ÅPENHET
Siv Jensen teamer opp med seriegründer:
«Jeg er Bambi på isen»
Brønnøysundregistrene vil ha mer åpenhet om eierskapet i unoterte aksjer. Startupen Futurexchange er første selskap som får teste det nye systemet, men politikerne må på banen før det kan rulles ut bredt.
I startupmiljøet er Nicoloai Prydz kanskje best kjent for en opprivende gründerkonflikt med Telenor, og deretter som forfatter av boka Startup-helvete.
På halen av den litterære realitetsorienteringen til nordmenn med en gründer i magen, har Prydz startet et nytt selskap, det femte i rekken. Shifter har tidligere omtalt Futurexchange (FXC), der kongstanken er å gjøre såkalt kompetent kapital mer tilgjengelig for startups.
Nå har selskapet landet en pilotavtale med Brønnøysundregistrene, som på sikt kan sørge for åpent tilgjengelig sanntidsinformasjon om aksjeeierskap - også i unoterte selskaper.
Med på laget er blant andre finansminister Siv Jensen og finansnestor, Pareto-gründer og ex-styreleder i Nysnø Klimainvesteringer, Widar Salbuvik, som kom inn på eiersiden i vår og jobber aktivt for Futurexchange.
– Tiden som gründer har vist meg hvor skoen trykker for selskaper som driver innovasjon. Risikoen for selskaper, gründere, dets investorer og tjenesteytere er unødvendig høy. Prosessene for kapitalinnhenting er tidkrevende og dyr. FXC er en datadrevet innsikts- og transaksjonsplattform som skal forenkle prosesser, redusere risiko og skape insentiver. Samarbeidet med Brønnøysundregistrene bidrar til løsninger som gjør nettopp det, sier Prydz.
Desentraliserte aksjebøker
Arbeidet med en desentralisert infrastruktur for aksjebøker har foregått i Brønnøysund siden 2017, blant flere andre parallelle innovasjonsprosjekter. Samarbeidet med FXC kom på plass i 2021.
Samme år ble tidligere NHST-topp Hege Yli Melhus Ask ansatt som sjef i selskapet, men hun sluttet etter uenigheter med gründer Prydz etter kun fem måneder. I dag leder Prydz selskapet.
Arbeidet har derimot ikke stoppet opp, og nå blir FXC altså det første selskapet som får teste løsningen fra Brønnøysundregistrene i et pilotprosjekt.
– Fremdriften hittil vært meget god og samarbeidet er fruktbart, sier David Norheim, avdelingsdirektør hos Registerenheten i Brønnøysund.
I praksis ser han for seg at flere såkalte fagsystemer, der FXC er et eksempel, tar i bruk løsningen, som igjen fôrer data tilbake til et register som blir oppdatert løpende - ikke ulikt slik ulike regnskapsprogrammer fungerer i dag.
– Vi ser stadig nye områder hvor vi sammen kan forenkle samhandling mellom landets bedrifter og det offentlige, og der vi både effektiviserer prosesser samt styrker mulighetene for bedre innsikt i egen og andres virksomhet, sier Norheim.
Avhengig av politikerne
Det er likevel et stykke frem til at løsningen kan rulles ut bredt. I dag sier forskriften at en aksjebok må være tilgjengelig på selskapets hovedkontor. I 2014 ble det riktignok gjort et anmodningsvedtak på Stortinget som ba regjeringen opprette et løpende oppdatert aksjonærregister.
Da var Siv Jensen finansminister. Nå sitter hun på andre siden av bordet, og promoterer det hun mener er en god løsning. Den har hun lagt frem for både finansminister Trygve Slagsvold Vedum og næringsminister Jan Christian Vestre, forteller hun, samt SV-leder Kari Elisabeth Kaski - som har vært en forkjemper for et slikt register i en årrekke.
– Jeg var finansminister i flest år i denne perioden, og har ikke levert varene. Derfor er det fint å presentere en løsning som fungerer nå, sier Jensen.
– Da vi den gang vurderte vedtaket, så vi på om vi hadde rom for å gjøre dette i trange budsjettrammer. Nå er det litt utdatert, fordi den teknologiske utviklingen gjør at du kan ha en desentralisert løsning. Nå er den der, sier hun, og ber politikerne samle seg.
– Det bør ikke være vanskelig, for det er ingen store politiske uenigheter om dette, sier hun nå.
Venter på tillatelse
Politisk behandling er en ting, men FXC har flere hindre de må forsere. I 2022 leverte selskapet en søknad om å bli verdipapirforetak til Finanstilsynet. En slik konsesjon er nødvendig for å rulle i gang hovedgeskjeften til Prydz' oppstartsselskap, nemlig kobling av investorer og selskaper på kapitaljakt.
Gründeren må sannsynligvis smøre seg med tålmodighet. Shifter har i det siste satt søkelyset på de lange ventetidene i Finanstilsynet. Advokat og partner Camilla Wollan i DLA Piper har nylig uttalt at det i mange tilfeller kan være lurere for et lite fintech-selskap å droppe egen konsesjon og heller samarbeide med en aktør som allerede har nødvendige tillatelser.
FXC har imidlertid ingen umiddelbar hastverk.
– Potensialet er stort internasjonalt og da må løsningen stå seg. Vi ønsker ikke å lage kompromisser som går på bekostning av kvalitet. Det handler om vår respekt for både finansnæringen og selskapene som skal benytte vår plattform, sier Jensen.
Bambi på isen
Jensen har vært aksjonær i FXC i om lag et halvår. Hun kom inn i en emisjon på mellom 2-3 millioner kroner tidligere i år, og har et eierskap på 2-3 prosent.
– Det er første gang jeg er aksjonær i et selskap, jeg er Bambi på isen, sier hun.
– Men jeg synes at konseptet er dødsspennende, fordi det fyller et tomrom. Du hører om startups som løper rundt og jakter investorer, men investorene jakter også gode selskaper. En digital møteplass vil være forenklende for alle. Og et dårlig case vil fortsatt få nei. Innsiktistilgangen vi tilbbyr skaper den nødvendige tilliten, mener hun.
– Gir det mersmak å være startup-investor?
– Kanskje det! Som sagt, jeg er Bambi på isen, og har verdens bratteste læringskurve. Men det er det som er så deilig med livet. Man kan lære noe nytt hele tiden.