Kimberly Larsen

Gründer og administrerende direktør i Indyriot

Fra bank- og skattetjenester til nyheter, shopping, underholdning og sosiale interaksjoner: Alt er i ferd med å flyttes fra fysisk først til digital først.

Til og med demokratiet er i økende grad knyttet til vår online tilstedeværelse. Med andre ord: Å unngå den digitale verdenen er ikke lenger et reelt alternativ.

Ulempen er at alle de store nettjenestene eies av selskaper som gang på gang viser oss at de verdsetter profitt fremfor samfunnets beste, utnytter brukerne sine for verdifulle data. Dette resulterer i skade på samfunnet og demokratiet underveis.

Dette er jo ikke nytt, men slik det fremstår i dag, har vi to alternativer: Bruk de eksisterende plattformene og aksepter å bli utnyttet. Eller prøv å unngå dem, og aksepter at du vil bli utelatt og ekskludert fra mange av fordelene og bekvemmelighetene i den digitale verden.

«Alle fikk med seg den russiske skandalen på Slush, men her er 7 ting du også bør vite fra Europas viktigste pitchekonkurranse»

Det sosiale mennesket

Selv om verden har endret seg raskt i løpet av de siste tiårene, gjenstår noen universelle sannheter.

Vi hører sammen. Vi trenger hverandre. Vi klarer det ikke alene.

Disse utsagnene kan høres utrolig selvsagte ut. Men det er faktisk biologiske fakta. Tilhørighet er en grunnleggende del av det å være menneske: Vi trenger hverandre, og dette behovet er programmert i oss.

De første menneskene overlevde gjennom tilknytning til andre de kunne stole på og samarbeide med. De var sammensveisede grupper av jegere, samlere og storfamilier som utfylte hverandre. Sammen sørget de for overlevelse gjennom vintre og somre ved å dele jaktmarker, kunnskap om jordbruk, hvordan beskytte seg mot rovdyr og deres felles historie. Små grupper vokste seg større og ble til samfunn. Samfunn ble sivilisasjoner.

Teknologi

Gjennom historien har fremskritt innen teknologi – fra språk, skrift og valuta til masseproduksjon, elektrisitet og kunstgjødsel – gjort det mulig for samfunn å vokse seg stadig større og stadig mer komplekse.

Men de siste fremskrittene innen digital teknologi har endret spillereglene på nye og dyptgripende måter – den mest åpenbare er det nevnte skiftet fra fysisk først til digital først. Det at vi nå kan arbeide fra nærmest hvor som helst og gradvis utfasing av kontanter er bare to eksempler.

I denne nye verdenen må vi lære mange ting på nytt. Vi gjenoppbygger samfunnet og måten lokalsamfunn fungerer og kommuniserer på.

På noen måter har vi kommet godt i gang: Det har aldri vært enklere å holde kontakten med venner, familie, de du møtte på studier eller reiser utenlands.

Internett og sosiale medier har gjort det mulig å oppdage en verden av mennesker med de samme sære lidenskapene og interessene som våre egne – Vi kan finne likesinnede, koble sammen og samhandle på måter som tidligere var utenkelige.

Men for øyeblikket kommer imidlertid alt dette til en veldig høy pris.

Seriegründeren henter 70 millioner kroner til teknologi som skal gi deg tilbake kontrollen over egne data

Et stort mén

For denne tilgangen må du – dessverre – selge deg ut. Bokstavelig talt.

Ikke bare ved å gi bort vanvittige mengder av dine personlige data, men ved å la store teknologiselskaper selge dem videre til høystbydende – samtidig som de styrer din online-tilværelse i den retningen de ønsker.

Sagt på en annen måte: De store internasjonale plattformene gir med én hånd og tar tilbake med den andre. Og det gjør de i fullt monn.

For selv om digitaliseringen av samfunnet har åpnet opp for enormt spennende muligheter og innovasjon, har farten og omfanget av dette skiftet gjort oss sårbare på nye og uforutsigbare måter.

For hvert tilsynelatende frie valg du får i nettsamfunnene, jo dypere vil du finne deg selv i en selvforsterkende loop langt utenfor din kontroll, der regnestykket er omtrent som følger: Penger + teknologi = makt.

Enten du er del av en arbeidsplass, et politisk parti, en K-Pop-fanklubb, eller et hemmelig underjordisk rave-samfunn – er sjansene store for at mye av kommunikasjonen og interaksjonen foregår online.

Overvåkning

Flere og flere av oss våkner nå opp til det faktum at vi nesten ikke har noe eierskap eller kontroll over vår egen tilstedeværelse i disse digitale sfærene.

Ville du vært OK med å invitere fremmede hjem til huset ditt og få dem til å lytte til dine private samtaler? Faktisk tillater vi mye mer enn det akkurat nå – i tillegg lar vi også disse fremmede registrere alt vi sier og gjør for fremtidig referanse.

Mange mener at noen av appene deres bokstavelig talt lytter til samtalene deres. De personlig tilpassede annonsene er nemlig så gode at avlytting ser ut til å være den eneste plausible forklaringen. Men det triste er at det trenger de ikke.

Summen av interaksjonene dine med den digitale verden sier mer om deg enn hva du noen gang har sagt høyt til venner og familie.

Den unike kombinasjonen av tingene du gir din oppmerksomhet, genererer data som strømmer inn i plattformens profil om deg, og utdyper det mer og mer, helt til de vet ting om deg som til og med du selv ikke er bevisst klar over.

Alt dette påvirker deg ikke bare på et vagt, samfunnsmessig nivå. Det gjennomsyrer alle små og store samfunn du er en del av.

I økende grad er det den digitale versjonen av oss som virkelig betyr noe.

Skal du for eksempel søke visum til USA, må du allerede nå registrere dine sosiale medier så de kan skannes for å identifisere potensielle trusler mot nasjonal sikkerhet.

Heldigvis er det noen krefter som forsøker å gjøre noe med dette, for eksempel Forbrukerrådet som har bedt om et forbud mot det de kaller overvåkingsbasert annonsering. I tillegg har du EUs mange initiativer for å verne om innbyggernes privatliv.

Ingrid Ødegaard går fra Whereby til Indyriot: «Riktig å slippe taket»

Muligheten til å logge av

Så hvorfor ikke bare hoppe av hele greia? Årsakene stikker mye dypere enn generell FOMO. I tillegg til de rent praktiske utfordringene nevnt tidligere, er vi som mennesker helt avhengig av tilhørighet i vår søken etter mening, identitet og felles verdier.

Hvor står vi da?

Nå ønsker flere og flere å ta tilbake kontrollen og eierskap til sine egne data, men i altfor lang tid har de fleste enkeltpersoner, myndigheter og virksomheter vært ukritiske brukere av sosiale medier og digital infrastruktur.

Dette er selvsagt ikke akseptabelt lenger. Det bør ligge et enormt etisk ansvar hos de som gjennom tjenestene de leverer påvirker enkeltmennesker til å benytte teknologi.

Denne teknologien må følge de lover og retningslinjer som gjelder for Norge.

Vi må alle aktivt velge å bevisstgjøre oss måten vi lever på nett, og hvordan vi kombinerer våre online og offline liv på en tryggere og mer verdifull måte. Og vi må kunne føle oss trygge på at de tjenestene vi bruker i det daglige har vårt beste på agendaen.

Alle selskaper, nettverk og organisasjoner er nødt å forberede seg på en tid hvor deres kunder, medlemmer og sluttbrukere må kunne kreve total innsikt i og kontroll over hvordan deres data brukes og beskyttes, hvor det prosesseres og hvor det oppbevares.

Som gründer og daglig leder i et selskap som jobber med nettopp dette, er jeg sjokkert over hvor slepphendt mange forholder seg til dette. I tillegg til vårt produkt finnes det i dag en mengde tjenester som kan gi deg mange av verktøyene du er vant til fra sosiale plattformer i dag, men med mer respekt for enkeltmenneskene som bruker det.

Det kan være lett å bli fanget av løftet om rask vekst og suksess som følger med å ta i bruk “legacy” sosiale medier. Men her er også startups nødt å vurdere implikasjonene ved det å se bort fra sluttbrukerdata, personvern og etikk som raske måter å komme videre på. Det er tydelig at tidene endrer seg, og disse satsingene vil ikke være vinnere i fremtiden; denne statusen vil i stedet ligge hos bedrifter som prioriterer effektiv praksis som holder brukere trygge mot datamisbruk. Her har også investorer en viktig rolle å spille i denne overgangen - ved å allokere ressursene sine til de som kan bidra til å drive dette oppdraget fremover.

Megatrender viser oss at disse hensynene bare vil bli enda viktigere over tid, noe som betyr at startups må være klar over at de vil tape stort ved å ofre etiske valg i jakten på kortsiktig gevinst.

Vi bør kunne kreve at alt fra statseide selskaper til morgendagens tjenesteleverandører velger teknologi som beskytter oss, eller i det aller minste ikke utnytter oss.

Uten frykt for hvem som kan høre på.