Regjeringen: Avviklet aksjerabatten fordi høytlønnede tjente mest på den

Ved årsskiftet kom en forbedret opsjonsordning på plass, etter en årelang kamp i gründermiljøet. Men samtidig har myndighetene strammet inn på andre ordninger i kategorien medeierskap.

Som Shifter nylig meldte, setter Skatteetaten en stopper for en populær skatteordning blant startups, som vokste frem i mangel på andre gode løsninger for medeierskap.

I tillegg har regjeringen droppet den såkalte aksjerabatten, som gjorde det mer gunstig for ansatte å kjøpe seg inn i bedriften de jobber i.

Shifter har stilt både finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) en rekke spørsmål om tematikken. Det er derimot statssekretær Erlend Grimstad (Sp) i Finansdepartementet som svarer - i en epost:

– Hvorfor droppet dere den såkalte «aksjerabatten»?

– Prinsipielt bør all avlønning skattlegges likt, og medeierskap kan og bør derfor avtales uavhengig av særskilte skatteregler, skriver han og viser til at regjeringen i stedet viderefører forslaget fra Solberg-regjeringen om en ny opsjonsskatteordning.

– Som er en mer målrettet særordning. Den vil bidra til å oppfylle målet i Hurdalsplattformen om at flere ansatte skal kunne ta del i verdiskapingen i oppstarts- og vekstselskap, mener han.

Opsjoner gir rett til å kjøpe aksjer for en gitt pris på et senere tidspunkt. Dermed er ikke eierskapet reelt før opsjonene løses inn, og gir eksempelvis ikke stemmerett i generalforsamlinger.

På direkte spørsmål om opsjoner er et fullgodt alternativ til direkte medeierskap, viser Grimstad til første svar, og utdyper ikke ytterligere.

– Mener dere at medeierskap er et godt incentiv for ansatte?

– Regjeringen anerkjenner at det kan være positivt for både selskapet og den ansatte at den ansatte er medeier i selskapet.

– Det er likevel ikke en begrunnelse for at aksjekjøp i arbeidsgiverselskapet skal skattefavoriseres fremfor ordinær kontantlønn. På samme måte som direkte eierskap, mener vi at opsjoner kan virke prestasjonsfremmende for bedrifter og deres ansatte, skriver Grimstad.

– Er medeierskap for ansatte, slik dere ser det, et utjevnende tiltak som gir mer til «vanlige folk»?

– Tallgrunnlag fra Skattedirektoratet viser at høyinntektsgrupper i størst grad kjøper aksjer med rabatt fra arbeidsgiver, hevder Grimstad.

– At tilbud om aksjekjøp med skattefordel kan skje proporsjonalt me lønnsnivå, kan også bidra til at de med høyest lønn har størst nytte av skattefordelene. Skattefritaket gjelder dessuten fritak for lønnsskatt. Siden skatten på lønn øker med inntekt, er verdien av skattefritaket størst for høyinntektsgrupper.

– Bør man i så fall legge til rette for at ansatte enklere kan bli medeiere, og på hvilken måte gjør dere det?

– Ved å avvikle ulike særordninger i skattesystemet som i størst grad benyttes av høyinntektsgrupper, øker vi handlingsrommet for generelle skattelettelser som kommer vanlige folk til gode.

– Inntekten staten får fra å avvikle denne ordningen inngår i det samlede skatteopplegget, der regjeringen blant annet har funnet rom for økt personfradrag og redusert trygdeavgift.