Norge har dårlig tilgang på risikokapital og gjør det dårlig i den internasjonale konkurransen sammenlignet med en rekke andre land. 

Det viser en fersk rapport fra Oslo Economics, utarbeidet på oppdrag fra teknologi- og kunnskapsforeningen Abelia.

– Det burde bli mer og mer klart for oss at Norge har behov for omstilling. Likevel ser vi at vi ikke beveger oss riktig retning på de faktorene som påvirker omstilling. Det er alvor - både politikere og næringslivet må ta det innover seg, sier Øystein E. Søreide, administrerende direktør i Abelia. 

– Vi er både bekymret og frustrert over at det ikke beveger seg i rett retning, sier han. 

I undersøkelsen sammenlignes Norge med 21 andre land på utvalgte indikatorer (se faktaboks).

Undersøkelsen har fem hovedområder: 1. Kompetanse, 2. Innovasjon og entreprenørskap, 3. Teknologi, 4. Forutsetninger for grønn omstilling og 5. Bærekraftig omstilling. 

Norge havner i det midtre sjiktet på samtlige hovedområder. 

Resultatene viser likevel en negativ utvikling på en rekke områder som er viktige for Norges omstillingsevne, står det. 

Det er niende gang Abelia publiserer det såkalte Omstillingsbarometeret, som har blitt sluppet årlig siden 2016. Formålet med rapporten er å måle Norges evne til omstilling relativt til andre land.

Dette skrev Shifter om rapporten i fjor.

På sisteplass

Det er altså spesielt innenfor kategoriene internasjonal konkurranse og tilgangen til risikokapital Norge gjør det dårlig. 

Ifølge rapporten gjør Norge det aller dårligst av de 21 landene når det kommer til internasjonal konkurranse, med en skår på 12 poeng. Danmark derimot, troner øverst med en score på 87, etterfulgt av Estland, Nederland og Irland. 

Søreide understreker at internasjonal konkurranse legges til grunn som noe positivt, og at man skulle ønske Norge var høyere oppe. Slik forklarer han Norges jumboplass: 
– Vi har en mer skånet økonomi fordi vi ikke er med i EU. Samtidig har vi en mer homogen næringsstruktur med olje og gass som dominerer. 

– Danmark topper på internasjonal konkurranse. Hva kan vi lære av dem? 
– Danmark er veldig internasjonalt orientert. Våre nordiske naboland har satset mye på forskning og utvikling - og teknologikompetanse. 

Han trekker frem det danske legemiddelselskapet Novo Nordisk, som nå er fem ganger så store som Equinor. 
– Før var Equinor Nordens største selskap målt i omsetning, men nå selskapet stått på stedet hvil i 15 år, sier Søreide. 

Dårlig skår på risikokapital

I årets barometer kommer Norge også igjen dårlig ut i kategorien om tilgang til risikokapital, med en skår på 18. 

Norge har hatt en negativ utvikling innenfor kategorien siden 2021, står det i rapporten. USA gjør det best med 96 i skår og har i samme periode ligget stabilt på topp. 

Nedgangen skal skyldes at tidligfase-kapital og senfase-kapital som andel av BNP er lavere i Norge sammenlignet med andre land. 

Mens Norge ligger bakerst, havner  Finland og Sverige samtidig på femte og sjette plass innenfor kategorien. 

Norge blir med andre ord slått ned i støvlene av nabolandene. 

Under-faktorene her er såkorn, tidligfase-entreprenørskap og senfase. 

– Risikokapital-miljøet er ganske lite i Norge, sammelignet med for eksempel Sverige. Dette betyr at flere norske gründere strever med å få riktig kapital til rett tidspunkt sammenlignet med gründere i øvrige OECD-land, sier Søreide. 

Rapporten viser til en drastisk nedgang i tidligfase entreprenørskap, men ikke alle dataene er ferske. 

«Tidligfase entreprenørskap» er hentet fra en spørreundersøkelse til Global Entrepreneurship Monitor (2023) og «andel nyoppstartede bedrifter» er hentet fra Eurostat (2020).

Mer entreprenøraktivitet

Når det kommer til entreprenøraktivitet har Norge hatt en positiv utvikling siden sist rapporten ble utgitt. 

I 2022 lå Norge nemlig på nest sisteplass, men klatret til en 9.plass i 2023. I 20214 har vi forbigått flere land og havner på en 7.plass. 

 Likevel er det fortsatt under snittet. 

Hvis man ser på alle indikatorer innenfor kategorien innovasjon og entreprenørskap går Norge fra en 13.plass i 2023 til 14.plass i 2024.  

Motivasjonen for å starte bedrift øker, viser data fra vinteren 2023-2024. 

– Vi ser at motivasjonen for å starte selskapet ligger litt over midten, foran Sverige og Finland. Men samtidig oppgir nordmenn at de har ingen intensjon om å starte opp et selskap. Det er som når du er på fest og forteller om store planer og har stor tro på deg selv, men det du forteller om aldri blir noe av, sier Søreide. 

Teknologi og grønn omstilling

Norge skårer godt på rammebetingelser, og havner på en tredjeplass etter Sverige og Sveits. Søta bror slår oss med andre ord, men Norge er gode på oppstartsmuligheter og effektive myndigheter. 

Norge har likevel hatt en negativ utvikling innenfor kategorien, som ifølge rapporten skyldes en negativ utvikling på konkurransedyktige skatter og opplevd politisk stabilitet.

– Det er lett å starte bedrift i Norge, men likevel er det lav aktivitet. Uforutsigbarhet og eventuelle endringer i skatteregler vil kunne virke negativt for oppstart av bedrifter. Eventuell endringer knyttet til exit-skatten vil ikke være synlige barometeret ennå, sier Søreide. 

Digitalisering i det offentlige 

Norge skårer best av alle på digitalisering av offentlige tjenester foran Danmark og Estland. Vi gjør det også godt når det gjelder vilkår for mer fornybar energi og grønn forskning og innovasjon. 

Vi ligger likevel helt i bunnen på grønne skatter, avgifter og vilkår for energieffektivisering.

– Norge er flink på gulrot, men vi må kanskje bruke pisken mer for å styre omstillingen i en mer grønn retning. Hvis de som forurenser vil bli mer skattlagt, så ville det ført til at bedrifter raskere måtte ha endret sin aktivitet og tatt i bruk ny teknologi, sier Søreide. 

Norge skårer dårlig på å nye teknologier i bruk i virksomheter. 

– Norge sakker akterut i bruk av kunstig intelligens og 3D-printing og robotikk sammenlignet med andre land, sier Søreide. 

Lyspunktene i årets rapport 

Når Shifter spør om Søreide kan trekke frem lyspunktene fra årets rapport, nevner han følgende: 

– Det er fint å få dokumentert at vi faktisk har stor vilje i befolkningen til å ta i bruk ny teknologi og at vi ha kommet langt i å digitalisere det offentlige. Det er bra at det offentlige satser på forskning og utvikling, og at rammebetingelsene for å starte opp bedrifter er tilstede.