Trond Undheim er gründer i Boston.

Seriegründeren om virkeligheten etter viruset: Ut med enhjørninger og innovasjonsdirektører

Pandemien vil føre til varige endringer. Det kan være gode nyheter for norske gründere, men dårlige nyheter for selskaper som later som de er innovative, mener Trond Undheim.

Publisert

Den kjente teknologigründeren er nå aktuell med boken Disruption Games. I den sammenheng spår han at tiltak i forbindelse med coronaviruset kommer til å prege tech-verdenen i mange år fremover.

– Startups vil slite med å vokse seg store nok til å bli enhjørninger, fordi det blir vanskelig å hente kapital, skaffe seg nye kunder og ha mange ansatte uten at man kan møtes, tror Undheim.

– I stedet vil mange foretak være små eller mellomstore. Det er helt fantastisk for Norge. Vi har egentlig aldri lyktes med å bygge så store startups som amerikanere. Det er nå vi kan få til små bedrifter med høy verdiskaping, få ansatte og lite reising.

– Nå snakker vi om helt reelle samfunnsøkonomiske gevinster ved å ikke møtes.

Startups for gjenoppbygging

Undheim har flere år bak seg ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) i Boston. Der ledet han det kjente universitetets Startup Exchange. På vegne av MIT koblet han noen av verdens største bedrifter med over 1500 forskningsgründere.

Etter at pandemien festet grepet ser han for seg at startups vil få en større rolle i samfunnet enn før.

– Startups vil være en nødvendig del av gjenoppbyggingen av samfunnet i kjølvannet av krisen. Her er det viktig å ikke bare tenke nasjonalt. Internasjonalt vil behovene være mye større og åpenheten for å ta inn bedre løsninger vil være stor.

Disse trenger ikke å deppe

På tross av den eksistensielle krisen som mange gründere opplever, finnes det positive sider også.

– Det vil føre til bedre fokuserte løsninger, samt mindre konkurranse om kundene fordi færre bedrifter vil være igjen etter krisen, sier Undheim.

– Samtidig er det alltid appetitt på teknologi med høyt risikonivå, langsiktig utviklingsperspektiv og bredt markedspotensiale. Det er ingen grunn til å deppe hvis man er i en slik bedrift. Tidshorisonten er imidlertid blitt mye lengre.

Støtt startups fremfor de etablerte

Undheim antar at norske myndigheters støtte til nyskaping heller vil øke enn avta etter dette.

– Det er mye lettere, artigere og billigere å stimulere til vekst i små enn i større bedrifter. For de større handler det om å unngå konkurs og bevare arbeidsplasser og produksjon. Det er et kjedelig, men nødvendig fokus. Myndighetene bør gjøre minst mulig av dette, mener han.

– For de mindre handler det mer om å sette opp et nødbluss og gå på tomgang inntil ting tar seg opp. Det er med mindre man kan komme med et gjennombrudd, produkt eller en tjeneste, som svarer direkte på krisens mange utfordringer. Slike firma bør få støtte nå.

Han sier at det vil være store behov innen sikkerhet, sosial samhandling på avstand, informasjonskvalitet, transparens i verdikjeder, medisinsk teknologi, virtuell virkelighet for reiselivet og museer for å bygge opp rundt en mulig åpning for reell turisme igjen om noen år.

Startet landets første inkubator

Undheim er opprinnelig fra Trondheim. I 2002 tok han en doktorgrad ved NTNU, og startet byens og landets første inkubator, InnoVisionHouse. Initiativet ble lagt ned fordi det rett og slett var for tidlig. Det fantes ikke et økosystem, engleinvestorer og store bedriftskunder. Men i retrospektiv var det likevel ikke så mislykket. Det førte til at investorer tidoblet sine investeringer, og det la grunnlaget for fremtidige inkubatorer.

Siden har han jobbet som leder i flere teknologiselskaper, var med på å starte opp tre bedrifter og er nå gründer på heltid i Yegii, en innholds- og søkemotor for industrien. Dette og seks år ved MIT har gjort ham kritisk til hvordan store bedrifter samarbeider med oppstartstybedrifter.

– Interessen for startups ligner en usunn besettelse, og lite godt kan komme ut av det. Med mindre man vet hvorfor det er viktig med startups og hva man ønsker å utrette ved å ha kontakt med dem.

Løp for livet fra «innovasjonsdirektører»

Målet med hans nye bok Disruption Games er å sette søkelyset på hva som er reell innovasjon - når du setter hypen til side - og hvordan startups og corporates kan jobbe sammen.

– For å lykkes må begge parter bevisst ta risiko. Det er viktig fordi realiteten er at de fleste slike samarbeid feiler. Det mangler svært ofte mange elementer fra å virkelig frigjøre det store verdipotensialet som ligger latent i et slikt samarbeid. Coronakrisen gjør det enda mer akutt.

Som startup må du passe deg for store selskaper som prøver hardt å fremstå som innovative. Det er stor sannsynlighet for det motsatte, ifølge Undheim.

– Hvis du ser noen som har tittelen «innovasjonsdirektør», løp for livet. Det betyr at ledelsen har anerkjent at det foregår for lite innovasjon i selskapet.

Ifølge ham er innovasjon ikke noe som kan stues bort i en avdeling i en corporate. Det skal være en naturlig del av hele bedriften.

– De siste årene har innovasjon blitt mer og mer sett på som en forretningsfunksjon i bedrifter. Men problemet er at innovasjon ikke kan organiseres, strømlinjeformes eller ledes ovenfra.

Ikke kast bort tiden

I boken beskriver han en oppskrift på anti-innovasjon, eller hvordan corporates kan gjøre livet skikkelig vanskelig for gründere:

«Du bør ikke prøve å gjenta det, men jeg ser det dessverre skje hver uke. Ledelsen i en bedrift hører om en startup og blir skikkelig gira. Startupen får til et møte. Samtalen er engasjerende og varer lenge. Noen løfter er gitt. Startup går fra møtet og tror at de kan lande et salg i nærmeste fremtid. Ledelsen i en bedrift går fra møtet og tenker “for et inspirerende møte, vi må kopiere noe av deres tilnærming”. Tiden går. Dager og måneder. Startup tar kontakt med ledelsen hver måned og spør om fremgangen. De første gangene får de høflige og oppmuntrende svar. Det kan til og med resultere i en oppfølgingssamtale. Etter det er det stillhet. I beste fall får du svar fra bedriften at deres prioriteringer har endret seg.»

Undheim advarer corporates mot å kaste bort gründernes ressurser på den måten.

– Ryktet sprer seg fort i oppstartsmiljøet om at din bedrift ikke klarer å følge opp gründere på en ordentlig måte. Det påvirker også hvordan bedriften oppfattes fra utsida, og man fremstår langt fra innovative.

Tre ting for godt samarbeid

Det er tre ting som kjennetegner suksessfulle partnerskap mellom corporates og startups, mener Undheim.

– Det er trygghet, delt risiko og formål. Begge parter må føle seg trygge nok til å eksperimentere, de bør dele finansiell risiko og de må være sikre på at deres bidrag betyr noe for prosjektet.

Uten disse tre punktene kan det bli et utfordrende samarbeid. Han trekker frem bedriften BMW, som ofte besøkte MIT i Boston, som et godt eksempel på hva som kan fungere.

– Da de møtte våre gründere, var de opptatt av uformelle diskusjoner og middager hvor det var rom for å utveksle erfaringer og snakke fritt. Dette var i sterk kontrast til andre store bedrifter, som satte opp mange foredrag og formelle gruppemøter med gründere. BMW tok også med seg mange egne eksperter, noe som sørget for toveis kunnskapsutveksling med startups.

– Ikke minst ble de betalende kunder for enkelte tidlig-fase startups, og til og med investorer.