På sparebluss før EU-millionene rant inn: Nå kan det komme enda mer penger
Picterus skal hjelpe helsepersonell å oppdage gulsott hos spedbarn, og EU ble så sjarmert at de ville gi gründerne mer enn det de ba om.
Publisert
Sist oppdatert
100.000 nyfødte dør hvert år av ubehandlet gulsott. Det vil teamet bak Picterus endre på med en ny app for helsepersonell.
Trondheim-selskapet hentet i høst 16 millioner fra EUs Horizon 2020-program. Juryen ble så overbevist at de samtidig anbefalte det europeiske innovasjonsrådet, EIC, å investere ytterligere 20 millioner i selskapet.
Dette hadde det norske teamet ikke vurdert som aktuelt i denne runden.
– Det nye pilotprosjektet til EU, hvor de skal gå inn med ekstra kapital, fikk vi høre om mens vi var i søknadsprosessen til Horizon 2020-midlene. Men vi fikk vite det for sent, og valgte å ikke legge mer inn i det, sier selskapets medisinskfaglige leder, Anders Aune.
– De sa at de så at vi kom til å ha store kostnader knyttet til lansering, og at vi kom til å trenger penger i de markedene vi skulle inn i, forteller han.
Derfor har selskapet valgt å holde muligheten for å få EU inn på eiersiden åpen. I ukene som kommer iverksettes en prosess som altså kan føre til ytterligere 20 friske millioner i kassa.
Ny sjef
Helseteknologi-selskapet ble startet i 2015, med utgangspunkt i mastergraden til medgründer og avtroppende CEO, Gunnar Vartdal. Nåværende Tekna-president, Lise Randeberg, var mentor. I 2016 begynte Aune å skrive en doktorgrad på prosjektet.
– En god stund gikk det på sparebluss, vi hadde ikke så mye penger. Vi fikk etterhvert inn noen engleinvestorer, og startet å bygge et større team, forklarer Aune.
Nå går selskapet inn i en ny fase, og henter samtidig inn en ny CEO: Knut Jarle Lysklett kommer fra Blueye Robotics.
– I tillegg er vi blitt et team på åtte personer, og det blir en del administrativt. Da trenger vi noen med god erfaring fra det, sier Aune.
Dette var også noe juryen i Horizon 2020 la stor vekt på da de bestemte seg for å tildele selskapet EU-millionene.
– De så at vi hadde ansatt Lysklett, og hadde en plan for veien videre, og la stor vekt på det, forteller han.
Høye mørketall
Gulsott er ifølge Norsk Helseinformatikk den vanligste tilstanden som krever medisinsk kontroll og oppfølging hos nyfødte. Godt over halvparten av barn født til termin utvikler gulsott i løpet av den første leveuken, men tilstanden, som innebærer gulfarging av hud og øyne, krever normalt ikke behandling.
– Om lag 60 prosent av alle nyfødte får gulfarge i huden etter fødsel. Men bare ti prosent av disse trenger behandling, i form av lysbehandling, forklarer Aune.
Gulsott kommer av stoffet bilirubin som hoper seg opp i kroppen. For de fleste spedbarn vil leveren skille ut stoffet, men hvis den ikke gjør det, vil behandling være avgjørende.
– Stoffet samler seg opp i hjernen, og kan gi hjerneskader. På verdensbasis døv over 100.000 spedbarn hvert år, i tillegg til at mange får store hjerneskader, som cerebral parese.
Aune tror det også kan være høye mørketall for hjerneskader, spesielt i lavinntektsland.
– Det kan ta noen år før slike hjerneskader blir oppdaget, og da er det ikke nødvendigvis slik at det knyttes opp mot gulsott hos nyfødte, forklarer han.
Og gulsott er ikke nødvendigvis lett å oppdage.
– På noen barn er gulsotten lett å se, de kan være knall-gule. Men det trenger ikke være så synlig. Det kan måles ved kostbart medisinsk-teknisk utstyr eller i en blodprøve. Men i utviklingsland er ikke dette like lett, forteller Aune og legger til at vi også blir lurt av vårt eget syn.
– Øynene våre er smarte, de retter seg etter lysforholdene, noe som i mange situasjoner er veldig bra, men ikke akkurat når man skal oppdage gulsott.
Det er her at appen til Picterus skal hjelpe.
Krevende markeder
Appen sammenligner den målte hudfargen med simulerte hudfarger på et fargekort, som legges på spedbarnets bryst. Slik skal man kunne fastslå om et nyfødt barn har gulsott i en så alvorlig grad at det trengs videre oppfølging på sykehus.
Målet er å få appen inn på sykehus i utviklingsland.
– Det er her den definitivt trengs mest, det er her de fleste dødsfallene skjer, og de mangler utstyr. På et av sykehusene jeg besøkte i Tanzania hadde ikke laboratoriet for analysering av blodprøver for bilirubin fungert på flere måneder, forklarer Aune.
Men han legger vekt på at det vil ta tid å komme inn i slike land.
– Vi jobber med å få applikasjonen CE–godkjent, noe som gjør at vi kan tilby appen i Europa. Men når vi skal videre i andre markeder er det flere utfordringer. Det er forskjellige godkjenningsordninger i hvert land, noen land krever egen forskning, og det vil kunne ta tid å komme dit vi trengs mest.
Europeisk etterspørsel
Og selv om målet er å få teknologien til afrikanske og sør-øst-asiatiske land, ser teamet også etterspørsel i store europeiske markedet, som Tyskland og Nederland. Selskapet har utført en spørreundersøkelse hos 400 tyske jordmødre, og fikk klare tilbakemeldinger om at appen var ønsket.
– I flere vestlige land prøver sykehusene å spare penger, og en måte å gjøre dette på er å redusere liggetiden på sykehus etter fødsel. Ved tidlig hjemreise er det behov for et system for å følge opp mor og barn etter utskrifning, og toppen av gulsott kommer ofte etter 2-3 dager. Hvis barna da allerede er hjemme, kan det være vanskeligere å oppdage, sier Aune.
I Tyskland er jordmødre på hjemmebesøk en del av helseforsikringen, og følger opp etter hjemreise.
– Med varierende lysforhold kan de likevel benytte appen for å se om det er behov for videre oppfølging.
Nå starter jobben med å ferdigstille appen. Prosjektet skal vare i to år.
– Det er en lang vei fra prototype til et ferdig produkt, og vi trenger nå å utvide teamet ytterligere. Men planen nå er at vi iløpet av året skal ha en første sertifisert versjon som kan bli tatt i bruk, og at om to år skal vi at et helt ferdig produkt, forteller Aune.
