Venstreleder og daværende kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande på sitt kontor.
Venstreleder og daværende kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande på sitt kontor.

Skei Grande vil ha mer gaming: – Det irriterer meg at spill blitt sett på som en sykdom

Den tidligere kulturministeren mener norske investorer trenger opplæring for å legge pengene i spill, og hun vil bekjempe fordommene mot bransjen.

Publisert   Sist oppdatert

Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande fikk i 2018 den posten hun ønsket seg og ga tidlig beskjed om at spillbransjen skulle løftes. Etter den dramatiske exiten til Frp denne uken, byttet Skei Grande Kulturminister-rollen med Kunnskap- og integreringsministerpost, men hun har fått utløp for sin lidenskap for spill.

I fjor høst la hun og kulturdepartementet frem en handlingsplan for spillutviklingen i Norge med navnet «Spillerom», både knyttet til spill som fritidsaktivitet og næring. Fra scenen kalte hun det «nerdenes hevn» at handlingsplanen ble til.

Blitt nedgradert

– Jeg tror kanskje det viktigste med handlingsplanen var at vi trengte et offentlig dokument som anerkjente spill som kulturuttrykk og næring.

For spill, og ikke minst spillenes rykte er noe Skei Grande er engasjert i, og det startet lenge før hun fikk kontor i Kulturdepartementets øverste etasje.

– En ting er at jeg synes spill er morsomt selv, men jeg er leder i Venstre, nerdenes parti. Mange av de som var sammen med meg i Unge Venstre var de som startet Hyperion, Norsk Forbund for Fantastiske Fritidsinteresser, og jobbet hardt for at spill skulle få den anerkjennelsen, forteller hun.

Hun har også vært fast inventar på dataspill-treffet The Gathering helt siden 2008, og etter hun tok jobben som kulturminister, har hun hvert år åpnet arrangementet.

– Det som irriterer meg er at spill er en fritidsaktivitet og et kulturuttrykk som er blitt så nedgradert at det nesten har blitt sett på som en sykdom. Det blir tegnet som avhengighet og bør behandles.

Nabolandene raste forbi

Skei Grande har selv fått smake på fordommene, da hun havnet på CNN etter å ha spilt Pokemon Go på Stortinget og fikk kallenavnet «Pokemon Go-dama». Fra scenen på fjorårets «Spill ut i verden»-konferanse uttalte Skei Grande at den eneste måten å komme på CNN som norsk statsråd er å være opptatt av spill, og at holdningene i det offentlige rom bør bekjempes.

Og Skei Grande mener fordommene ikke bare gjelder for spillere, men for hele spillbransjen. Kulturministeren var en av de som engasjerte seg offentlig da skaperne bak «My Child Lebensborn» stakk av med den gjeve Bafta-prisen i Storbritannia i fjor.

Virkes spillrapport fra desember viser at vi fremdeles henger langt bak våre naboland, både innen investeringer og ansatte i spillbransjen. Rapporten viser at den svenske spillindustrien har nærmere 8000 ansatte, mens Norge knapt når over 300.

– Sverige og Finland har rast forbi oss. Vi har noen få «huber» rundt i landet, og miljøene i Bergen og Hamar begynner å vokse. Men vi trenger å løfte hele feltet, sier Skei Grande.

Investorene har feil hode

Men til det trengs det penger. Norske spillgründere har tidligere påpekt at de føler seg misforstått av norske investorer og flere selskaper har måttet reise til Sverige for å hente kapital. Skei Grande mener norske investorer har feil innstilling.

– Vi har ikke penger i Norge som har et hode som passer for spill. Investorene har ikke skjønt spill ennå. De forstår olje og skip. Men immateriell kultur har de ikke nok kunnskap om.

Skei Grande mener næringen må bli større først, for at kompetansen i kapitalen skal kunne bygges opp.

– Med «spill ut i verden»-programmet og økt spillkompetanse i Innovasjon Norge, kan vi bygge opp bransjen, mener hun.

Mer støtte

I tillegg jobber kulturministeren for å kunne gi flere spillselskaper midler fra Norsk filminstitutt (NFI). Tall fra virkerapporten viser at spill ligger langt under andre kategorier i utdelte midler. Prosenten på tilskudd for spill har de siste fem årene ligget fast på fem prosent, blant annet dramaserier har økt fra to prosent til 14. Dette gir en økning på 50 millioner, mens spill har økt med èn million.

Skei Grande jobber for å øke denne andelen.

– Vi har lagd en opptrappingsplan for spill-kategorien i NFI-systemet, og økte den med 10 millioner i år. Men også her må man bygge kompetanse, og i det offentlige har det ikke vært mye kompetanse på spill, forteller hun. Planen er at det til sammen skal 30 nye millioner inn i spillpotten iløpet av strategiperioden.

Gaming på sagbruket

Kulturministeren mener også arbeidsgivere bør se at en solid "gaming"-bakgrunn kan være en styrke i andre jobber.

– Morgendagens jagerpiloter må ha gaming på CVen. Men ikke bare de. Selv de som sitter på et lite sagbruk på Granlien, som må bruke joysticks og har få sekunder på å bestemme seg hvordan en tømmerstokk skal kuttes for å få best inntjening, trenger spillkompetanse for å kunne ta de rette avgjørelsene. Heldigvis har selskaper som Manpower blitt flinke til å sette det som et punkt på CVen, sier hun og legger til at dette også gjelder utdanning og offentlig sektor.

– Jeg har snakket med flere av de store forlagene i Norge, og påpekt at hvis de ønsker å lage læremidler for fremtiden, må de ansette folk med spillkompetanse, forteller hun og legger til at også Innovasjon Norge trenger flere gamere.

– Skal vi bygge bransjen, må det flere gamere inn i offentlig sektor.

– Hva skal til for at vi tar igjen nabolandene. Trenger vi en så stor suksess som King?

– Nei, jeg tror ikke vi skal vente på slike giganter. Men suksessen til «My Child, Lebensborn», og prisene de har vunnet og de store titlene fra Funcom hjelper oss, sier hun og legger til at også Fortnite-suksessen har fjernet mye stigma.

– At vi hadde en norsk verdensmester i Fortnite og en millionpremie der, hjelper også. Mest av alt på foreldrene, slik at vi kan si til mødre og fedre at spill ikke er en sykdom.