det minste ikke på en skalerbar måte, skrev medgründer og daglig leder Michael Svenson på sin Linkedin-profil.

Fjorårsregnskapet viste salgsinntekter på beskjedne 181.000 kroner og et underskudd på 761.672 kroner. 

Go Digital China – ikke like stort å bli stor i Kina lenger

Forholdet mellom stormaktene gjør innhugg også i den norske startup-floraen. Spenningen mellom Kina og Vesten og en generelt svak makroøkonomi ble trukket frem som to av faktorene da Go Digital China ga opp tidligere i år. 

Selskapet leverte en markedsføringsplattform som spesialiserer seg på å gi vestlige selskaper og merkevarer eksponering mot kinesiske kunder.

Investinor gikk inn i selskapet første gang i 2019. Det siste året hadde tidligere Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth vært styreleder i selskapet. Hun fortalte om en restruktureringsplan som ikke ga resultater, og at aksjonærene manglet penger til å fullføre planen. En av eierne skal også ha kommet med et tilbud om å ta over selskapet, uten at det førte frem til en løsning. 

Investinor måtte realisere et tap på 16 millioner kroner.

Fygi Technologies – priset, men ikke reddet

Moss-startup Fygi Technologies skulle hjelpe retailbransjen med teknologi som lot kundene scanne sine egne varer med mobilen. Teknologien ble utviklet for å fungere som et eget kassesystem.

Etter oppstarten i 2018 hadde selskapet til gründer Espen Lippert gjennomført pilotprosjekter med både Europris og Mester Grønn. 

I januar 2022 hentet selskapet 14,5 millioner kroner og kunne fortelle om en mellomstor norsk kunde med 30 utsalgssteder. 

Senere skulle selskapet få napp hos bakekjeden Backstube og Reitan Conveniences Narvesen-kjede. Fygi gikk også helt til topps i Mastercard Lighthouse-kåringen av beste norske fintech-selskap så sent som 26. mai i år.

Årsregnskapet for fjoråret viste imidlertid at selskapet nok slet mer enn alle gladnyhetene skulle tilsi. Omsetningen var på kun 241.412 kroner, med et resultat før skatt på minus 11,5 millioner. Sett i lys av dette og et tøft kapitalmarked var det ikke så underlig at styret til slutt måtte melde oppbud. 

Det skulle imidlertid ikke være over for Fygi. Konkursbehandlingen førte til at gründeren og en gruppe retail-veteraner kjøpte opp boet, og selskapet gjenoppsto i fornyet drakt.

Norsep – avfallstartupen som ble deponert

I 2020 sikret Statkraft Ventures seg en eierpost på 15 prosent i Norsep, og en opsjon på å øke andelen til 35 prosent. Oppstartsselskapet utviklet ny teknologi for gjenvinning av farlig avfall som alternativ til deponi.

– Norsep vil bidra til en renere klode samtidig som de er meget attraktive fra et forretningsperspektiv. sa Anders Prietz, leder for Statkraft Ventures, i en pressemelding.

I våres ble det kjent at selskapet var konkurs etter en mislykket kapitaljakt.

Selskapet hadde da forsøkt å hente 10 millioner kroner via en folkefinansieringskampanje tidligere i år, men kun 6,9 millioner kroner ble kommittert. Dermed nådde de ikke minstemålet, og strategien ble skrotet.

I prosessen solgte Statkraft Ventures seg ut, i stedet for å utløse opsjonen som sikret det statlige investeringsselskapet økt eierskap. Før Norsep forsøkte seg på Folkeinvest, fikk selskapet tilsagn om 7,87 millioner kroner i tilskudd fra miljøteknologiordningen til Innovasjon Norge.

I oppbudsbegjæringen gikk det frem at selskapet hadde en gjeld på 8,1 millioner kroner, hvorav brorparten er til SpareBank 1 Sørøst-Norge.

Stready – sportsstartupen som måtte bryte

Selskapet ble først lansert som et treningskonsept der venner skulle utfordre hverandre, men teamet pivoterte i stedet mot bedriftsmarkedet året etter. Sommeren 2021 hentet de en finansieringsrunde på 2,6 millioner kroner, inkludert et Innovasjon Norge-tilskudd.

Tidlig i 2022 ble de også tatt opp til Techstars prestisjetunge «SportsTech Melbourne Accelerator». Teamet deltok i programmet fra mars til juni, men vel hjemme ventet utfordringene.

– Vi brukte den farten og medvinden vi hadde fått, til å ansatte noen nye og planlegge en ny runde, men plutselig ble markedet en god del kjøligere enn vi hadde forventet, fortalte gründer Lars Erik Andreassen til Shifter da konkursen var et faktum.

Potensielle kunder de var i dialog med, var ikke lenger like interesserte. Stready ble også nedprioritert av kunder de allerede jobbet med. Selskapet hadde også lagt mye penger i to lanseringer, med to store norske kunder, men begge skal ha trukket seg på oppløpssiden.

Veksten stagnerte, og selskapet klarte heller ikke å hente kapital som planlagt. På tampen av 2022 måtte selskapet permittere flere ansatte, og det ble gjort et siste forsøk på å få opp ordrevolumet for 2023, men det skulle altså ikke gå. 

Etter at denne saken ble publisert, kom også nyheten om at netthandelskonseptet Bandit, gründet av Askeladden, også hadde gått konkurs på siste arbeidsdag før nyttårsaften. Les mer om dette her.

Shifter sier takk for i år, sender nyttårs-medfølelse med streverne der ute, med håp om litt lettere tider for oppstartsselskaper i 2024.