Stanford University er hjernen i Silicon Valley: Alex (20) er en av fem norske studenter der nå

PALO ALTO. Alexander Blom Tindlund (20) er en av fem nordmenn som studerer til en bachelor-grad på Stanford nå. 

– Drømmen er å bli gründer selv, eller å lede en tech-relatert virksomhet, sier han. 

Interessen for tech ble vekket på videregående da han tok fag i informatikk. Selv om han alltid var skoleflink, var han ingen koder fra barndommen av. 

Når han likevel valgte å søke på et av verdens beste læresteder for teknologi uten sekser i matte, var det delvis fordi Stanford legger stor vekt på personlige egenskaper når de velger hvem som skal tas opp. Søkere må skrive en rekke essayer som kan bli utslagsgivende for om en blir tatt opp eller ikke. Tindlund forteller at han brukte et par uker på å fulløre de 10 stilene. 

– Man skal også ha litt flaks for å komme gjennom nåløyet. Det er utrolig mange flinke som ikke kommer inn, sier han ydmykt.

Man skal ha dype lommer også, skolepengene ligger på 62.000 dollar per år. 

Shifter møter den startup-interesserte studenten midt på The Quad, plassen foran universitetets egen kirke med utsikt til utkikkstårnet. I sekken har han en Remarkable, visstnok «super til skoleabeidet», og til sommeren skal han jobbe som utvikler i den norske startupen ComplAi. 

Silicon Valleys hjerte og hjerne

Palo Alto er kjent som fødestedet til Silicon Valley. Her finner man for eksempel fortsatt garasjen hvor Stanford-studentene Hewlett og Packard startet selskapet HP i 1938 og hvor det er satt opp en liten minneplakett for begivenheten. 

I Silicon Valley går det tre hovedårer sørover fra San Francisco i retning San José. Området er frodig og man trenger ikke bruke mye fantasi på å se for seg de historiske aprikosfarmene i landskapet, selv om det i dag ofte er helt ordinære næringsbygg i glass og metall som ligger langs veien.

Etter omlag 40 minutters kjøring kommer man til lille Palo Alto, en slags Kardemommeby for folk i Patagoniavest. Like ved ligger Menlo Park hvor mange av de største venturefondene holder hus, og stort sett i samme gate, Sand Hill Road.

Som et ruvende sentrum for alt dette ligger Stanford University. Universitetsområdet er nærmest usynlig fra veiene da det er omkranset av skog og høytvoksende gress.

Lærestedet regnes som ett av de absolutt beste i verden på en rekke kåringer. Men i motsetning til Cambridge og Oxford som kan trekke historien tilbake over 900 år, ble Stanford etablert helt på tampen av 1800-tallet av jernbanemannen Leland Stanford og hans kone Jane Stanford. Selve universitetsområdet var opprinnelig Stanfords personlige ranch, beleilig plassert langs jernbanelinjen, og kalles i dag fortsatt «The Farm» av lokale.

Startupkulturen florerer

Alexander mener startupkulturen gjennomsyrer hele læringsmiljøet på Stanford. Han viser frem campus-området hvor bygningene har navn etter store donorer som Microsoft-gründer Bill Gates og Nvidia-gründer Yen-Hsun (Jensen) Huang eller søkkrike ventureinvestorer. Flere av dagens studenter har også nært slektskap til noen av de aller største profilene innen tech i dag. 

Idéen om at flere minoritetsgrupper i større grad må tas på alvor og inkluderes i resten av samfunnet, enten de er basert på rase, kjønn eller seksuell orientering, blir ofte omtalt som «woke». Den politiske bevegelsen står særlig sterkt på liberale læresteder i USA, og da gjerne blant studenter innen humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. De siste årene har woke-bevegelsen blitt knyttet til både kansellering av professorer til oppgjør med historiske figurer med en tilknytning til lærestedet. 

Alexander forteller at heller ikke «tekniske» Stanford har vært helt skånet for woke-politikk. Blant annet ble det foreslått en liste med ord som det ikke skulle være tillatt å bruke på universitetet. 

– Jeg vil ikke si det preger dagene, men det var et lite kultursjokk i starten. Da jeg først kom hit og skulle presentere meg, var det forventet at jeg skulle si mitt foretrukne pronomen samtidig med navnet, sier han.

Idrett er også en sentral del av college-kulturen. Tindlund er en kapabel roer og ble rekruttert inn på rolaget på skolen. Faktisk ble han forsøkt rekruttert av flere andre eliteskoler også. Dessverre måtte han gi seg etter det første året på grunn av en ryggskade. 

AI brukes - men ikke til programmering

Kunstig intelligens er naturlig nok et sentralt tema blant studentene.

– Det er veldig mye prat om det her, hva det kan brukes til og hvordan fremtiden kommer til å se ut med AI. 

Alexander har selv planer om å begynne på AI-linjen. Men først skal han gjennomføre et halvt års utveksling på Oxford for å ta filosofi. 

– Det fine med amerikanske læresteder, såkalte «liberal arts colleges», er at de er veldig åpne for at man sporer av litt og forfølger muligheter for å ta noe som man finner intellektuelt interessant. Man blir tvunget til å tenke bredt og bli bedre kjent med seg selv. Med den nye æraen med AI-teknologi er det også lett å se at filosififaget kan være fordelaktig.

Han har brukt mye tid på å bli «teknisk robust», altså i stand til å bruke kodespråk som Python og C++ aktivt til problemløsning. Som eksempel på hva klassen driver med nevner han utvikling av «heap allocators», en del av et datasystem som håndterer tildeling og frigjøring av minne på computeren. 

– Vi bygger ulike ting, ikke hardware, men ganske heftige programmer, sier han.

Andre ting på læreplanen er differensialligninger, sannsynlighetsberegning innen informatikk og «information science», et teorifag om hvordan informasjon oppstår, organiseres og brukes.

– Hvordan ser skolen på bruk av AI i studiene ellers? 

– Det er veldig strengt med bruken av ChatGPT i innleveringer, spesielt i programmering. Det skal ikke være en linje skrevet av AI, og dette sjekker professorene nøye med plagiatalgoritmer. I tillegg må vi avlegge en æreskodeks - en «honor code» - om ikke å jukse.

Ellers står han fritt til å bruke AI til å faktisk lære seg ting. 

– AI er faktisk ganske nyttig til å forklare matematiske konsepter. 

– Hva skal du gjøre etter studiene? Reiser du hjem til Norge?

– Det er et spørsmål jeg ofte stiller meg selv. Karrieremulighetene her er større, men jeg er svært knyttet til Norge. Heldigvis har jeg muligheten til å velge når den tiden kommer, og holder alle alternativer åpne. Vi får sjå

Mange suksessgründere har evnen til å se hva menneskene rundt seg kan få til. Lasse har gjort det til en metode

Seriegründer Lasse Andresen om nettverksbygging, egen metode, amerikansk arbeidskultur, norsk skatt og Indykites første megakunder.