11. mars satt Odd Skarheim på et SAS-fly til San Fransisco. Som alle andre hadde han sett pandemien komme, men et møte med en av Silicon Valleys heteste venture-investorer, kunne han rett og slett ikke si nei til. Både i Norge og USA var det fortsatt stille før stormen. Seriegründeren bak Attensi og Be Your Best tenkte at han kunne rekke en rask tur over Atlanteren i god tid før det eventuelt ble verre.
– Jeg kunne ikke la den sjansen gå fra meg, sier Skarheim.
Rett hjem
Morgenen etter var kaoset et faktum. Skarheims fly var en av de siste ordinære flyvningene fra Europa før president Trump stengte grensene for reisende fra de fleste europeiske land. Samtidig varslet den norske regjeringen de mest inngripende tiltakene i fredstid, ved å stenge ned alle skoler, barnehager, universiteter og høyskoler. Mens børsene raste, tikket meldingen inn fra den kjente teknologiinvestoren han skulle møte i Silicon Valley.
– De måtte avlyse møtet på grunn av coronaviruset. Så da var det bare å dra hjem igjen.
Det var imidlertid ikke like lett. I en situasjon der nordmenn over hele verden ønsket seg hjem, knakk nettbaserte bestillingssystemer sammen. Etter at kona hjemme hadde sittet i telefon med SAS i over to timer, fikk han tak i en billett for å komme seg tilbake til Norge.
– Utpå ettermiddagen dro jeg hjem med det samme SAS-flyet jeg hadde flydd over med, og ble gjenkjent av det samme mannskapet, forteller han.
Investormøtet som han skulle holdt i Silicon Valley, ble gjennomført på video uken etter.
– Det ble overhode ikke det samme, sier Skarheim kort når vi møter ham på trygg sikkerhetsavstand i bakhagen hjemme på Vålerenga, forøvrig et steinkast unna Shifter-redaktørens hjemmekontor.
Tøffe tider
I det siste har han ikke hatt tid til å deppe så mye over sitt livs bomtur som gründer på forretningsreise. Fokuset er flyttet over til Norge. Som styreleder og gründer i Attensi og Be Your Best har det vært noen heftige uker.
Denne uka har begge selskaper måttet permittere flere av de ansatte.
– Det er klart at det som skjer betyr mye for kasseapparatet, sier Skarheim.
Attensi har på få år utviklet seg til å bli et av de ledende selskapene globalt innen simuleringsbasert trening og læring for bedrifter i 3D. På kundelista er store selskaper som Avinor, Cirkle K, Kiwi, DNB, Nestlé, KID, Tine og en lang rekke andre. Gjennom egne læringsspill kan de ansatte simulere situasjoner som de kan komme utfor i kundemøter og andre sammenhenger.
Selv om selve produktet passer godt akkurat nå, siden de ansatte gjennom spillet kan vedlikeholde og videreutvikle sine skills innen kundekontakt fra hjemmekontoret, er usikkerheten stor.
Mange bedrifter har strammet inn, og betaler ikke for annet enn det som er absolutt nødvendig for å overleve. Da blir det naturlig nok krevende å gjøre nye salg og avtaler.
– Attensi har over 100 fantastisk flinke medarbeidere. Men når Norge stenges ned, betyr det mye også for oss, konstaterer Skarheim.
Selvpålagt paranoia
Ingen kunne forutse pandemien. Men Odd Skarheim har lenge tenkt at pilene har pekt litt for mye oppover i verdensøkonomien, i litt for lang tid. For en erfaren gründer som har gjennomlevd både dotcom-krasjet i 2001 og finanskrisen i 2008 sa magefølelsen at noe var på vei, og at han måtte være forberedt på en krise.
– Jeg har det jeg kaller «selvpålagt paranoia» for at noe kommer til å skje. Den kontinuerlige uroen deler jeg med Trond Aas i Attensi. Men da er man i hvert fall på tå hev. Med jevne mellomrom faller økonomien, en dag kommer det til å smelle. På forhånd er det alltid veldig vanskelig å si hva som kommer til å utløse det, men nå var det over 11 år siden sist, og det var på overtid før noe måtte skje.
– Så du har vært forberedt?
– Jeg var jo ikke forberedt på at det var dette som skulle skje. Men som selskap så må man så godt det lar seg gjøre, sørge for å være i en økonomisk situasjon som gjør at man ikke går overende.
En beredskap for det uforutsette
– Hvilke grep bør gründere gjør for å være forberedt på økonomisk krise?
– Det er jo særlig knyttet til likviditet, og at du må ha rom til å håndtere dine løpende økonomiske forpliktelser. Det handler om å ha en beredskap for det uforutsette. De som nå allerede har gått konkurs, har nok hatt det tøft fra før.
Skarheim mener dette er et ansvar man må ta som leder. Man kan ikke bare skal skylde på alle ytre faktorer når krisen kommer.
Selv om bunnen skulle være nådd og børsene begynner å gå oppover, betyr det ikke at krisen er over for selskapene. Dersom konsekvensene har forplantet seg i realøkonomien, så vil krisen ramme betalingsviljen til forbrukere og bedrifter i lang tid.
Riv av plasteret!
En ting han lærte fra dotcom-krasjet, er at det er bedre å kutte ordentlig i kostnadene med en gang i stedet for å vente. Han ledet den gang et selskap som kuttet litt om litt i flere omganger, mens markedet fortsatte å falle for hver gang.
- Det ble en seigpining av organisasjonen, som omfattet mange menneskeskjebner over lang tid. Det er krevende å bevare en sterk og positiv bedriftskultur oppi noe slikt.
Han mener gründere må være forberedt på at krisen kan bli langvarig, og at både salg og fundingrunder kan bli mer krevende fremover.
– Men skal man ta mer enn man først tror?
– Jeg synes det er vanskelig å si, men den gangen burde jeg tatt mer. Det er bedre å skape dårlig stemning én gang enn mange ganger på rad.
Bekymret for vekstselskapene
I disse dager følger han krisepakkene tett, men foreløpig er han ikke overbevist om at pengestrømmen fra det offentlige vil bety mye for vekstselskaper som Attensi. Han håper myndighetene ser forskjellen på en vanlig liten virksomhet, og en "scale up" som vokser raskt.
– Jeg er usikker på om disse tiltakene vil hjelpe de som skaper morgendagens arbeidsplasser. En ting er at selskaper kan få penger for å overleve den neste måneden. Men myndighetene må se hva krisen betyr for vekstselskaper som bygger abonnementstjenester, og hvordan de blir utarmet og mister tempoet når markedet tørker opp og kostnadsbremsen må på.
Han er redd for at myndighetene først på et senere tidspunkt vil oppdage konsekvensene.
– Da er det for sent, og de beste folka har sluttet. De har gått videre til store bedrifter eller blitt konsulenter for å få tryggheten tilbake.
Konsekvensene av utarmingen er kanskje ikke synlig i dag, men først og fremst fremover når selskapene mister farten fordi de ikke lenger har det dyktige laget de hadde.
Kundene vegrer seg
Coronakrisen er også krevende for det andre hjertebarnet, Be Your Best. Selskapet bruker spillteknologi til å trene og måle fotballspilleres kognitive ferdigheter, til å fatte raske beslutninger i ulike kampsituasjoner. Spillet bygger på medgründer og NIH-professor Geir Jordet sin forskning.
Denne uka var spillet omtalt på fronten i det kjente sportsnettstedet The Athletic, som har 600.000 abonnenter rundt i verden.
– Vi har jo lykkes faglig sett, men ennå ikke kommersielt. Der har vi en vei å gå. Akkurat nå sitter fotballklubbene hjemme, som alle andre. Det fører til en beslutningsvegring.
– Hvorfor har de vanskeligheter med å ta beslutninger «remote»?
– Det er noe psykologisk. Det blir ikke det samme som å ha et fysisk møte. Det handler om totalen, kroppsspråket blant annet. Inntil et visst nivå fungerer salg supert med video. Men når noe skal lukkes, er erfaringen at man må sitte sammen.
Spørsmålet er også hva klubbene gjør når publikumsinntektene uteblir og det økonomiske presset øker på sikt.
– Det er ikke noe verre for fotballen enn for andre. Alle drar i kostnadsbremsen, og man spør seg hvor lang tid det vil ta før man er tilbake, sier Skarheim.
Tjener på hjemmetrening
På samme måte som med Attensi har Be Your Best en god «product market fit» i dagens situasjon der hjemmetrening er default.
Nettet er fullt av ulike corona-videoer av både amatører og profesjonelle som trener hjemme i de landene der nedstengningen er mest absolutt.
– Noen steder får man jo ikke lov å gå ut av huset, så folk trener i stua si. Mange av fotballspillerne har gjort om halve leiligheten til treningsstudio slik at de får drevet fysisk trening. Men de mister den kognitive delen.
Nylig lanserte de en desktopversjon av spillet som tidligere bare var tilgjengelig i VR-versjon. Denne varianten er allerede i bruk hos 40 ungdomsspillere i Skarheims kjære Vålerenga.
Skarheim håper og tror at flere vil oppdage løsningene fra Be Your Best og Attensi, og at selskapene vil komme styrket ut av krisen, selv om det kan virke tungt akkurat nå.
– Det er den positive siden for oss. Det ligger muligheter der. Vi har et produkt du kan bruke hvor du vil og når du vil, og som du kan kjøpe når som helst.
Ikke gi opp!
– Sånn til slutt, hva er ditt aller viktigste råd til andre som sliter nå?
– Jeg håper at folk ikke gir opp. For er det en ting jeg har, så er det at jeg aldri gir opp. Det har vært bra mange ganger, og noen ganger ikke så bra. De nye selskapene er ekstremt viktig for Norge, og vi må forsøke å finne en vei gjennom dette. Se på det som toppidrett. Det er utrolig krevende, og du må stå på i mange av døgnets timer. Men toppidrettsutøvere må også få seg søvn, ellers fungerer de ikke.
– Du er glad i fotball, hvordan kommer du deg personlig gjennom dette i savnet av fotballen?
– Ungene spiller fotball, og vi mister jo den delen av hverdagen. I tillegg synes jeg synd på klubbene som mister alle inntektene. Jeg synes det er veldig synd, men jeg blir ikke deprimert. At jeg ikke får sett på fotball, er det minste problemet. Jeg er opptatt av andre ting også, som musikk, bøker og kultur. Og ikke minst mat. Så jeg klarer meg.
