Øyner håp for folkefinansierte privatlån
Låneporteføljen er utvidet. Nå tar Kredd sikte på neste nivå og begynner med en folkefinansieringskampanje.
– Siden vi driver med crowdfunding selv, var det ganske så naturlig å gå den veien, sier daglig leder i Kredd, Andreas Talseth, til Shifter.
Han legger til at det å la kundene være med å investere i selskapets reise, bidrar til å skape ambassadører for selskapet, og han har notert seg at det etter hvert har blitt en god del selskaper som har hatt positive effekter av en utvidet aksjonærbase.
Kampanjen hos Dealflow åpner neste uke. Forhåndsinteressen blant eksisterende brukere har vært over all forventning, for Telseth, som satte personlig rekord i antall personer i et zoom-møte da han presentere caset tidligere denne uken. Den planlagte emisjonen skal være på mellom 10 og 20 millioner kroner, til en verdivurdering før penger på 94 millioner kroner.
– Så langt har selskapet vært finansiert internt. Prisingen ligger litt høyere enn siste emisjon og reflekterer risikoen eksisterende eiere har tatt før teknologi og produkter har vært på plass.
Nye produkter
– Hva skal pengene brukes til?
– Vi har vært i en «proof of concept»-periode der våre eksisterende aksjonærer har tatt den tekniske og forretningsmessige risikoen. Nå er produktene på plass, teknologien fungerer og forretningsmodellen er skalerbar. Da trenger vi mer penger for å vokse, sier Talseth.
Nylig utvidet Kredd sin produktbase med et tredje låneprodukt. Da inngikk selskapet en avtale med Instabank om å tilby pantelån. Det vil si en mulighet for folk å kunne refinansiere usikret forbruksgjeld inn som et annenprioritetslån i boligen din.
– Dette er en lånemulighet som i utgangspunktet er for folk som mangler betalingsanmerkninger, har relativt god økonomi, men som har dratt på seg mye usikret gjeld og ønsker å senke månedskostnadene, sier Talseth.
Forskjellen fra røkla
Han mener at samarbeidet med Instabank på det punktet skiller seg litt fra andre lignende tilbud, gjennom at de er mer selektive i hvem som kan få lån. Talseth mener at de fleste som tilbyr refinansiering inn i boliglån typisk hjelper problemkunder med mye gjeld.
Kredd skiller seg ut fra konkurrentene på ytterligere et punkt. De fleste av de selskapene som tilbyr refinansiering av lån, har avtaler med mange banker og sender kundene videre til den banken som gir det beste tilbudet. Kredd har valgt å ha et eksklusivt samarbeid med én bank for en spesifikk type lån.
Det vil si at pantelån kun tilbys via Instabank. I vinter innledet Kredd et tilsvarende samarbeid med Ikano, kalt Fleksilånet. Det er et rent refinansieringlån for dem som ønsker lavere renter på lånene sine. Da det ble lansert, mente Talseth at de hadde bygget en «refinansieringsmaskin», siden målet var at kunden skulle få tilbud i løpet av fire-fem minutter uten å måtte snakke med en kunderådgiver.
– Hvor viktig har det produktet blitt for Kredd?
– Det er blitt veldig viktig, både for å verifisere teknologien og for å skaffe en ekstra kilde til finansiering for lån som ikke passer for folkefinansiering. Med et langsiktig samarbeid får man også muligheten til å påvirke prosessene i banken, noe som har resultert i en positiv utvikling i konverteringer og lønnsomhet for produktet.
Tregt for privatlån
Det tredje låneproduktet, og den opprinnelige forretningsideen, å tilby folkefinansierte privatlån, såkalte peer-to-peer-lån, har det gått tregere for.
Men Talseth øyner nå håp om at denne låneformen kan bli viktigere fremover.
– Vi ser at dette er et produkt som brukerne våre virkelig liker. Vi har lykkes både når det kommer til å gi långivere en solid avkastning på pengene sine og holde tapene lave, sier Talseth
– Problemet er at slik det er i dag, kan vi ikke skalere virksomheten lønnsomt gjennom folkefinansierte lån alene. Vi håper nye regelendringer gjør at vi kan lage den skalerbare og brukervennlige tjenesten som vi ønsket da vi startet Kredd, legger han til.
Nye regler
I fjor høst kom det nemlig en ny EU-forordning som etter planen skal føre til en ny form for finanskonsesjon – der folkefinansieringsplattformer reguleres likt uansett hva de driver. I dag er de aksjebaserte, som Dealflow og Folkeinvest, regulert som verdipapirforetak, mens de lånebaserte (Fundingpartner, Kameo, Monner, Oblinor) er regulert som låneformidlere.
Kredd og Perx, som har prøvd seg med folkefinansierte lån til privatpersoner, har i tillegg hatt begrensinger som har gjort det vanskelig å drive virksomheten med lønnsomhet. Etter å ha vært i møte med kommisjonen som skal jobbe med å få innlemmet EU-forordningen i det norske regelverket, ser Talseth imidlertid lyst på fremtiden.
– Det ser ut til at det kan komme endringer som er bra for oss og forbrukerne. Nøkkelen til at dette skal fungere også for mindre lån, er at man åpner opp for såkalt auto-invest, der långiver slipper å investere i hvert enkelt lån manuelt, sier han.