skatt
Slik regner du ut exit- og formuesskatt - en guide for gründere
Planlegger du Norges-exit? Når blir risikoen ved exit-skatten for stor? Slik endres skatteregningen etter som selskapet vokser.
Publisert
Sist oppdatert
Exit-skatt på ikke-realiserte verdier har fått gründere til å skatteplanlegge de fremtidige kapitalrundene sine, og basert på offentlige ordskiftet er det mange i startup-miljøet som har spørsmål rundt skatt for tiden.
Det skyldes delvis at debatten dreier rundt to forskjellige ting, formuesskatt og utflytterskatt (exit-skatt). Formuesskatt skal betales årlig på formuesverdier, mens exit-skatt betales en gang innen 12 år etter utflyttinger på gevinster opptjent i Norge. De to må holdes separat, men de kan få innvirkning på hverandre likevel.
Her er et par eksempler på utregninger for en gründer som har suksess med selskapet sitt.
Såkorn-fasen
En gründer starter med null i formue (vi ser bort fra bolig). Eksempelselskapet er i svært tidlig fase innen utvikling av teknologi, og har kanskje noen pilotkunder.
Selskapet henter 5 millioner kroner i denne fasen og blir verdsatt til 20 millioner kroner i transaksjonen. Formuesverdien tar da utgangspunkt i 5 millioner kroner i eiendeler, siden selskapet ikke børsnotert.
I dette tilfellet er det kontanter som kommer inn på konto, eventuell gjeld trekkes fra. Hadde runden blitt gjennomført med et konvertibelt lån, som ikke nødvendigvis må konvertere til aksjer, hadde formuesverdien fortsatt tatt utgangspunkt i 0 kroner.
Exit-skatt etter såkornrunden
Exit-skatt regnes ikke på formuesverdien, men den såkalte markedsverdien. For startups i tidlig fase gir verdsettelsen ofte ikke mye mening, men det er altså den verdien som settes av investorene i transaksjonen som skal brukes i denne beregningen.
Siden gründeren fortsatt eier 75 prosent av selskapet, og kun har investert 30.000 kroner i aksjekapital, sitter hun dermed på en latent gevinst på tilnærmet 15 millioner kroner.
Serie A-fasen
Selskapet har nå fått godt med kunder og har begynt å vokse skikkelig. Nå hentes det 50 millioner fra eksterne investorer, igjen for 25 prosent av selskapet, slik at markedsverdien blir 200 millioner kroner.
Gründeren sitter nå på 56,25 prosent av aksjene.
Senere faser
Selskapet har tatt det lokale markedet med storm og er klar for å skalere kraftig i utlandet. Det henter 300 millioner kroner til 25 prosent av aksjene. Selskapets markedsverdi blir nå 1,2 milliarder kroner.
Gründeren sitter igjen med 42,19 prosent av selskapet.
Børsnotert
Selskapet blir nå børsnotert på hovedlisten på Oslo Børs (notering på Euronext Growth teller fortsatt som unotert hos skattemyndighetene. Nå blir formuesskatten skjerpet betydelig ettersom formuesverdien går fra å tilsvare tilnærmet verdien på egenkapitalen til markedsverdien.
Problematisk verdsettelse
Harald Hauge er partner i Wikborg Rein hvor han jobber med skattespørsmål.
Han mener at det viktigste er å forstå at verdsettelser av tidligfase tech-selskaper ofte er annerledes enn verdsettelser av andre selskaper. Prissettingen av aksjene når en investor skyter inn kapital er en kombinasjon av selskapets kapitalbehov og hvor mye eierskap grunderne bør beholde. Dermed kan prisen på de aksjene investor får være misvisende for selskapets markedsverdi.
– En mer treffende metode kan være å se på hva et slik selskap realistisk kan tjene i fremtiden og regne sannsynligheten for at de kommer seg helt dit gjennom utviklingsstegene. I dag tar skattemyndighetene typisk utgangspunkt i aksjeverdien ved siste emisjon, sier han.
Hauge forteller om stor interesse fra gründere.
– Vi ser en helt ny klientmasse nå. De er gjerne helt i begynnelsen av et startupløp og vurderer om de skal flytte før kapitalrundene blir for store. Jeg synes det er deprimerende.
Han tror det vil bli spennende å se hva de borgerlige partiene velger å gjøre dersom de kommer til makten etter neste valg.
– Vi får se om de kan justere på terskelverdiene rundt hvor skatten slår inn, og at man tar hensyn til senere verdifall. Men å gå over til at formuesverdien blir gjeldende som utgangsverdi, slik enkelte har foreslått, er helt utenkelig, sier han. De er som regel helt misvisende for techselskap.
