politikk
Regjeringen legger frem gründermelding: – Lite ambisiøst
Regjeringen foreslår 53 tiltak som skal bidra til å gjøre Norge til «verdens beste land å starte og drive en virksomhet i».
Publisert
Sist oppdatert
Flere gründerprofiler reagerer fredag etter at regjeringen la frem den såkalte «gründermeldingen», som har vært varslet siden november 2023.
– Gründere og oppstartsbedrifter er helt avgjørende for næringslivet. Det er de som skaper arbeidsplasser og vekst. Vi trenger flere som tør å satse og skape sine egen arbeidsplass, uttalte næringsminister Cecilie Myrseth.
Stortingsmeldingen hun presenterte inneholder 53 tiltak som skal svare på behovene gründere og oppstartsbedrifter har.
Det er første gang gründeres- og oppstartsbedrifters problemstillinger blir behandlet i en slik stortingsmelding, og det uttalte målet er at Norge skal bli «verdens beste land å starte og drive en virksomhet i».
– Totalt mangel på konkrete mål
Flere av tiltakene regjeringen foreslår handler om å behandle, vurdere, kartlegge, se nærmere på og gi aktører i oppdrag om å vurdere ulike tiltak som kan gi gründerbedrifter et løft (se hvilke tiltak regjeringen trekker frem i faktaboks!).
– Totalt mangel på konkrete mål. Her kan de i prinsippet gjøre ingenting. De sier de skal se nærmere på ting. Man kan være litt mer ambisiøse enn dette her, sier Madeleine Bjørnestad Røed gründer i Stack by me.
Også Lexolve-gründer Merete Nygaard, synes meldingen mangler noe konkret:
– Jeg tenker ambisjonen er bra, men tiltakene står ikke til ambisjonen som virkelig er å øke Norges konkurranseevne på innovasjonsfronten. Det tror jeg ikke man får til med de virkemidlene alene, sier hun.
– Jeg liker tiltaket i seg selv, men jeg tror den skal være ganske mer ambisiøs. Jeg har rost Vestre (tidl. Næringsminister) for å prøve å sette mål, men jeg tror ikke tiltakene er egnet til å ta noen store skritt fremover, legger hun til.
Ingenting om skatt
I mars gikk fristen ut for å sende inn innspill til meldingen.
Blant tilbakemeldingene regjeringen mottok ble blant annet tilgangen til risikokapital og kvalifisert arbeidskraft trukket frem.
«Staten bør tilføre langt mer kapital til både Investinor og Nysnø. Kapitaltilførselen må være langsiktig og forutsigbar. Det er det ikke i dag», skrev Startuplab.
I tillegg handlet en stor del av innspillene om skatt og exit-skatten, som regjeringen nylig hadde foreslått å stramme inn noen uker før fristen gikk ut.
Les også: «Fem forventninger til stortingsmeldingen om gründere»
Meldingen blir altså lansert etter at regjeringen la frem statsbudsjettet for 2025 i oktober, der regjeringen beholdt exit-skatten, men med noen endringer.
– Vi vet mange gründere er opptatt av skatt. Men regjeringens skattepoltikk står fast og endrer seg ikke i dag, sa Myrseth under en pressekonferanse fredag.
– Det er de samla rammevilkårene som avgjør om Norge er et attraktiv land å starte og å drive virksomhet i, poengterte hun videre.
Fordi stortingsmeldingen er utarbeidet av Nærings- og fiskeridepartementet og ikke Finansdepartementet, tar den altså ikke for seg temaer som exit-skatten, formueskatten eller andre skattespørsmål – selv om dette er temaer det norske startupmiljøet har vært svært opptatt av det siste året.
Tar ikke opp «elefanten i rommet»
– 90 prosent av innleggene jeg har hørt har handlet om skatt. Jeg skjønner det er Finansdepartementets bord, men man er nødt til å peke på det som en hindring for gründerskap når det faktisk er det, sier Nygaard som har deltatt på to av innspillsmøtene som regjeringen har holdt i forkant.
Tilbakemeldingene hun har hørt fra startupmiljøet har blant annet handlet om mangel på vekstkapital, å fjerne formueskatten og etterhvert exit-skatten.
I tillegg til at man må gjøre det enklere å ansette folk i startups, gjennom endringer i opsjonsbeskatningen, gründervisum og å få til flere studieplasser innen teknologi.
– Exit-skatten bidrar både med på å hindre folk å starte selskap i Norge, og fra å flytte til Norge for å jobbe her. Begge to er enormt skadelig for å nå den ambisjonen. Sånn sett blir det litt elefanten i rommet å ikke adressere det i gründermeldingen.
– Mange ord og lite handling
Ingenting er foreløpig skrevet i stein, og tiltakene skal videre diskuteres og behandles på Stortinget.
I forkant har blant annet Venstre lansert en egen gründerplan med 50 forslag og fem mål. De handler blant annet om å skrote exit-skatten og kutte i særnorske skatter på norsk eierskap.
– Regjeringens nye grundermelding må være et av de største mageplaskene i norsk politikk noensinne. Meldingen er fullstendig blottet for ny politikk, handlekraft og vilje til å gjøre Norge til et bedre land å være grunder og bygge framtidas bedrifter i. Jeg vet nesten ikke om jeg skal le eller gråte, sier Alfred Bjørlo (V).
Han er ikke nådig i sin kritikk mot regjeringen som han mener har holdt hele «gründer-Norge for narr».
– Nå får de klar beskjed fra regjeringen: Ingenting vil bli endret – alt blir som før – og regjeringens skattepolitikk står fast uten endringer.
Sivert Bjørnstad (Frp) i Stortingets næringskomité sier regjeringen kommer med «mange ord og lite handling».
– Regjeringen hopper bukk over selve kjernen i oppstartsbedriftenes utfordringer, når de ikke ser på det enorme skattetrykket gründere og oppstartsbedrifter møter på. Gjennom skjerpelser i formuesskatt, utbytteskatt og en ny exit-skatt på trappene, tapper regjeringen sårbare oppstartsbedrifter for livsviktig kapital.
– Sannheten er at regjeringen har gjort det vanskeligere å starte og drive bedrift i Norge, og at denne Stortingsmeldingen ikke løser utfordringene bedriftene møter, legger han til.
Gründerne som reagerer får også støtte fra Virke.
– At ingen endringer for skatter og avgifter kommer dreper motivasjone for alle som tenker å bli gründer i Norge. Fortsetter vi sånn kommer vi til å havne så langt bak at vi ikke klarer å ta igjen det tapte, sier Sigri Sevaldsen, bransjedirektør for teknologi.
Vil se på Investinor
I statsbudsjettet kom det også frem at regjeringen ikke bevilger nye midler til de statlige investeringsarmene Nysnø og Investinor neste år.
Blant tiltakene som nå foreslås står det at regjeringen vil: «Gi investinor i oppdrag å vurdere hvordan Investinor i partnerskap med private eiere som pensjonskasser og lignende, kan samarbeide med sikte på å bedre kapitaltilgangen i det norske tidligfasemarkedet».
Skal fremme kvinnelige gründere
Et annet tiltak regjeringen foreslår er å fremme gründerskap blant kvinner.
– Vi trenger at flere kvinner lykkes som gründere. Det handler ikke bare om likestilling, men også om å utnytte alle ressursene i samfunnet vårt. Mangfold i næringslivet skaper innovasjon og øker lønnsomheten, sier Myrseth.
Tidligere i høst la regjeringen frem en gründerpakke på 52 millioner til Innovasjon Norge gjennom neste års budsjett, hvorav ni millioner skal bidra til bedre tilrettelegging for kvinnelige gründere.
– De nevner ingenting om hvordan de for eksempel kan bruke egne kapitallommer til å sette krav. De kunne helt gratis gjort ganske mye for kvinnelige gründere ved å sette krav. Det har de ikke gjort, sier Røed.
Hun synes ni millioner dessuten er altfor lite til en slik satsing.
– Det er selvfølgelig positiv at de vil ha tiltak som bedrer virkemiddelsapparatet og fremmer gründerskap blant kvinner. Det er bra med en gründermelding, men jeg blir ganske skuffet, legger hun til.
