innlegg
«Opsjonsordningen: Endelig bedre – men hvorfor stoppe halvveis?»
Optio-gründer Christoffer Herheim er fornøyd med flere av de nye endringene i opsjonsbeskatningen, men han har også forslag til en enda bedre løsning.
Det skjer bra ting på opsjonsfronten! Fra mars 2025 blir den skattegunstige ordningen for opsjoner i startups og vekstselskaper betydelig utvidet. Det er en fantastisk nyhet!
Vi får høyere grenser for antall ansatte, større balansesum, og en utvidelse fra 10 til 12 år før selskapet faller utenfor. Alt dette er kjempebra – så la meg starte med å si at jeg elsker at vi går i denne retningen! Men...
Som leder av et selskap som befinner seg rett på grensa for å falle ut av ordningen (fordi vi hadde under 80 millioner i omsetning i fjor, men vil passere dette i år), og som samtidig rådgir og administrerer opsjonsprogrammer for selskaper i Norge og internasjonalt, ser vi klart behovet for slike ordninger.
Jeg gråter litt for min syke mor her – men poenget er at vi også kjenner på behovet, og vet vi ikke er alene!
Opsjoner er helt essensielle for å tettet gapet mellom startup-lønn og de feite pakkene bankene, konsulenthusene og de store tech-selskapene kan friste med.
Det er ikke akkurat småtterier vi konkurrerer mot når vi prøver å tiltrekke oss og beholde de beste talentene! Vi mener vi må være smarte og ha gode verktøyer for å virkelig kunne gjøre det til rasjonelt smart å gå den litt usikre veien!
Det vi har fått:
✅ Flere ansatte kan være med – opp til 150 årsverk (tidligere 50) – knall!
✅ Større balansesum – 200 millioner kroner (tidligere 80) – toppers!
✅ Selskapet kan være opptil 12 år gammelt (tidligere 10) – også bra!
Dette er fantastisk!
Kort fortalt, så vil selskaper som kvalifiserer kunne slippe at ansatte må betale skatt når de innløser opsjonen, ergo kjøper aksjene til det som da er lavere enn markedspris. Skatten kommer først når de senere selger aksjene.
I tillegg, hele gevinsten fra tildeling av opsjon til salg av skatt skattes som kapitalgevinst! Dette er faktisk knallbra, også i internasjonal målestokk (selvfølgelig litt dumt at effektiv kapitalskatt nå er høy, men det er en annen diskusjon).
Men så kommer det store MEN-et…
Problemet lenge har vært nåløyet for å kvalifisere, ikke selve beskatningen. Vi øker kvalifiseringsgrensene på alt unntatt omsetning?! Hvorfor? Hvorfor skal selskaper som vokser raskt og faktisk skaper arbeidsplasser og eksport (det vi vil ha) straffes ved å miste ordningen?
Holdt på i 11 år, 140 ansatte, men omsetter for 75MNOK er ok, men holdt på i 4 år, 110 årsverk og 100MNOK omsetning er ikke greit? Her mister de meg?
Selskaper som aldri helt får fart på ting, kan nyte godt av opsjonsfordelene i 12 år, mens de som lykkes og bygger store verdier raskt, faller ut av ordningen. Gir det mening?
Det er jo når vi vokser og skal sparke fra oss i utlandet at vi virkelig trenger opsjoner for å holde på de beste folkene.
En bedre løsning:
Kan vi ikke bare fjerne omsetningskravet helt og heller si at ordningen gjelder for selskaper i opptil 12 år fra oppstart? Trenger vi virkelig en begrensning på antall ansatte?
Vil vi ikke ha flere arbeidsplasser og mer verdiskaping? Jeg skjønner ikke logikken i å beholde omsetningsgrensen (og nei, ikke enig i at når man omsetter for over 80 mill kan betale markedslønn – det er ikke slik det fungerer) når resten av ordningen blir bedre.
Så ja, jeg applauderer endringene som kommer – men det er lov å håpe på enda mer!
Vi er på rett vei, men la oss ikke stoppe halvveis.
