Polfarer hjelper Jernia og Choice å investere i klimastartups: Nå går han for å hente en milliard
Et stjernelag med gründere, finansfolk og klimaforkjempere skyter inn 6,5 millioner kroner i oppstartsbedriften Climatepoint.
Publisert
Oppstartsselskapet Climatepoint vil gjennom en ny type fond utfordre dagens ordning med klimakvoter, ved å la bedrifter investere i teknologien de selv trenger for å kutte utslipp.
— Alle bedrifter har utslipp som de ikke har mulighet til å gjøre noe med selv. De er avhengig av en utvikling utenfor virksomheten for å nå målet, sier medgründer og Chief Environmental Officer Tobias Thorleifsson.
Tanken er at tech-investeringene fra Climatepoint matches opp mot kundenes største utslippsutfordringer. Ved å investere i en startup som utvikler løsninger for disse utfordringene, vil bedriftene selv påvirke klimafotavtrykket i sin egen verdikjede.
Går for 100 mill i år
Thorleifsson viser til at verdens største selskaper; Amazon, Microsoft, Coca Cola, satser på investeringer utenfor egen virksomhet når de legger sine strategier for å bli klimanøytrale. Det er verre for de øvrige selskapene, som ikke har en egen investeringsarm eller bærekraftavdeling, påpeker han.
— Veldig enkelt ønsker vi i Climatepoint å gjøre det mulig å investere utenfor egen virksomhet for å nå langsiktige klimamål. Det mangler et verktøy som oss, slik at dette ikke bare er forbeholdt de aller største, sier Thorleifsson, som sier at de skal være huben som ønsker å bidra til en systemisk endring på dette området.
Blant bedriftene som er med fra start, er Sweco, Jernia og Nordic Choice. Nå sikter Climatepoint på å få inn 100 kunder og 100 millioner kroner i løpet av året. Den første investeringen vil de gjøre i september. Deretter vil oppstartsselskapet gire opp satsingen og tidoble neste år.
Polferdene
Thorleifsson har på sin side jobbet med klima og bærekraft i en årrekke. På midten av 2000-tallet var det dårlige kår for næringsrettet bærekraft som forretningskonsept. For å spe på inntektene drev Thorleifsson derfor aktivt med internasjonale polarekspedisjoner, og brukte historiene i foredragsvirksomhet og det han kaller «kunnskapsopplysning» for norske styrer og ledergrupper.
— Det utviklet seg fort til utarbeidelse av strategier og faktiske tiltak, til der det er i dag, der det er et konkurransefortrinn å være gode på dette. Vi deler ut kortene på ny.
Etter hvert ble Thorleifsson også partner og rådgiver i Footprint, et rådgivningsselskap innen klima og miljø. Det var her ideen til Climatepoint oppsto.
— Gjennom de siste årene har det blitt tydeligere og tydeligere at bedrifter har et restutslipp av klimagasser som de må gjøre noe med.
Det eneste alternativet for å kompensere for dette, forteller Thorleifsson, har vært det frivillige kvotemarkedet.
— I det markedet er det noen veldig gode prosjekter, og noen dårligere. Og så er det mangel på transparens. Det har blitt en økende skepsis til det, samtidig som behovet og etterspørselen har blitt større.
Ny metodikk
Fondene til Climatepoint skal utelukkende investere i det unoterte markedet. Men selskapet vil skille seg fra vanlige ventureinvestorer på flere områder, ifølge Thorleifsson.
Blant annet jobber de for å lage en egen teknologiplattform basert på en metodologi som skal gi tydelige rapporter om hva investeringene deres faktisk fører til.
For å få til det, er Climatepoint blant annet i dialog med klimaorganisasjonen Zero og det norske initiativet Trefadder. Climatepoint jobber også med Cicero og DNV her hjemme, samt med danske 2.0 LCA, for å gjøre utregninger og beregninger av CO2-kuttene investeringene fører til.
I tillegg har Climatepoint rekruttert tyskeren Max Koslowski, som for tiden jobber med en doktorgrad på NTNU og har utarbeidet et «whitepaper» om denne metodikken.
Motoren bak plattformen er den samme som er utviklet og brukes av det norske folkefinansieringsselskapet Dealflow.
— Vi tror det blir en verdensledende plattform, og en av verdens første, som kobler investeringer direkte mot klima-impact, sier medgründer og «Team principal» i Climatepoint, Nito Simonsen.
— Det vi ønsker å være, er et saas-scaleup-selsap som muliggjør klimainvesteringer, og en ny form for klimakompensasjon, sier han.
Klimainvesteringer for de fleste
Et annet viktig poeng, er at inngangsbilletten i et VC-fond gjerne er dyr. Climatepoint vil gjøre sine fond tilgjengelig for selskaper som investerer lavere summer, men har ikke fastsatt gulvet og taket på disse ennå. Simonsen viser også til omstillingen næringslivet er oppe i.
— Vi har noen fantastiske forretningsklynger langs hele kysten som skal inn i nye industrier og har nye ideer. Der ønsker vi å bidra.
Han trekker paralleller til det statlige investeringsfondet Nysnø, og beskriver Climatepoint som en slags privat utgave av dette.
Åpner døra for proffene
I løpet av sommeren har Climatepoint fylt opp kassa med 6,5 millioner kroner i en rettet emisjon. Blant investorene er administrerende direktør i Skift, Bjørn Kjæran Haugland, tidligere SV-leder og nå MDG-profil Erik Solheim, Recheckit-gründer Peder Aaserud og Norkart-gründer Torgeir Algerøy. Samtidig har selskapet en løpende dialog med flere potensielle institusjonelle eiere.
— Det er en god miks av klima, finans og startup. Vi har investorer vi kan ta opp telefonen å ringe til. Den bredden er viktig.
Thorleifsson har fått med seg tung finanskompetanse i ledergruppen, i investeringsdirektør Christina Lie og nevnte «team principal» Nito Simonsen. Førstnevnte har mange års erfaring med private equity fra blant annet North Sea Capital og Danske Bank, mens Simonsen har bakgrunn fra ulike rolle i Arctic og DNB.
Først og fremst retter Climatepoint seg mot bedriftsmarkedet. De utelukker imidlertid ikke å ta inn investeringskapital fra andre profesjonelle investorer. Blant annet pågår det dialoger med noen familiekontorer, ifølge Simonsen.
Åtte vertikaler
I første omgang skal Climatepoint investere i 3 til 5 klimafond. Det første skal skje allerede i september. I neste fase starter direkteinvesteringer sammen med andre VC-fond.
Enkelt forklart vil Climatepoint se på hvilke utfordringer deres investorer har eller formidler, og allokere penger i tråd med disse til åtte ulike vertikaler: Mat og agtech, bygg og anlegg, sirkulærøkonomi, grønn energi, mobilitet, maritim, tilpasning/adaptation og ClimatePoint Nå.
Mandatet er i første omgang norsk og nordisk, men selskapet holder døra åpen for europeisk ekspansjon. Det vil skje i takt med at Climatepoint vokser.