Seriegründeren droppet egen startup: – Vet så altfor godt hvor mye som kreves

– Jeg kom akkurat inn på kontoret, og alarmen gikk og hele pakka. Jeg var alene, og hadde aldri brukt koden før, så det var litt kaotisk her, sier Dag-Inge Aas.

Gründeren bak Whereby, Confrere og Draum stiller som førstemann og splitter ny «Head of AI» hos Tana i dag. Hans sistnevnte selskap ble nylig lagt på is. 

– Men nå går det bra her, sier Aas, klar for å prate om nyheten han selv sprakk mandag. 

– Skikkelig første dag i ny jobb? 

– Hehe. I hvert fall på kontoret. Jeg jobbet hjemme på grunn av været i går. 

– Hvordan føles det nå? 

– Veldig bra. Det var nok det riktige. Vi hadde en god prat om det, Svein og jeg. Vi hadde rett og slett ikke den motivasjonen som trengs for å lykkes med en startup. Vi vet så altfor godt hvor mye som kreves, og da var det helt greit å avslutte her. 

– Var det egentlig så greit? 

– Det var jo en vanskelig avgjørelse å ta. Men samtidig ... i Confrere, for eksempel, var ting helt annerledes. Da jeg fikk tilbud om andre jobber underveis her, avslo jeg dem uten å nøle, uansett hvor godt tilbudet var. Jeg kunne bare ikke forlate Confrere.

– For å lykkes med en startup, må du være fullt dedikert. 150 prosent. 200 prosent. 

– Du skal ikke kunne forestille deg å gjøre noe annet. Det skal ta opp all tankekraft, sjela di ... hele livet ditt. For oss som vet hva som kreves og hvilken innsats som faktisk må legges inn, må det virkelig være verdt det, på alle måter, og det følte vi ikke her. 

– Alle har jo gode og dårlige dager. Hvordan vite helt sikkert?

– Du må rett og slett lytte til magefølelsen din. I Confrere var det ingen tvil, og jeg visste derfor hvordan den følelsen er. Selvsagt kan en følelse av plikt overfor ansatte og investorer, motivere deg på de tyngste dagene, og vi kunne helt sikkert ha hentet penger til Draum, hvis vi virkelig hadde prøvd. Men det hadde ikke vært rettferdig, verken overfor investorer og fremtidige ansatte, når jeg allerede hadde hatt en sterk tvil inni meg. 

– En annen forskjell på Confrere og Draum var at vi startet Draum basert på en teknologisk interesse - og ikke et problem. 

– Og det gjør du ikke igjen, eller? 

– Jeg er jo teknologi-entusiast, men jeg håper jeg har lært nå, da. Det var mitt initiativ å gå inn på de premissene, og vi var sikre på at vi ville finne problemer å løse, noe vi også gjorde, men det gjorde alt litt vanskeligere. 

– På hvilken måte? 

– Det er viktig å starte med et problem eller en innsikt, spesielt når du lager noe direkte for brukere. I Norge er vi også få, og vi mangler de store pengene. Å starte med et klart problem øker dermed sannsynligheten for å lykkes, selv om du ofte ender opp med å løse noe annet enn det du først så for deg. Det gjør det lettere å forklare og forstå, og et konkret problem gir teknologiutviklingen en retning, og det er helt avgjørende. 

– Hva annet viktig lærte du denne gangen? 

– Ekstremt mye, og jeg angrer ikke et sekund på det vi har gjort. At jeg nå har fått rollen som AI-sjef i Tana, er i stor grad fordi vi har holdt på med Draum det siste året. Vi har virkelig utforsket alle sider ved kunstig intelligens. 

– Dessuten trengte jeg en liten «reset» etter den lange reisen vi hadde vært med på i Confrere, der videokonferanse var kjerneteknologien. 

– Du gikk i høst til sak mot staten på grunn av exit-skatten. Hva nå? 

– Intet nytt, for min del. Jeg venter fortsatt på svar, og jeg tror vel ikke noe særlig kommer til å komme ut av det etter noen prater med diverse advokater og interesseforeninger. Det virker litt fåfengt å gjøre dette som privatperson alene, dessverre. 

– Men exit-skatten en del av grunnlaget for at jeg bestemte meg for å bli med i Tana heller enn å gå startup-veien igjen. Det kan jeg si. 

– Det er jo ganske ... trist? 

– Ja, det er trist. Jeg har utfordringer nå, men det vil forhåpentligvis løse seg så snart noe skjer i Daily, og dette var en slags ufrivillig fengselsdom. Men om jeg blir med i en ny startup nå og henter kapital, så setter jeg meg selv i frivillig fengsel, om det gir mening.

– Jeg tror det. 

– Jeg ville de neste fem til ti årene hatt en exit-skatt-situasjon som jeg hadde satt meg selv i, uten å ha muligheten for å løse den utfordringen. Derfor var det lettere for meg å bli med i en startup der jeg ikke blir majoritetseier, og dermed har en mindre potensiell gevinst, men med lønn, enn å skulle satse på et nytt eventyr for meg selv.

– Planen var å flytte. Hvordan var det å ta den samtalen hjemme i høst?

– Det var vanskelig å komme hjem da jeg hadde innsett at det vi fryktet mest, var det som nå hadde skjedd. Det var jo ingen endringer i det reviderte statsbudsjettet.

– Men det var og er selvsagt full forståelse, selv om det er trist for oss begge, for vi hadde virkelig sett frem til å flytte og stifte familie i Danmark, men det får vi ikke lov til ... fordi jeg har lykkes som gründer. 

– Jeg vil gjerne betale skatten min, men jeg kan ikke betale mer enn jeg har. 

– Hvordan forklarte du dette til dine danske svigerforeldre? 

– Det var ganske vanskelig, men de forsto det. Det vanskeligste var kanskje å forklare at aksjene bare ikke kan selges. Det er noe folk flest heller ikke forstår, og jeg er ikke så sikker på om de som har vedtatt dette forstår det helt de heller. 

– Hvis disse pengene på pairet faktisk ikke er verdt noe, og de bare ligger der, så vil vel skattemyndighetene forstå det, lurer folk på. Men nei, nei. Sånn er det ikke, må jeg svare da. De kan potensielt være verdt det, og det er alt som betyr noe, visstnok.  

– Nå er vi forsonet med at vi blir her inntil videre.

– Tana holder vel til i Silicon Valley også?

– Ja, men jeg blir på kontoret i Oslo. Tana har de fleste av utviklerne sine i Norge. Sånn sett flytter jeg bare rett ned i gaten, men jeg usikker på hva fremtiden bringer. De er full «remote», så jeg har fleksibilitet.

Det ble et tøft år: Her er de mest profilerte konkursene i 2024