gründermeldingen
Regjeringen inviterer til samarbeid mellom Investinor og pensjonskassene
– Viktig signal, sier Sten-Roger Karlsen, administrerende direktør i Investinor.
Publisert
Sist oppdatert
Regjeringen lufter i den nylig fremlagte Gründermeldingen tanken om at pensjonskassene kan mobiliseres til å investere mer i venture.
I meldingen heter det at regjeringen vil:
«gi Investinor i oppdrag å vurdere hvordan Investinor i partnerskap med private eiere som pensjonskasser og lignende, kan samarbeide med sikte på å bedre kapitaltilgangen i det norske tidligfasemarkedet».
Å få den type langsiktig kapital på banen, har vært en drøm for mange i venturemiljøet i mange år. I fjor satte Tory-regjeringen i Stortbritannia et mål om å heve andelen britiske pensjonskasser investerer i unoterte aksjer.
Riktignok investerer både KLP og MP Pensjon friskt i venture, men de tilhører mindretallet.
Viktig signal for Investinor
Investinor-sjef Sten-Roger Karlsen er tilstede på fremleggelsen av gründermeldingen på NMBU på Ås.
– Dette er et viktig signal, sier han. – Norge investerer mye mindre i morgendagens næringsliv enn våre naboland. Vi trenger et sterkere partnerskap mellom det offentlige og private investorer for å gjøre ambisjoner til virkelighet. Vi er derfor svært fornøyde med muligheten til å samarbeide med pensjonsfond og andre private eiere for å bedre kapitaltilgangen i det norske tidligfasemarkedet.
Norske pensjonskasser forvalter over 500 milliarder kroner, ifølge SSB.
– Vi håper flere private kilder vil få øynene opp for mulighetene i tidligfasesektoren. Hvis pensjonskassene øremerker bare en halv prosent av forvaltningskapitalen sin til oppstartsbedrifter, kan det gi over 2500 millioner kroner i frisk kapital til oppstartsbedrifter. Hvis dette matches av staten, vil det gi et kraftig bidrag, sier Karlsen.
Viktig og positivt
Arne Tonning i Alliance Ventures har vært en av dem som har pekt på behovet for at institusjonelle investorer tar en mer aktiv rolle i venture.
Han mener Norge og Europa henger langt etter, til tross for noen hederlige unntak.
– Nye tall fra EIF viser at kun 0.01 prosent av forvaltningskapitalen til europeiske pensjonsfond er investert i venture. En bedre allokering vil gi både god finansiell avkastning og betydelig samfunnsøkonomisk effekt, sier han. – Det vil være viktig og positivt om man kan mobilisere pensjonskassene til å øke ventureinvesteringene sine, og fint om Investinor tar en rolle.
Også Tonnig peker på at Norge og Europa sårt trenger å forbedre produktiviteten, innovasjonsevnen og konkurransekraften.
– Her er raskt voksende teknologiselskaper viktige, men det trengs bedre kapitaltilgang som blant annet sommerens IMF rapport påpekte. Pensjonskassene er den viktigste potensielle kapitalkilden i den sammenheng.
Underlagt krav
Administrerende direktør Christer Drevsjø i Pensjonskasseforeningen sier i en kommentar at de er meget positive til at Investinor har fått i oppdrag å vurdere hvordan Investinor kan samarbeide med sikte på å bedre kapitaltilgangen i det norske tidligfasemarkedet
Likevel er det noen skjær i sjøen.
– Norske pensjonskasser er underlagt et særnorsk kapitalkrav, som gjør det mer krevende å investere i unotert virksomhet enn hva som er tilfellet for europeisk pensjonskasser generelt. Dette påvirker selvsagt adferden, og kan særlig ramme investeringer i oppstartsvirksomhet, sier han.
Drevsjø peker videre på at pensjonskasser ofte er innretninger med små administrasjoner, noe som innebærer at rapportering og håndtering av plasseringer bør være enkelt. Tilsvarende gjelder regnskapsmessige aspekter.
– Disse forholdene vil normalt være i favør av fondsinvesteringer. Fond kan dessuten bidra til spredning av risiko, samt gi jevnere inntektsstrømmer. Pensjonskasser må etter lovgivningen stå årlige garantier, og har dermed behov for inntekter tilpasset dette.
Drevsjø trekker spesielt frem at et eventuelt krav om at bruttoføring av fondskostnader kan være problematisk.
– Oppstartsvirksomhet i fondsstruktur vil kunne være meget attraktivt, og med utsikt til god avkastning. Det er i denne konteksten vesentlig at kostnaden ved eierskap ikke er for stor. Et eventuelt krav om bruttoføring av fondskostnader vil antagelig medføre at interessen for investeringer blir minimal og at slike uteblir.
Til slutt peker han på at for pensjonskasser vil også investeringer som innebærer risikoeksponering være ledsaget av et behov for gode buffere.
– De fleste pensjonskasser har store buffere, men det er påkrevet at det ikke settes tak på hvor stor buffer den enkelte pensjonskasse kan ha, sier Drevsjø.
