Stiller spørsmål ved Skattefunn-ordningen etter avslag

Det ble levert 2730 søknader om såkalt «skattefradrag for forskning og utvikling i et nyskapende næringsliv», eller Skattefunn, innen fristen som garanterer saksbehandling i år.

Virkemiddelet er blant de mest brukte blant norske oppstarts- og vekstselskaper.

Nå reagerer flere av disse på avslag, og det som oppleves som en spesielt streng prosess i år. Shifter har fått henvendelser fra flere gründere i tidlig fase, som var sikre på å få tilslag, men ble skuffet.

Snittlønn, bonus og pensjon i 40 forskjellige startups

Få ønsket derimot å stå frem, blant annet i frykt for konsekvenser ved senere søknader til virkemiddelapparatet.

Geir Førre: Kan se ut som om spillereglene har endret seg

Shifter har tatt kontakt med investor Geir Førre, en av de som tidligere har nytt godt av Skattefunn ved å ha hatt mange høyteknologi-selskaper i sin portefølje, blant annet selskaper som Airthings, Disruptive Technologies, Zivid, med flere.

– Har du merket noe til at det er blitt strammet inn hos Forskningsrådet når det gjelder denne ordningen?

– Godt spørsmål. Vi har for første gang erfart at to av våre hightech-selskaper ikke har fått gjennom sine skattefunnsøknader nå i år, iallfall ikke i første omgang. Vi undrer oss over om noe har skjedd, og om ordningen er strammet inn, eller om det er andre grunner til at det kan se ut som om spillereglene har endret seg. Jeg er nysgjerrig på det selv, fordi Skattefunn er den aller, aller viktigste offentlige støtteordningen for små og mellomstore kunnskapsbedrifter.

– Hvordan vil dette eventuelt påvirke dere?

– Det er for tidlig å si. Vi vet jo ikke om dette er tilfeldigheter eller om det er systematisk. Dersom dette betyr at lista ligger høyere for å få Skattefunn-midler, betyr det iallfall at bedriftene må gjøre en større innsats med søknadene.

– Det virker veldig vilkårlig. De fleste portføljeselskapene har fått gjennom sine søknader. Noen har fått avslag, men vi ser ikke noe mønster i det.

– Er du bekymret for hvordan dette kan ramme den norske omstillingen til en mindre oljeavhengig økonomi?

– Ja, og iallfall for nye selskaper og initiativer. Jeg tror det siste denne bransjen trenger nå, med økende kapitaltørke, er eventuelle innstramminger i Skattefunn-ordningen. Det ville vært svært uheldig.

Fikk avslag - ble enhjørning

En annen som er misfornøyd med Skattefunn-ordningen, er Gelato-topp Pål T. Næss. Han har tidligere vært gründersjef i Innovasjon Norge, og besitter solid kunnskap om søknader til virkemiddelapparatet.

Selskapet hans søkte sist Skattefunn i 2019, året etter at det hentet 20 millioner dollar for å bli «trykkeribransjens Airbnb».  Ifølge han fikk selskapet, som nå har enhjørningstatus, avslag fordi selskapet var over i en driftsfase. Siden har han ikke prioritert å bruke tid på søknader, og ønsker ikke å bruke penger på konsulenter til å skrive dem for seg. 

– Hele ordningen bør ses på. Hvem er det som får, hvor mye går til konsulenter for å skrive søknaden, og hvor mye arbeid ligger det bak de pengene? Det er en enorm ordning, og det kan være verdt å se på den.

– Hva legger du i det?

– Å vurdere om det er riktig måte å fordele disse pengene. Ja, det er en rettighetsbasert ordning som gjør at alle som driver med utvikling skal få den, men jeg vet bare at vi ikke fikk fordi de mente at vi var kommet i en driftsfase. Du har veldig små sjanser for å klare å endre på den vurderingen. Du kan klage, men jeg vet ikke om det noen gang har gått gjennom. Vi fikk aldri snakke med rådgiveren om vår søknad, sier han.

De er Norges 26 største engleinvestorer - dette investerer de i nå

– Målet for alle må jo være at man hele tiden videreutvikler et selskap som allerede er i drift og har inntekter. Det må være hele poenget.

Forskningsrådet: Ingen endring

Antallet søknader som har kommet inn i år er 15 prosent høyere enn i fjor, og på nivå med 2021.

Forskningsrådet avviser overfor Shifter at de har endret saksbehandlingspraksis. I en epost skriver de at det er for tidlig å gå ut med tall på hvor mange som har blitt godkjent hittil i år, men legger til at det ikke er noe som «tilsier at andelen er spesielt mye høyere eller lavere enn tidligere.»

Forskningsrådet opplyser også at de ikke har holdt seg med en egen enhet som jobber med Skattefunn på flere år.

«Vi bruker saksbehandlere fra bredden av fagenhetene i Forskningsrådet,» skrives det.

I fjor ble det kjent at Forskningsrådet måtte kutte opptil 100 årsverk, og tillitsvalgte uttalte i den sammenheng til Khrono at de fryktet økt saksbehandlingstid.