Gründere
Satser alt på Oslo-startup etter flukt fra Ukraina: – Ikke tøft å være gründer i Norge
Da krigen tvang Kiran Ramaiah og kona til å flykte fra Ukraina, måtte de legge igjen alt de eide. Over to år senere har han realisert drømmen om å starte et teknologiselskap – med base i den norske hovedstaden.
Publisert
Sist oppdatert
For snart fire år siden måtte Kiran Ramaiah og kona raskt kaste seg rundt for å flykte Ukraina, da krigen brøt ut i hjemlandet.
Med unntak av et par ryggsekker pakket for en spontan to-dagerstur, måtte paret forlate alt – leiligheten, eiendelene og livet de hadde bygget i Kharkiv.
– Vi var ikke forberedt på at krigen skulle bryte ut og hadde ingen plan, forteller Ramaiah.
I månedene som fulgte, kjempet de desperat for å komme i kontakt med familien, som de en stund fryktet var døde.
I en ny hverdag, preget av stadige prøvelser, klarte Ramaiah likevel å klamre seg fast til drømmen om å bygge et teknologiselskap.
Nå, flere år senere og etter å ha falt til ro i Oslo, begynner drømmen endelig å ta form med oppstartsselskapet AddMeetings.
Reiste for godt
Ramaiah og kona skjønte raskt at de ikke kunne reise hjem, da Russland invaderte sentrale deler av Ukraina februar 2022. De kastet seg derfor på en buss til Polen.
Paret var derimot ikke forberedt på hvor lenge de skulle være borte fra hjemlandet.
– I starten håpet vi på å reise tilbake og at krigen skulle ende bare etter noen dager, sier Ramaiah.
– Nå, så lang tid etter, har vi fortsatt ikke reist tilbake til leiligheten i Kharkiv og vet ikke hvordan det går med den, legger han til.
Gjemte seg i kjeller
Ramaiah, som opprinnelig er fra India, flyttet offisielt til Ukraina i 2020 for å være sammen med kona. Svigerfamilien, inkludert foreldrene til kona, bodde i Mariupol da krigen brøt ut.
Fra Polen og Nederland, som de etterhvert forflyttet seg til, mottok de stadig nyheter om hvor hardt den sørlige kystbyen ble rammet av den russiske invasjonen.
Samtidig var det stille fra familien.
– Vi trodde vi hadde mistet dem, og prøvde hele tiden å komme i kontakt med noen som kunne vite noe. Vi hørte ingenting, sier Ramaiah.
Etter 22 dager uten svar tikket heldigvis en melding inn fra svigersøsteren: «Vi lever».
– Det var en stor lettelse. Vi var usikre på hvordan det gikk med dem, spesielt med tanke på alt vi hørte om Mariupol i nyhetene. I dag er det nesten ingenting igjen av byen, konstanterer han.
Hele familien hadde søkt tilflukt i en kjeller uten dekning eller internett, etter at bombingen startet.
Alle, inkludert et ni år gammelt barn, hadde overlevd. De hadde likevel gått gjennom svært tøffe dager der de måtte smelte snø til mat og drikke, og var vitne til flere dødsfall blant de andre som skjulte seg der.
Europa rundt for å finne et hjem
Flukten til familien måtte videre gå gjennom Russland som blokkerte reiser ut av området, noe som førte til frykt for at de ikke skulle komme seg i sikkerhet.
– Vi var redde Russland ikke skulle la de dra, men heldigvis kom de seg ut etter en uke og reiste til Estland med buss, sier Ramaiah.
Samtidig hadde Ramaiah og kona funnet et midlertidig sted å være hos venner i Amsterdam. Derfra forsøkte de å finne et mer permanent hjem for hele familien.
Til slutt kom alle seg på en båt til Finland, med mål om hovedstaden Helsinki, der svigerfamilien og hele deres familie etter hvert etablerte seg for godt.
Søvnløse netter
Uansett hvor de var, og hvor usikkert alt var, jobbet Ramaiah hele tiden for å tjene penger og holde selskapet han såvidt hadde startet, i live.
– Selv om vi ikke hadde vårt eget hjem og bodde hos venner, fortsatte jeg å ta telefonsamtaler og jobbe remote. Det var sene kvelder og tidlige morgener, der vi prøvde å løse situasjonen med familien, forteller Ramaiah.
– Det var en av de mest intense periodene av livet mitt, legger han til.
I en god stund var hverdagen preget av midlertidighet for paret. Etter rundt ett år begynte de å innse at de trolig ikke skulle tilbake til Ukraina med det første.
– Da vi fikk vite at leilighetene til familien var fullstendig ødelagt, skjønte vi at det ville bli vanskelig å reise tilbake.
Før dette levde de stort sett med klærne de hadde på kroppen og PCene sine.
Ikke tøft i Norge
Paret vendte nesa mot Oslo etter at kona fikk en ny jobb i den norske hovedstaden i 2022.
Før dette hadde de altså i korte perioder bodd i Polen, Nederland, Finland og Italia.
Ramaiah så raskt potensialet for å endelig satse på drømmen om å bygge et teknologiselskap etter at de ankom Oslo.
– Dette er et fantastisk sted. Folk er så ambisiøse sammenlignet med de andre stedene jeg var i årene før jeg kom hit, forteller han, og legger til at han også har forelsket seg i været her, som mange andre gjerne klager på.
– Ja, det finnes de som sier at det er lite støtte for entreprenører og gründere. Jeg er ikke helt enig og mener det er mange muligheter her.
Etter å ha flyttet fra India, vært gjennom flukten fra Ukraina og mistet alt på grunn av krigen, føles det ikke vanskelig å bygge et liv og å være gründer i Oslo, understreker han.
– Ja, det er utfordrende å skaffe kapital og bygge et globalt selskap. Men vanskelig betyr ikke umulig – det finnes støtte for dem som virkelig satser, poengterer han.
– Man må bare jobbe hardt, som alle andre steder, sier han optimistisk.
Satset på gammel idé
AddMeetings ble offisielt etablert i starten av 2024, og plattformen gikk live i juni. Før dette jobbet Ramaiah med salg for teknologiselskapet Ardoq.
Målet med plattformen er å redusere «støyen» mange opplever ved å bli kontaktet av salgsteam. Med andre ord: Alle de irriterende mailene du ikke rekker å avslå før du får tre-fire nye.
– Uten å lage den typen «støy» er det umulig for salgsteam å komme i kontakt med potensielle kunder i dag. Samtidig vil jo ingen sende massevis av mailer til noen som uansett ikke vil ha dem. Selskaper bruker hundrevis av millioner på dette i dag, påpeker Ramaiah.
Ved å ta i bruk plattformen vil salgsteam kunne kobles mot relevante kunder der de får sende tilpassede presentasjoner, altså få bedre tilgang til kunder.
– Det er et utbredt problem at salgskommunikasjon ofte mangler personlig tilpasning og relevans, sier Ramaiah.
Kundene/beslutningstakerne kan på sin side godkjenne (eller avslå) møteforespørselene mot et lite gebyr og dermed motta mindre irrelevant kommunikasjon. Gebyret mener Ramaiah vil sikre seriøsitet, i tillegg til at det er inntektene plattformen vil tjene.
Idéen har gründeren, som har 15 års erfaring fra salg, ruget på i flere år.
– Jeg hadde lenge tenkt på å materialisere den, men trengte å finne den beste plassen og en riktig co-founder. Jeg har alltid vurdert å satse fullt i hvert eneste land jeg har bodd i, sier han.
Det var først i Oslo han endelig traff sin «tech-person» Jan Henrik Høiland og så mulighetene, som han hadde lett etter for å tørre å satse tidligere.
Nye utfordringer
Kiran ønsker altså å gjøre AddMeetings til en «go-to»-plattform for å planlegge møter, og sikter ambisiøst mot å nå ut til hele 65 millioner beslutningstakere og bedriftsledere innen 2030.
– Vi håper at om ti år når noen ringer og ønsker ti minutter for en salgspitch så kan man si «Finn tid i kalenderen min på Addmeetings», sier gründeren.
Ifølge Ramaiah har selskapet foreløpig oppnådd betydelig fremgang globalt på kort tid og er aktivt på jakt etter finansiering – spesielt fra investorer i Oslo.
– Jeg har snakket med rundt 41 investorer den siste tiden, og tilbakemeldingene har vært veldig gode. Samtidig ønsker de mer traction, spesielt når det kommer til å tiltrekke bedriftsledere og beslutningstakere til plattformen.
Rundt 5000 bruker plattformen i måneden anslår han, men dette er stort sett salgsteam.
– Så vi vet at dette er sårt trengt blant dem, konkluderer han.
For å tiltrekke den andre siden, altså de salgsteamene faktisk prøver å nå, trengs mer penger, mener han.
Vil bygge fra Oslo
Selv om det å hente en seed-runde så langt har vært utfordrende, er han optimistisk og ser for seg å fullføre før sommeren.
Hvis alle prøvelsene fra de siste årene har lært han noe, så er det viktigheten av å holde fast på det man tror på.
– Jeg har alltid ønsket å bygge et globalt produkt, og jeg tror at hvis man virkelig vet hva man vil så finner man en vei. Det er ikke det at jeg er håpløst optimistisk, eller kanskje jeg er det, men jeg har virkelig troen på dette.
Og etter å ha bodd i Oslo i noen år har han blitt lidenskapelig opptatt av å bygge selskapet herfra:
– Norge har gjort så mye for meg og for selskapet så langt, så jeg vil at dette skal bli et norskt selskap, sier han.
